Jeg skriver også under på Alt som er nevnt her. For meg har det vært viktig å organisere, finpusseet en meget stor mengde material og jeg har fortsatt sååååå mye å lære.
Det viktigste er vel å kunne velge hva som er viktig informasjon og hvordan den skal fremlegges, men nå er jeg bitt av basillen og det er ingen vei tilbake……
Hva som kreves for utfordrende søk og givende funn?
Når et nytt år begynner og tilbyr oss en ny start på vår slektsforskning ved bruk av alle tilgjengelige ressurser blir vi påminnet om at slektsforskere trenger ferdigheter, i følge MyHeritage sin slektsforskningsrådgiver i USA Schelly Talalay Dardashti. Vi kan allerede ha disse ferdighetene, men mer sannsynlig lærer vi dem gjennom arbeidet!
Slektsforskere er merkelige skapninger.
Vi lever for de døde eller de savnede. Vi ferierer praktisk talt på kirkegårder – hvis vi kan finne ut hvor slekninger er begravet. vi håper på en-gang-i-livet spenningen ved å besøke “gamlelandet», forfedrenes byer og landsbyer, hvor de nå måtte være.
Vi nyter å forbedre etterforskningsferdighetene våre, lignende de som benyttes av detektiver, advokater og politiet, mens vi pusler sammen de mest kompliserte puslespill, analyserer og dissekerer ledetråder, teorier, historier.
Vi lærer å analysere som psykologer, som historikere, og å lese kart. Våre kommunikasjonsferdigheter begynner å konkurrere med de til terapeuter og psykiatere. Av nødvendighet, blir vi kryptografer og grafologer for å dechifrere uleselige dokumenter, signaturer, feilstavinger.
Vi blir forfattere, finpusser jaktinstinktet til reporteren og sniffer ut skup, og beste-sendetids-intervjuere. Vi lærer oss selv å lese andre alfabet og bit for bit, lærer det grunnleggende vokabular for slektsforskning på andre språk, blir lingvister. I det minste lærer vi mer enn vi startet med.
Tvunget til å organisere omfangsrikt materiale, oppnår vi en mastergrad «i flere ting», en PhD i “stablet høyere og dypere,” og en grad i bibliotekarskap på vår fritid (ha!). Vi studerer designet av både historiske kostymer og interiør i rom for å bidra til å datere våre gamle bilder.
Til slutt er vi tvunget til å bli arkitekter og byggherrer for å løse lagringsproblemet for våre rapporter, artikler, bøker, bilder, etc., etter å ha vokst ut av vårt kjøkken og spisestuebord og alle andre horisontale overflater i våre hjem.
Og vi har ennå ikke nevnt den kontinuerlige teknologiske revolusjonen innen slektsforskning – som kan være mer problematisk for den som utfordres teknisk, inkludert datamaskiner, internett, skannere, digitalt ditt og datt! Heldigvis, online ressurser – slik som de på MyHeritage – gjør det enklere for oss å finne familie og registreringer.
Til tross for denne vanskelige arbeidsbelastningen vet jeg ikke om en slektsforsker, amatør eller profesjonell, som ville gitt opp de ofte utfordrende og mest givende resultater av et komplisert søk.
For å sitere en amerikansk annonsekampanje fra lang tid tilbake: “Forsøk det, du vil like det!”
Hvilke ferdigheter har du tilegnet deg gjennom ditt arbeid med slektsforkning?
Har du lært et nytt språk, eller å dechifrere et nytt alfabet?
Hvilke av ferdighetene nevnt ovenfor var mest nyttige i din slektsforskning?
Vi vil gjerne vite, så del dem i kommentarene nedenfor.
Vidar Bjørkaa
april 29, 2014
Dette er nesten så jeg kunne ha skrevet … , i alle fall skriver jeg under på dette.
Mitt svar kunne da bli at: «Alle disse ferdighetene, hver for seg og til sammen, er så nyttige og etter hvert nødvendige for å bli en habil slektsgransker, at å skille ut hva som har vært mest nyttig er en større utfordring enn selve slektsgranskingen.»
Skritt for skritt gjennom mange år gjør at det i grunnen aldri tar slutt å utvikle seg. Derfor er dette noe alle kan drive med, «på sitt eget nivå», så lenge de ønsker. Og er du først bitt av basillen blir det vanskelig å la være.