Tips til slektsforskere: Hold tunga rett i munnen!

Tips til slektsforskere: Hold tunga rett i munnen!

Bjørn Lundberg

Dette blogginnlegget er skrevet av MyHeritage-brukeren Bjørn Lundberg fra Nannestad . Tidligere arbeidet han som bankfunksjonær, men er nå pensjonert og vier mye av tiden sin til å kartlegge familiehistorien sin, i tillegg til å hjelpe andre med sin forskning. .Lundeberg har drevet med slektsgransking i over 20, og har blant annet digitalisert fire bygdebøker for Nannestad og to for Hurdal, slik at alle er tilgjengelige og søkbare på nett. Nå deler han sitt beste tips med andre slektsforskere!

Å bedrive slektsgransking er en svært interessant og givende hobby, og i det senere har det blitt utrolig mye letter å fordype seg i dette materialet.

MyHeritage har bragt en ny dimensjon inn i hobbyen. Programmet lar deg dra nytte av det som andre har funnet ut, og de kan igjen få buk for dine oppdagelser.  Dette er vel og bra, men, det er et stort «men».  Mange lar automatikken ta helt overhånd, og kobler bort sin egen evne til kritisk å se på de funnene som kommer opp, og resultatet er at det slektstreet du sitter igjen med, dessverre ikke er mye å være stolt av.


Ikke slurv med fakta
Altfor mange er slurvete med å legge inn data, og disse dataene blir importert av andre brukere, som ikke er kritiske nok i selve importen. Det blir også importert data som du ikke ser i øyeblikket, og som du etter hvert som du oppdager de, kommer til å irritere deg grønn over.

En gjennomgående slurv er at mange unnlater å bruke store bokstaver i navn, sannsynligvis i den tro at dette bare er egne notater.  Dessverre er dette noe som gjenspeiler seg i samfunnet, vi ser det også svært ofte på Facebook og andre sosiale medier. Det er litt pussig, da det er noe de fleste av oss har lært, og det burde «sitter i fingrene», og da må det vel en bevisst handling til for å koble det bort.

Problemet er jo at disse slurvefeilene blir importert av andre brukere, og hvis de ikke er våkne nok, får inn masse data som de i ettertid gremmer seg over.

Bjørn Lundeberg.. Bilde: Nannestad Kommune

Skriv navnene riktig!
Et annet poeng vedr. navn, er at de skrives med komma mellom flere etternavn, jeg har også sett at f.eks USA har kommet som etternavn.  Det må jo være et resultat at «klipp og lim»-teknikken på PC’en.
F.eks. kan det stå: Fornavn: Pernille Etternavn: Olsdatter, Johnsen, USA
Da bli ikke granskningen særlig imponerende!

Nøyaktighet sikrer kvalitet
Programmet hjelper deg med å fylle ut f.eks. stedsnavn, der er det også en stygg felle, som ofte resulterer i at fødested blir noe som du , eller andre har brukt som sted før, f.eks. Hurdal krk. Det er svært lite sannsynlig at dette er riktig. Men litt uoppmerksomhet fra brukeren, så er det registrert på personen.

Disse unøyaktighetene gjør at det svekker din troverdighet når det gjelder andre funn/fakta du legger inn, andre brukere synes du kanskje er litt unøyaktig og ikke tar ting så nøye, og derved tviler på riktigheten også av dine andre funn. Han/hun er ikke så nøye med detaljene.  Og er det slik du vil fremstå som slektsgransker?  Jeg tviler på det, og i respekt for at andre er nøye med detaljene, vær det du også!

Les mer: Har du arvet noen andres forskning? Slik integrerer du best funnene deres i ditt eget tre


Bjørns beste tips til slektsgranskere:

  • Vær nøyaktig, dine feil gir følgefeil!
  • Detter er ikke egne kladdelapper.
  • Vis respekt for andre brukere, vær stolt av egne funn!

Hva sier du? Er du enig med Bjørn? Har du noen egne tips som dere ønsker å dele?
Del gjerne dine tips i kommentarfeltet nedenfor!

Kommentarer

E-postadressen holdes privat og vises ikke.

  • KM

    oktober 4, 2016

    Enig i «alt». Ser særlig at SmartMatch og kopiering kan føre langt avsted. I SmartMatch for en av mine forfedre ser jeg bl.a at data som jeg la inn for noen år siden – som «huskelapp» (antatt dødsår) – ligger i alle smartmatch for vedkommende – selv om jeg etterpå har korrigert disse og andre data. Det enkle trenger slett ikke å være det beste!

  • Sissel Bygnes Dyrland

    november 15, 2016

    Helt på slutten av 1800 tallet, og helt i starten på 1900, så forsvant bruken av farens fornavn, nå ble etternavnet til faren tatt i bruk heller til barna.
    Eks. Når faren het Peder Nilsen, så ble sønnene sitt etternavn Nilsen nå, og ikke Pedersson eller Pederssen.
    Og døtrene het ikke lengre Pedresdatter, eller Pedersdotter, men Nilsen.
    Sissel Dyrland

    • Trine

      november 21, 2016

      Det har du rett i, Sissel! Det er mange som stusser litt over disse endringene i tradisjonene, så det er viktig å holde disse faktaene i tankene! Tusen takk for innspill!
      Med vennlig hilsen Trine