Brukerhistorie: På søken etter røtter og identitet

Brukerhistorie: På søken etter røtter og identitet

Kommentarer3

Dette blogginnlegget er skrevet av norske Aslaug Lyngstad, som ble adoptert som nyfødt. Takket være grundig arbeid med slektsforskning har hun i dag to vidtspennende slektstrær: ett adopitvtre, og ett biologisk tre.

De to trærne gitt Aslaug mange svar på hvordan både arv og miljø har formet henne til den hun er i dag. – Og oljeutbyttet fra USA som hun nylig fant ut hun hadde krav på? Dét er bare en bonus!

Aslaug Lyngstad
Aslaug Lyngstad som baby. Foto: Privat

På søken etter røtter og identitet

Skrevet av Aslaug Lyngstad


Jeg vokste opp med en far som var opptatt av historien og familiens plass i denne. Det gjorde at jeg allerede som 13-åring startet opp med mitt første slektstre: Et stort ark hvor greinene spredte seg ut fra en ring i midten som var meg, og kolonner for ti generasjoner utover.

Vi hadde allerede noen bygdebøker i huset. På biblioteket fikk jeg låne flere, og dette førte meg på enkelte greiner helt tilbake til 1600-tallet. Senere ble treet mitt lagt på is, men det ble tatt fram igjen mange år senere, da internett ga meg nye muligheter.

Arbeidet mitt med familiehistorien har vært en spennende reise i jakten på identitet og røtter som har gikk meg mye innsikt i både lokalhistorie og tidligere generasjoners liv. Jeg har også funnet forklaring på flere av mine og mine barns egenskaper.

Med slektsprogrammer som MyHeritage på nett, vil den jobben som mange har gjort nå være sikret for framtida og gi generasjonene etter meg verdifull kunnskap og forståelse av hvordan samfunnet og menneskene før dem har levd.

Fra blått blod til lysthus
Jeg ble adoptert som nyfødt, og selv om jeg elsker dem høyt, hadde jeg alltid et savn etter å ligne på noen, både utseendemessig og når det gjaldt mine interesser og evner.

Som så mange andre, fikk jeg også et økt behov for å finne ut mer om mitt egentlige opphav som tenåring. Svaret fikk jeg som attenåring, da informasjonen ble frigitt og jeg fikk kjennskap til hvem mine biologiske foreldre var.

Da jeg møtte min biologiske far, fortalte han at vi sannsynligvis har blått blod i årene etter at en av stammødrene våre. Hun ble med barn mens hun tjente hos grev Wedel-Jarlsberg.  Og i de dager var det jo ikke uvanlig at tjenestepikene måtte finne seg i at godseieren tok seg til rette og at en av drengene fikk betalt for å skrives som far.  Når det kommer til den litt nærmere historien, fortalte han at han meg at min egen unnfangelse skjedde en kald novemberkveld i 1959 i et lysthus på Birkelunden i Oslo under et AUF-treff. 🙂

I fortsettelsen hadde jeg nå to parallelle slektstrær å bygge, mitt biologiske og mitt adoptivtre – og gjennom arbeidet med begge trærne, har jeg har fått ny viten om hvordan både miljø og arv har formet meg til hvem jeg er i dag.

Birkelunden
Oslo-parken Birkelunden har en lang historie som arena for politiske møter, demonstrasjoner og samlinger, og vil alltid være spesiell for Aslaug. Her er parken avbildet i fordums tid, fotografert av Lutter Øre og DigitaltFortalt.no

Husmenn, sogneprester og tysk adel
På mitt adoptivtre, som stort sett omfatter Møre og Romsdal, lette jeg meg ganske fort bakover noen generasjoner, men det sa stopp etterhvert på de greinene hvor mine aner var husmenn. Disse er det ikke lett å finne så mye om, men jeg fant en del via de skannede kirkebøkene.

Det triste er at i de eldste tilgjengelige kirkebøkene, er det kun dåpsbarnets far som stå oppført. Moren er ofte utelatt, selv om hun jo er den eneste man kanskje kan være sikker på er forelder til barnet. I andre av greinene, gikk det lettere da det dukket opp sogneprester og etterkommere etter den mektige Aspa-ætta og adelsslekter fra Sverige og Tyskland.

Hardauser i slekta
I dette treet er det spesielt to historier som har brent seg fast og fascinert meg. Den ene omhandler en av mine tidlige «tipp-foreldre». Han var ifølge historien, soldat og Tordenskjolds svirebror. En meget vidløftig kar som etterhvert slo seg til ro og ble en av mine stamfedre fra Sunndal.

Fra Sunndal stammer også en historie som har gjort inntrykk på meg, nemlig historien om Ingrid Andersdatter fra Øksendal i Sunndal kommune.

Hun var født lam i 1797 og var sengeliggende hele sitt liv. Hennes mor døde da Ingrid var bare seks år, og hennes lillesøster Gjertine levde bare noen få måneder da hun ble født i 1799. Anders ble gift på nytt med Helga som hjalp ham med pleien av Ingrid som var sterkt hjelpetrengende. Helga døde i 1835 og Anders solgte gården og tok kår på betingelse av at Ingrid ble sikret underhold og stell.

I 1837 skjedde det som virkelig har gjort inntrykk : Ingrid greide å gjemme unna en kniv i sengen, og tok sitt eget liv ved å skjære over strupen på seg selv. Her kommer til og med japanerne med sitt harakiri til kort! Dette gikk så hardt inn på far Anders at han døde kort tid etterpå.

En annen hardhaus fra Øksendal var Anders Slåa, som i sitt 102. år, rodde alene over den store Sunndalsfjorden for å skaffe seg tobakk.

Er åttemenning til egen mor
Treet som omfatter mitt biologiske opphav, førte meg ut av Møre og Romsdal og til Vestfold og Østfold på farssiden, mens morssiden holdt seg i vårt fylke i flere generasjoner bakover.

Man reiste ikke langt for å finne seg ektefelle før i tiden, ofte giftet man seg med noen på nabogården, eller man rodde over fjorden og fant sin tilkommende der. Slik også i mitt biologiske tre på morssiden, der det viste seg at jeg er åttemenning til min biologiske mor. Her smeltet altså mitt adoptivtre og det biologiske sammen på noen av grenene.

Jeg, en stammor
Da jeg fortalte mine barn at jeg var adoptert og de også hadde røtter andre steder enn de visste om fra før, hadde min ene sønn en god og tankevekkende replikk: Men da mamma, er jo du en slags ny stammor du. Og det er jo sant, ingen andre har den samme kombinasjonen av gener som meg.
I mitt biologiske tre på farssiden, var jeg heldig og kom i kontakt med en tremenning som kunne fortelle meg om familien på Østlandet. Jeg fikk også tilsendt bilder fra ham, noe som viste meg at likhetstrekk i utseende ofte kan gjenkjennes i flere generasjoner bakover.

I tillegg fikk jeg omsider forklaringen på at to av mine barn har en medfødt interesse for musikk og et veldig godt gehør. Det viste seg at min biologiske bestefars familie gjerne var samlet for å synge og spille sammen, og en av mine aner der var også en anerkjent musikklærer.

Overraskende oljeutbytte
For tre år siden, måtte jeg ta opp igjen mitt adoptivtre og utvide dette med alle etterkommere etter min oldemor, da det kom amerikabrev om at det var funnet olje på eiendommen til min oldemors tante som døde barnløs i Nord-Dakota.

Så med dollartegn på netthinnen, satte min eldste sønn i gang med å finne alle som var arvinger her. Det ble litt av en jobb som endte opp med nærmere hundre personer som skulle kreve sin rett. Jeg ble kjent med slektninger jeg ikke visste om fra før, og med noen av dem har jeg fått god kontakt og også besøkt.

De store summene fra olja ble det ikke, i november fikk jeg 343, 58 NOK, men det har virkelig vært gøy for både meg og barna mine å få en god oversikt over denne slekta 🙂

oljefunn
Den store avkastningen fra oljefunnet ble det ikke, men det er jo ikke verst å kunne si at man er oljearving!

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen

  • Alexander


    februar 10, 2016

    Ser ut som du har hatt stor suksess i letingen din!
    Selv leter jeg etter min bestefars far, og etterkommerene hans i Nederland.
    Om noen har noen tips så hadde det vært til stor hjelp!

  • Fred Imenes


    februar 10, 2016

    Kjempe artig historie. Har begynt så smått, så det tar nok ei stund før jeg får det til å gli lettere