DNA-testing: 7 tips til deg som er adoptert

 En DNA-test kan lede til store gjennombrudd for adopterte. Her er 7 tips til adopterte som vurderer å ta en DNA-test.

Dette innlegget er en gjestepost skrevet av forfatteren og slektsforskeren Richard Hill. Han står bak to bøker om DNA-testing: “Finding Family: My Search for Roots and the Secrets in My DNA” og “Guide to DNA Testing”. Han skriver også på nettsiden DNA-Testing-Adviser.com og holder oredrag om DNA og slektsforskning.Da jeg identifiserte min biologiske fars familie gjennom DNA-testing i 2007, var det revolusjonerende. Til og med to år senere, da jeg brukte DNA for å løse mysteriet om min egen adopsjon, var det uvanlig nok til at det ble publisert på første side av The Wall Street Journal.

Boken min “Finding Family: My Search for Roots and the Secrets in My DNA,” gjorde at mange andre adopterte ville forsøke DNA-testing. Nå som slike tester har blitt rimeligere,  er det stadig flere som tester seg, og mer enn 3 millioner mennesker har lagt inn sine rådata i databaser. Og hver uke kommer et stadig flere til!

Å ta en DNA-test er både enkelt og smertefritt. Avhengig av hva slags test du benytter, vil du enten ta en vattpinnetest på innsiden a kinnet, eller samle spytt i en tube. MyHeritage DNA, for eksempel, er basert på en vattpinnetest som du kan gjøre på få minutter.

Er du adoptert, er det spesielt sju punkter du bør holde i tankene får du velger hvilken DNA-test du bør ta:

1. Registrer deg i så mange autosomnale DNA-databaser som du kan:  Det er viktig å få et så bredt sammenligningsgrunnlag som mulig. Både kvinner og menn er viktige i prosessen. Prøv mange tjenester for å kunne få så mange gode treff som mulig.

Hvert treff du får vil identifisere personer som du har en felles forfader eller formoder med. Og selv om du kanskje ikke har laget et eget familietre enda, er det store sjanser for at du vil få treff med noen som allerede har laget sitt tre. Deres kunnskap er sentral for din suksess.

Det er helt umulig å forutse hvilken test som vil gi deg de beste matchene. De fleste DNA-selskaopene har separate databaser med ulike personer. Og hver test har unike styrker som du ikke vil finne hos de andre. Men siden du nå kan komme deg inn i alle fire databasene for mindre enn 400 dollar, er det nøyaktig dette du skal gjøre!

Enkelte selskaper vil aksepterte opplasting av rå DNA-data. For eksempel – om du allerede har testet deg med Ancestry, kan du laste opp resultatene dine til Myheritage for å kunne dra nytte av treff i deres database i tillegg til den du finner hos leverandøren.

2. Legg til Y-DNA-testing OM du er en mann. Det er bare menn som har et Y-kromosom.  De fikk dette fra sin biologiske far, som fikk det fra sin far, og så videre bakover. Etternavn blir også ofte arvet ned mannslinjen, så det er store sjanser for at du vil finne kjente etternavn på matcher med biologiske slektninger du får som resultat av en Y-DNA-test.

Debbe «snartveien» fungerer ca 40% av tiden. Noen ganger er det derimot ingen fra denne linjen som har testet seg. Ellers kan det være at det er et navneskifte i slekta en annen adopsjon, eller hva som vi i bransjen på forsiktig vis kaller et Non-Paternal-Event eller et NPE. I skrivende stund har Family Tree DNA den største Y-DNA-databasen, så bestill deres 37-markør-test o du har råd til det.

3. Hopp over mtDNA Testing. Alle har Mitokondrielt DNA (mtDNA). Men siden det bare er kvinner som viderefører dette, vil en mtDNA-test kun følge morslinjen din. Dessverre vil de fleste av mtDNA-matchene dine vise til formødre som levde for flere hundre år siden. Og siden etternavn i morsslekt ofte endres for hver generasjon, vil adopterte ofte få lite informasjon ut av disse testene.

4. Husk at flaks og geografi kan påvirke resultatene dine. Etter hvert som databasene vokser, vil flere og flere adopterte få matcher med søsken, onkler, tanter eller søskenbarn. Det er disse adoptivbarna som er de heldigste – siden de ofte kan ta etterforskningen og søken etter sin biologiske familie videre til andre kanaler med liten innsats. Ser vi på den andre siden, derimot,  vil barn som ble født i Asia, Afrika og Øst-Europa ofte finne færre matcher.

Men selv om du ble født i USA eller Vest-Europa, kan det være at du ikke har hellet med deg. Dersom foreldrene dine er immigranter fra andre land, vil du få færre treff. Heldigvis vil de autosomnale DNA-testene som nevnt ovenfor, gi deg en oversikt over etnisk opphav. Dette i seg selv er fascinerende kunnskap som er verdt prisen for testen.

Når det kommer til flaks, vil de fleste adoptivbarn være et sted i midten. Du vil kunne oppdage en rekke slektninger lengre ute i slekta di, men å bevege deg fra disse og nærmere slektningene som er i direkte linje til deg, vil være tidkrevende.

På grunn av MyHeritages globale database og svært mange familietrær , som du bare finner på MyHeritage, er det store sjanser for at også de som er født utenfor USA, vil kunne måtta DNA-treff med MyHeritage DNA.

5. Les deg opp og få hjelp på nett.  Et godt sted å starte er e-boken min “Guide to DNA Testing.”  Det er en bok tilpasset lesebrettet Kindle- men du trenger ikke et separat lesebrett. Du han laste ned Kindle-lesere for datamaskiner, nettbrett og smarttelefoner. Om du har tilgang til disse, kan du gå videre til nettsiden min for å finne ut mer informasjon.

En annen god ressurs er den internasjonale foreningen for genetisk genealogi. De har veldig gode nettsider, og det finnes også forum for nybegynnere innen DNA-slektsforskning på Yahoo.com. Det finnes også en rekke diskusjonsgrupper på Facebook. Og trenger du hjelp, anbefaler jeg at du blir med i DNA-detektivene.

6. Bruk utvalgte nettsider for å utvide søket ditt. Du kan laste ned rådataene dine fra nesten alle nettsider som tilbyr DNA-testing. Gjør du dette, kan du laste opp rådataen dine til andre nettsider for å kunne dra nytte av treff fra flere plattformer. Her er tre jeg anbefaler:

DNAAdotpion.com: Denne nettsiden gir støte for prosessen kalt «triangulering». Noen av DNA-treffene dine vil være knyttet til hverandre. Om de har detaljerte familietrær, kan du ofte gå tilbake for å identifisere en forfader eller formoder som er felles for dere begge. De frivillige som arbeider med denne nettsiden har samlet en rekke verktøy som gjør at du lettere kan identifisere fellestreff blant matchene dine.

GEDmatch.com: denne siden har en rekke gode verktøy. Du kan sammenligne DNA-et ditt med det til alle andre op siden, og se om dere har nok felles DNA til å være i slekt med hverandre. Siden siden aksepterer data fra alle autosomnale DNA-tester, vil de som allerede har tatt en eller to tester, være nesten garantert å motta treff. Du kan velge forskjellige verktøy for å se ditt etniske opphav, og de har også triangulering i første ledd. men dette verktøyet krever en donasjon som betaling.

Promethease.com. Denne siden koster fem amerikanske dollar å bruke, men den vil analysere rådataene dine og også gi deg noe helseinformasjon,

7.  Bruk de riktige testene for å bekrefte slekt.  Så snart en adoptert finner spor etter sin biologiske familie, er det ofte behov for å bekrefte slektskapene. Noen autosomnale DNA-tester er kraftige nok til å kunne bekrefte slektskap mellom to personer. Disse inkluderer å fastslå om noen er foreldre/barn, søsken, halvsøsken, onkel/tante eller nevø/niese, samt besteforeldre-barnebarn, søskenbarn og ofte også tremenninger. Uansett hva du gjør: IKKE kast bort penger på gamme teknologi som såkalte «søskentester», «sibling tests» eller «kinship-tester». Disse testene sjekker bare en håndfull markører, og vil nesten alltid gi usikre eller vage svar.

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen