Alejandra var adoptert og fant sin biologiske familie. Nå hjelper hun andre

Alejandra var adoptert og fant sin biologiske familie. Nå hjelper hun andre

I en alder av 20 år satt Alejandra Goicoechea på psykologens kontor for å få behandling etter en periode med uforklarlig depresjon, da kom psykologen plutselig med denne uttalelsen: «Jeg tror du er adoptert.”

“Det traff meg hardt,” sier Alejandra. Hun forteller videre at før den dagen, var ikke det noe hun hadde tenkt mye på. Men jo mer hun tenkte på det, jo flere brikker falt på plass.

Hun vokste opp med foreldre som var eldre, mye eldre enn foreldrene til vennene sine, men hun hadde aldri hatt mistanke om at hun var adoptert før nå.”

Alejandra vokste opp på 1906-tallet i Barracas-området i Buenos Aires i Argentina, og hun beskriver barndommen sin som fantastisk. Foreldrene hennes var oppmerksomme og sporty, selv om de var eldre. Men av en eller annen grunn som hun ikke kunne forklare, følte hun allikevel en følelse av tomhet. Etter det dramatiske utbruddet fra psykologen, slet Alejandra med å samle mot til å konfrontere foreldrene sine. Hun ønsket ikke såre dem. Hun snakket med venner, naboer, og andre hun vokste opp med. Ingen kunne gi noen oppklarende informasjon.”

Alejandra som 3 år-åring, bildet er forbedret og farget på MyHeritage.

Alejandra som 3 år-åring, bildet er forbedret og farget på MyHeritage.

Første 3 år senere, en dag da hun satt sammen med foreldrene sine i stuen, sa at hun hadde et spørsmål til dem.

“Er jeg adoptert?” spurte hun.

De svarte: “Ja det er du.”

Jeg vil finne dem, uansett hva som skal til.

“Jeg kjente hjertet mitt synke,” sier Alejandra. Hun spurte fortvilet om hva de visste om de biologiske foreldrene hennes. Hvem moren hennes var, og hvem var faren? Forelderen visste ingenting. «Fortell meg i det minste hvor jeg kommer fra», insisterte hun. Hvor ble jeg adoptert bort? Kommer jeg fra et barnehjem? Faren sa at han ikke visste noe, men hun hadde en følelse var at de ikke ville snakke om det.”

Alejandra følte seg forvirret, endelig hadde hun fått bekreftet mistanken, men hun hadde ingen anelse om hvem hennes biologiske familie var. Men det var hun fast bestemt på å finne ut av.

“Hun oppsøkte forskjellige adopsjons-byråer for å finne informasjon, men fant ingenting fordi hun ikke hadde noe basere letingen på. Hun fikk mistanke om at det kunne ha vært en uoffisiell adopsjon, og at det ikke fantens noen dokumentasjon. Til tross for dette sverget Alejandra på at hun ville lete, og finne dem, uansett hva som måtte til.

Det øyeblikket jeg alltid har drømt om

For noen år siden ble Alejandra oppmerksom på at man kan ta en DNA-test for å finne slektninger.

Hun tok en test, og fikk et veldig fjernt treff med en tremenning i USA. Han lette også etter foreldrene sine. De gikk sammen for å kartlegge felles treff, og fant en felles slektning i USA. De undersøkte slektstreet hans, men fant ingenting. Sporene førte til Cuba og Spania, men derfra kunne de ikke følge dem lenger.”

Det gikk to år før det dukket opp en nytt treff, det var en slektning fra Spania som studerte i Nederland. Han var også en tremenning av Alejandra, og hadde han forsket på familiehistorien sin, og hadde et stort slektstre. Alejandra spurte om han visste om en slektning som hadde reist fra Argentina, og han lovet at ville han spørre familien sin når han kom tilbake til Spania. Bestefaren hans visste sikkert noe om det.

Sommeren kom og den fjerne slektningen holdt løftet sitt. Etter å ha snakket med bestefaren sin, ringte han Alejandra og kunne med glede fortelle henne det han hadde funne ut!  Han hadde to grandtanter som flyttet fra Argentina til Spania og giftet seg med brødrene Batallán.”

Alejandra kunne ikke slutte å gråte.

“Batallán var et navn som dukket opp igjen og igjen

Alejandra følte at hun kom nærmere og nærmere det øyeblikket hun hadde drømt om siden hun var 20 år gammel.»

Tremenningen kunne fortelle Alejandra at han kjente etterkommere av denne familien som bodde i Palermo i Buenos Aires. De het Ramiro og Maria Mercedes Batallán. Alejandra søkte umiddelbart etter dem på Facebook og fant Mercedes, og prøvde å sende henne melding, men meldingen ble mest sannsynlig fanget opp av et spamfilter og kom aldri frem til Mercedes. Alejandra forteller at hun ventet i flere måneder, uten at det kom noe svar.

Men så, da pandemien brøt ut, og Alejandra ble tvunget til å holde seg hjemme i en lengre periode. Hun bestemte seg for å bruke tiden til å finne en annen vei for å få kontakt med sin biologiske familie. Hun fant Ramiro på Facebook, så at de hadde en felles venn, og kontaktet henne for å spørre om hun kjente han. Ramiro kunne fortelle at de var naboer, og hun hadde endelig funnet dem.”

Jeg er plutselig omgitt av familie

De satte opp en videosamtale, og Alejandra fortalte Mercedes og Ramiro alt hun visste. Mercedes og Ramiro delte bilder og fortalte om faren deres, og de trodde han kunne være Alejandras biologiske far. Alejandra spurte om de var villige til å ta en DNA-test, og Mercedes sa ja. Alejandra hadde et MyHeritage DNA-test liggende hjemme som Mercedes og fikk, og de ventet på resultatet.

Noen uker senere kom det gode nyheter. Mercedes og Alejandra var søstre!

“Det var et stort øyeblikk, forteller Alejandra. «Allerede i det første møtet med Mercedes følte jeg at vi hadde kjent hverandre hele livet. Da jeg fikk se bilder av faren min, registere jeg at han var veldig høy. Da forsto jeg endelig hvorfor jeg alltid var den høyeste jenta i klassen min.”

Eduardo Batallán, faren til Alejandra.

Eduardo Batallán, faren til Alejandra.

Men noe er dessverre fremdeles et mysterium. Mercedes og Ramiro har ikke kunnet fortelle noe om omstendighetene rundt Alejandras fødsel.

“Han var veldig ung, bare 20 år gammel, og visste kanskje ikke engang at jeg eksisterer», sier Alejandra. Han giftet seg i 1968, og to år etter at Mercedes ble født, og det viser seg at de har bodd 15 ca minutter fra hverandre hele livet, uten å vite noe om det.”

Alejandra feiret nylig bursdagen sin sammen med sin «nye» søster, og den dagen vil hun aldri glemme. Hun har to barn, en sønn og en datter, og de har aldri hatt noen utvidet familie, ingen onkler eller tanter eller søskenbarn. Plutselig er jeg omgitt av 11 familiemedlemmer som omfavner meg og viser meg kjærlighet. Gleden kan ikke forklares med ord.”

Hjelper andre som er adoptert

For a har det å ha funnet familien sin hatt så stor betydning at hun har bestemt seg for å hjelpe andre med å gjøre det samme. Hun har grunnlagt en organisasjon som heter “Encontrarnos”, og den har som mål å gjenforene familier.

Første møte med familien!

Første møte med familien!

MyHeritage har donert 100 DNA-tester til Alejandras organisasjon i håp om å hjelpe mange flere mennesker som er adoptert med å finne familien de leter etter.

Det er ikke bare de som er adoptert som har glede av å kjenne sitt Dna. Har du et ønske om å ta en DNA-test? Bestill en her!