Denne julen er det 100 år siden den berømte våpenhvilen under 1. verdenskrig.
Etter en tøff vinter med kriging mellom tyskerne og de allierte oppstod det en utbredt, men uoffisiell våpenhvile i uken inn mot jul – og i selve høytiden. Tyske og britiske soldater begynte å utveksle julehilsener og synge sanger for hverandre fra skyttergravene. Det var til og med tilfeller hvor soldater gikk over til motstanderens side for å snakke med sine fiender og utveksle gaver.
På julaften og 1. Juledag ble alle ulikheter lagt til side i noen timer. Mange av soldatene – fra begge sider – dro inn i ”Ingenmannsland”, hvor de utvekslet mat og suvenirer, og sang julesanger sammen.
Det sies at ved daggry 1. Juledag, kom tyske soldater ut av skyttergravene og gikk mot de allierte mens de ropte ”Merry Christmas”. De allierte var usikre til å begynne med, fordi de tenkte det kunne være en felle, men da de så at tyskerne var ubevæpnet klatret de også ut av skyttergravene og tok sine fiender i hånden.
Den kommende forfatteren Henry Williamson, som da var en 19 år gammel menig i London Rifle Brigade, skrev til sin mor 2. Juledag:
”Kjære mor,
Jeg skriver til deg fra skyttergravene. Klokken er 11 på formiddagen. Ved siden av meg er et koksbål, rett overfor meg en ’utgravning’ (våt) med halm i. Bakken er sølete i selve skyttergraven, men frossen overalt ellers. I munnen min har jeg en pipe som er en gave fra Prinsesse Mary. I pipen er det tobakk. Selvfølgelig, sier du. Men vent. I pipen er tysk tobakk. Haha, sier du, fra en fange eller funnet i en overvunnet skyttergrav. Nei, kjære deg! Fra en tysk soldat. Ja, en levende tysk soldat fra sin egen skyttergrav. I går møttes briter og tyskere og tok hverandre i hendene på marken mellom skyttergravene, og utvekslet gaver, og hilste på hverandre. Ja, hele 1. Juledag, og nå, mens jeg skriver. Er det ikke fantastisk?»
En av de ikoniske bildene fra høytidsfreden er fra en fotballkamp mellom tyskerne og de allierte. Det var flere rapporter om fotballkamper mellom de krigende sidene langs frontlinjen.
Det er vanskelig å estimere hvor mange soldater som deltok i fotballkampen, men det sies at rundt 100 000 britiske og tyske soldater tok del i den uoffisielle freden på vestfronten den julen. Mange brev fra soldatene forteller om freden og fotballkampen.
Julefreden var ikke den eneste uoffisielle våpenhvilen mellom partene, men den understreket den voksende holdningen til ”Lev og la leve”. Soldater fra begge sider så, fra tid til annen, menneskeligheten i sine motstandere og stoppet krigingen. Noen ganger var det forbrødring mellom partene. Andre ganger var det bare en kort pause for å ta seg av skadde eller døde kamerater.
Julefreden i 1914 markerte et kort og bemerkelsesverdig fredsøyeblikk midt i en av de mest voldelige og dødelige tidene i historien. Den ga et glimt av håp i mørke tider. Selv om den aldri har vært gjentatt på det samme nivået, og senere forsøk på våpenhviler ble opphevet, gir julefreden oss en tro på menneskeheten og på ånden som kommer over oss alle i julen.
