MyHeritage lanserer en omfattende samling med historiske poster, Norske Kirkebøker 1815–1938

Det er med stor glede vi i dag kunngjør at vi tilfører av en ny norsk samling historiske poster, Norske Kirkebøker 1815–1938 til vår enorme samling. Oppføringene i denne samlingen har blitt digitalisert i samarbeid med Arkivverket, og består av 42,2 millioner indekserte poster og høykvalitetsskanninger av originaldokumenter. Postene inkluderer fødsler og dåp, ekteskap og dødsfall og begravelser. I denne utgivelsen er det første gang disse kildene er fullstendig indeksert og søkbare, noe som gjør det å søke etter forfedre lettere enn noen gang. Med denne lanseringen dobler vi antall norske historiske poster i MyHeritage sin database, og det bringer det totale antallet oppføringer på MyHeritage til 12,6 milliarder.

Søk i Norske Kirkebøker, 1815–1938.

Denne samlingen dateres tilbake til 1815 og dekker en viktig periode i Norges historie. Den starter bare ett år etter unionsoppløsningen fra Danmark. 

Statskirken hadde ansvar for personlige kirke-oppføringer på regjeringens vegne. Samlingen er viktig fordi den bidrar til å fylle store hull i norske folketellinger fra perioden 1801 til 1865. Det ble gjennomført fem folketellinger i Norge i løpet av disse årene, men det ble ikke registrert navn på enkeltpersoner. Kirkebokoppføringer er eneste kilde til slekts data som finnes fra denne perioden.

Fødsels- og dåpsoppføringer

I henhold til den norsk lov fra 1814 skulle alle barn døpes, eller få en bekreftelse på dåp i menighets-kirken, før barnet var ni måneder gammelt. Det var imidlertid vanlig at barn ble døpt få dager eller uker etter fødselen. 

Dåpsoppføringene inneholder fødselsdato og dåpsdato, begge foreldrenes navn, sivilstand, bosted, barnets legitime eller illegitime status, og navnene på faddere og vitner. På grunn av norske personvernlover inneholder samlingen fødsels- og dåpsregistre til og med år 1919.

Patronymiske etternavn ble mye brukt i Norge frem til 1923. For eksempel ville barn av en mann med fornavnet Erik, ha det patronymiske etternavnet Eriksdatter hvis det var en pike, eller Eriksen hvis det var en gutt. I 1923 ble den norske navneloven vedtatt og i henhold til den var det krav om at alle familier skulle bruke et enkelt, arvelig etternavn. I norske kirkebøker ble et barn som oftest registrert med kun fornavn, uten et eksplisitt registrert etternavn, da det ble antatt at barnet ville ta enten et patronymt etternavn fra faren, eller ta et arvelig etternavn, dvs slektsnavn. 

For å omgå utfordringen med at etternavnet mangler, har MyHeritage oppført to mulige etternavn for hvert enkelt barn. På denne måten kan de som søker enten søke med patronym, eller slektsnavnet for å finne riktig post. Hvis et spedbarn for eksempel har blitt oppført i fødselsregisteret som sønn av Erik Berg, men uten etternavn, har MyHeritage indeksert både patronymet Eriksen og etternavnet Berg. På denne måten vil personen kunne bli funnet ved å søke begge de to etternavnene. For en datter ville patronymet Eriksdatter bli indeksert sammen med etternavnet Berg. De faktiske postene har selvfølgelig ikke blitt endret. Det er de originale oppføringene.

Ekteskapsoppføringer

Tradisjonelt ble ekteskap inngått i brudens menighet hvis bruden og brudgommen var fra forskjellige kommuner. Ekteskapsoppføringene inneholder brudens og brudgommens navn, fødested, dato for ekteskapsinngåelsen, alder og ofte bosted og yrke. Opptegnelser viser også om bruden eller brudgommen var singel eller enke før ekteskapet. Etter 1830-tallet ble ofte begges fedre også oppført i posten. På grunn av norsk personvernlov inneholder samlingen ekteskapsoppføringer til og med år 1937.

Døds- og begravelsesoppføringer

Begravelser fant tradisjonelt sted i menigheten der personen døde, og gravminnet ble registrert i menigheten der personen ble gravlagt. Begravelser skjedde vanligvis omtrent en uke etter dødsfallet. Om vinteren kunne det hende at den ble forsinket i flere uker, eller til og med måneder, da det var vanskelige å grave ut graven pga frost. Kulden og frosten tillot at den avdøde ble midlertidig oppbevart over bakken. Begravelsesopptegnelser inkluderer begravelsesdato, navnet på den avdøde personen, alder, bosted og ofte dødsårsak. Registrering av dødfødsler ble registret i en egen seksjon i dødsregistrene som var tildelt disse. Denne praksisen ble ikke alltid fulgt, og man kan finne dødfødsler registrert blant fødsler og dåp i fødsels- og dåpsoppføringer.

På grunn av norsk personvernlov inneholder samlingen døds- og begravelsesoppføringer til og med år 1938.

Vitner og andre personer som er oppført i postene

Ettersom faddere og vitner ikke er inkludert i indeksen, kan det være lurt å undersøke det originale dokumentet som er tilknyttet posten. Noen av de som er oppført der kan være familiemedlemmer eller andre slektninger.

Frikirken

Dissenterloven fra 1845 anerkjente ikke-kristne trossamfunn, men krevde at de som kom fra avvikende trossamfunn skulle varsle pastoren i sitt lokale lutherske sogn når det skjedde fødsler, og når ekteskap ble inngått. På den måten ble de inkludert i de lutherske kirkeopptegnelsene. Frikirke samfunnene var imidlertid små i Norge denne på den tiden.

Dubletter

Protokollreformene på begynnelsen av 1800-tallet slo fast at det skulle lages duplikater av kirkebøkene. Disse kopiene ble ført og oppbevart av sognets Klokker. Klokkeren og pastoren var pålagt å sammenligne og kryssjekke kirkebøkene sine to ganger i året.  Kopien som klokkeren førte, “klokker-bøkene”, måtte ikke oppbevares på samme sted som pastorens kopi. Hensikten med denne praksisen var å bidra til å eliminere feil i oppføringene, samt å bevare en kopi i tilfelle en av dem ble ødelagt av brann. Eller på annen måte ble ødelagt eller mistet. Disse reglene ble ikke alltid overholdt, så mange oppføringer i den samlingen inneholder dubletter.

Eksempler på oppføringer

For å gi deg en smakebit på hva du kan finne i denne samlingen gir vi deg her noen eksempler.

Fødselsoppføringen til Robert Collett, Camilla Collett sønn.

Portrett av Camilla Collett fra 1860, (kilde: Nasjonalbiblioteket)

Dåpsoppføringen til Robert Collett, 1842, (Kilde: MyHeritage Norske Kirkebøker, 1815-1938)

Henrik Ibsen’s ekteskapsoppføring

Ekteskapsoppføringen til dramatikeren Henrik Ibsen til Suzannah Daae Thoresen finnes i også i denne samlingen. Han var av de mest innflytelsesrike dramatikerne i sin tid i inn og utland. Hans mest kjente stykke er Et dukkehjem, som fremdeles settes opp på scener i inn og utland.

Portrett av Henrik Ibsen malt av Henrik Olrik i 1879. (kilde: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo)

Ekteskapsoppføringen til Henrik Johan Ibsen og Susanne Daae Thoressen i 1858, (kilde: MyHeritage Norske Kirkebøker, 1815–1938)

 Edvard Griegs begravelsesoppføring

Også Edvard Grieg sin begravelsesoppføring finnes i denne samlingen. Edvard Grieg var en stor bidragsyter for å definere en ny norsk musikalsk identitet, og har fått stor internasjonal anerkjennelse. Edvard ble født i byen Bergen, og døde også der. Byen har siden opprettet Edward Grieg museum, Grieghallen og Grieg musikkskole for å hedre stormesterens navn og musikalske arv.

Edvard Grieg spiller klaver, portrett, ca 1907, (kilde: Oslo Museum)

Edvard Griegs begravelsesoppføring som du ser nedenfor, inkluderer datoen og stedet for begravelsen, den 9. september 1907 i Bergen. Det inkluderer også fødselsdato og fødested, den 15. juni 1843 også i Bergen.

Begravelsesoppføringen til  Edvard Grieg, 1907, (kilde: MyHeritage Norske Kirkebøker, 1815-1938)

Oppsummering

Norske Kirkebøker 1815–1938 vil være en uunnværlig ressurs for alle som ønsker å lære mer om sine norske røtter fra av denne tidsperioden. Når denne samlingen blir gitt ut, tilbyr MyHeritage nå 80 millioner historiske poster fra Norge, 57 millioner historiske poster fra nabolandet Sverige og 107 millioner poster fra Danmark, og MyHeritage posisjonerer seg som den ledende aktør innen skandinavisk familiehistorisk forskning.

Å søke i Norske Kirkebøker 1815 -1938 på MyHeritage Er gratis. Hvis du har et slektstre på MyHeritage, vil vår Record Matching-teknologi varsle deg automatisk hvis poster fra disse samlingene samsvarer med dine slektninger. For å kunne se disse postene, eller for å lagre poster i slektstreet ditt, trenger du en et Data eller Komplett-abonnement.

Gled deg over de norske kirkebøkene!