Forstå datoene: Fem vanlige feil du bør unngå

Forstå datoene: Fem vanlige feil du bør unngå

Dette innlegget er skrevet av Laurence Harris, sjef for genealogi hos MyHeritage UK

Det er viktig å notere seg nøkkelhendelser i livene til våre forfedre, inkludert datoen hendelsen oppstod.

Vanligvis vil vi kunne finne flere kilder som indikerer datoen for en hendelse. For eksempel kan datoen for dødsfall indikeres på en dødsattest, en gravstein, en nekrolog fra en avis og i dokumentasjon fra et dødsboskifte. Men disse datoene vil være dokumentert ut fra den gjeldende kalenderen, offentlige prosedyrer fra den tiden og det geografiske plasseringen hvor hendelsen fant sted. Dette kan avvike fra den kalenderen og de prosedyrene som dagens slektsforsker er kjent med.

Å ikke ta høyde for den opprinnelige konteksten rundt en hendelse eller et dokument, kan føre til feiltolking og misforståelser ifht når hendelsen faktisk fant sted.

Her er fem av de vanligste feilene som oppstår når man tolker datoer, samt forslag til hvordan disse feilene kan unngås eller rettes opp.

1. Blande amerikanske og europeiske datoformater

”Elizabeth Green var født 12.11.1904.” Slektsforskere i USA vil trolig lese denne datoen som 11. desember 1904, mens de europeiske slektsforskerne antagelig vil lese den som 12. november 1904. Bare én dato er korrekt! Det originale dokumentet, og hvor en påfølgende transkribering foregikk, vil hjelpe oss å avgjøre om dette var en desember-, eller novemberfødsel. Se etter andre datoer i samme dokument for å se hvordan de datoene er skrevet. Hvis du for eksempel ser datoen 7.13.1925 må ’13’ referere til dagsnummeret ettersom vi ikke har mer enn 12 måneder, og du kan dra slutningen at det amerikanske datoformatet har vært brukt. Altså ble Elizabeth Green født 11. desember 1904. Dersom du på den annen side ser datoen 13.7.1925, kan du anta at det første nummeret i datoen refererer til en dag og konkludere med at Elizabeth Green ble født 12. november 1904.

For å unngå forvirring når du dokumenterer datoer i familietreet ditt, er det best å skrive måneden med bokstaver eller forkortelser (som f.eks. ’nov’ for ’november’), i stedet for med tall (som f.eks. ’11’ for ’november’)

2. Å ikke gjenkjenne, og å konvertere, julianske datoer til gregorianske datoer

Den gregorianske kalenderen ble først introdusert av pave Gregor XIII i Venezia i 1582 og erstattet den gamle julianske kalenderen. Den nye kalenderen endret måten skuddårsdager ble regnet ut, og la til flere dager for at lengden på et gjennomsnittlig kalenderår ble likere lengden på et sol-år. Dette sikret at kristne høytider ble feiret på riktig tid av året.

MEN: de forskjellige landene byttet fra juliansk til gregoriansk kalender på forskjellig tid. Frankrike, Spania og Portugal var tidlig ute og byttet allerede i 1582. De fleste protestantiske landene aksepterte imidlertid ikke den gregorianske kalenderen før på 1700-tallet, som for eksempel Storbritannia og dets kolonier i 1752. Noen land, som Russland, byttet ikke før i 1918.

” I dag, 7. juli, 1903, ble det inngått ekteskap mellom Szmelka Kurland(…) og Sura Rozenbaum(…)” Dette er et utdrag fra en vigselsattest fra byen Miechow i Polen. I følge den lokale kalenderen fant giftemålet sted 7. juli, 1903. Men for å tolke dette skikkelig, må vi forstå at Miechow lå i Kielce-provinsen i det russiske riket på den tiden, og at Russland fremdeles benyttet den julianske kalenderen. Det finnes flere verktøy på nettet som konverterer datoer fra den julianske til den gregorianske kalenderen. Dette gir oss den riktige gregorianske datoen, som de fleste andre land benyttet i 1903, og det er 20. juli, 1903 – altså 13 dager senere.

Har du forfedre i ditt tre fra ulike steder og tidsperioder? I så fall anbefaler vi at du konsekvent benytter den gregorianske datoen for ikke å skape forvirring i forhold til resten av treet, men at du også sørger for å notere den opprinnelige, julianske datoen.

En annen vanlig feil i forståelsen av den julianske kalenderen er å anta at den første dagen i det nye året var 1. januar. Ofte var det ikke slik. For eksempel i perioden 1155-1751, startet året i England og kolonistatene den 25. mars! Så, dagen etter 31. desember 1749, var i England 1. januar, 1749. Og dagen etter 24. mars 1749, var 25. mars 1750.

Dette illustreres av en liste over begravelser fra 1749 i Norwich. Nedtegnelsene ble gjort fortløpende og viser begravelsen til Anne, James Goodbodys kone, den 27. november 1749, før begravelsen til Bridget Howman, den 12. januar 1749.

Datoer mellom 1. januar og 24. mars ble noen ganger skrevet som ”doble datoer”, som for eksempel 17. februar, 1745/6 (hvor 1745 er det julianske året). Noen slektsforskere foretrekker å skrive julianske datoer i dette dobbeltformatet.

3. Misforstå datoer fra andre spesielle/religiøse kalendere

Opp gjennom tidene, og på forskjellige steder, har mange ulike kalendre vært brukt, i tillegg til den julianske og gregorianske.

For eksempel ble den franske revolusjonskalenderen brukt i Frankrike fra sent 1793 frem til 1805. Ett av formålene med denne kalenderen var å fjerne religiøs innflytelse fra kalenderen. Hver uke hadde ti dager, der den tiende dagen i hver uke var en dag for hvile og festligheter som skulle erstatte sabbaten. Hver måned bestod av tre uker og det var tolv måneder i ett år. I tillegg ble det lagt til fem eller seks ekstra dager for feiring og fest på slutten av hvert år, som var mot slutten av september. De ekstra dagene ble lagt til for å sørge for at året ble 365 eller 366 dager langt. Igjen er kontekst viktig: Hvis du har et fransk dokument fra denne tiden er det viktig å konvertere datoen fra den franske revolusjonskalenderen til en gregoriansk dato, for å gjøre det lettere å forstå. Heldigvis finnes det mange konverteringsverktøy, inkludert ett i MyHeritages programvare, Family Tree Builder.

Enkelte religioner har også sine egne kalendere. Den islamske eller muslimske kalenderen er en måne-basert kalender på 12 måneder som består av 29 eller 30 dager, totalt 354 dager. I motsetning til mange andre kalendere gjøres det ingen forsøk på å holde høytider og feiringer til samme sesong hvert år. Muslimske datoer oppstår derfor konsekvent ca 11 dager tidligere enn forrige år, i alle gregorianske kalendere.

Den hebraiske eller jødiske kalenderen er en kombinert måne- og solkalender. Månedene er måne-baserte og har 29 eller 30 dager hver. Men i motsetning til den muslimske kalenderen settes det inn en skuddårsmåned hvert andre eller tredje år, slik at jødiske feiringer faller på samme sesong hvert år. Det er vikitg å huske at hver hebraiske kalenderdag starter når det blir mørkt og varer i ca 24 timer. Så, dersom en hendelse finner sted i løpet av kvelden blir det dokumentert med den hebraiske datoen for den neste dagen.

 

I den hebraiske teksten på gravsteinen over står det ”Her ligger den respekterte Iser, sønn av (Mr.) Tzemach, død på den første dagen i uken [søndag] 13 Siván i året [5]684.” Den hebraiske datoen konverteres til den gregorianske datoen 15. juni 1924, ved hjelp av konverteringsverktøyet i Family Tree Builder, eller andre datokonvertere på nett.

 

4. Blande en hendelses dato med datoen den ble registrert

Hendelser blir ofte offisielt registrert etter datoen den faktisk fant sted. I England er det f.eks. slik at en fødsel skal registreres i løpet av  de første seks ukene etter fødselen fant sted. I tillegg ble arkivene for engelske fødsler i 1837-1983 organisert etter kvartaler (se under).

Den registrerte fødselen for HARRIS, Kevin M., står oppført i registeret for januar, februar og mars 1954. Dette kan referere til en fødsel som fant sted i løpet av de siste seks ukene i 1953 (og muligens enda tidligere, dersom registreringen ikke ble gjort i løpet av den normale 6-ukersperioden). Basert på denne oppføringen fra 1954, vil det være en tabbe å konkludere med at fødselen fant sted i 1954. Én måte å få bekreftet den korrekte datoen er å bestille en kopi av den faktiske fødselsattesten, som vil vise den eksakte datoen for fødselen.

5. Anta at datoene i et dokument er nøyaktig registrert.

Dokumenter kan inneholde datofeil av en mengde årsaker. Det kan være feil dersom den som oppga informasjonen aldri visste den faktiske datoen, eller de ikke kan huske nøyaktig når hendelsen fant sted. I en slik situasjon kan den som oppga informasjonen ha gjettet eller anslått datoen, særlig dersom de ikke selv var tilstede da det skjedde. Dette skjer jevnlig i dødsattester når den avdødes fødselsdato avkreves og informanten bare kjenner en omtrentlig alder.

Når man oppga informasjon kunne det finnes grunner til å forfalske datoen med vilje. Dersom en person ønsket å gifte seg, mot foreldrenes ønske, men enda ikke var gammel nok, kan vedkommende ha ønsket å oppgi falsk informasjon om alder eller fødselsdato.

Feil oppstod også jevnlig på grunn av at noen har hørt feil eller misforstått. Følgelig bør et dokuments datoer og aldre ideelt sett kryssjekkes mot andre uavhengige kilder med samme data.

Oppsummering

  • Se alltid på den opprinnelige konteksten rundt hendelsen og, ideelt sett, på dokumentet hvor det først ble registrert, for å unngå feil i forståelsen av når hendelsen faktisk fant sted.
  • For ekstra bekreftelse, spesielt når det kan finnes tvil om nøyaktigheten eller tolkningen av informasjonen, prøv å alltid finne én eller flere tilleggskilder som kan bekrefte den samme hendelsen.
  • Når du skriver datoer i dine egne dokumenter – dersom du standardiserer alle datoer til én moderne kalender/standard – husk å alltid notere endringer du har gjort i forhold til hvordan datoen var skrevet i originaldokumentet. Hvis mulig, bør du også inkludere et bilde av den originale teksten. Dette er lett å gjøre når du legger til fakta i ditt eget MyHeritage slektstre.

Har du støtt på noen utfordringer i tolkningen av datoer? Har du andre tips eller tabber man bør unngå? Fortell oss i kommentarfeltet!

Kommentarer

E-postadressen holdes privat og vises ikke.

  • Britt Figenschau

    februar 15, 2015

    Takk, dette er en klar og tydelig instruks om datoer og kulturer.
    Mvh
    Britt Figenschau

    • Trine

      mars 3, 2015

      Tusen takk skal du ha, Britt! Det er mange feller å gå i, så det gjelder å holde tunga rett i munnen 🙂
      -Trine

  • Britt Figenschau

    februar 15, 2015

    PS
    Sverige var også sent ute med å godkjenne den gregorianske kalender, men jeg har fått forsikring om at det bare er et relativt kort tidsrom som blir forskjøvet. Forøvrig bruker jeg ofte Bauers kalender. Den ligger på internett.

    • Trine

      mars 3, 2015

      Smart! Det skal vi huske på!

  • Reidunn Amundsen

    mars 18, 2015

    Tusen takk -Efter å ha lest dette, går jeg ut ifra at det hele blir lettere. Er helt ny i gamet.

    • Trine

      april 7, 2015

      Det er mange feller å falle i når det kommer til datoer, men det aller viktigste er å ha gode kildehenvisninger. Om kildene er godt dokumenter, er det i alle fall lettere å finne ut av feilen dersom du skulle være så uheldig å havne i en av fellene som er nevnt ovenfor. Lykke til med slektsforskningen din!