Gravminner må du selv ta vare på

Gravminner må du selv ta vare på

Gravminner i mange land består i «evig tid», men det gjelder ikke i Norge. Bestemmelsene er stort sett de samme for Danmark og Sverige selv om gravminnet i Sverige er fredet i 25 år.

Hvis du vil sørge for at din families gravminner består så lenge som mulig, er det likevel ting du kan gjøre for å få dette til.

Lover om begravelser og gravminner

I 1805 kom en forordning som gjorde det forbudt å opprette nye gravsteder inne i kirkene.

Forordningen ble erstattet av «Lov om Kirker og Kirkegaarde af 3die August 1897». I denne lovens paragraf 35 er det bestemt at begravelse utenom kirkegården ikke er tillatt uten etter Kongens tillatelse, og at gravsted ikke må innrettes inne i kirken eller under kirkens gulv. I kapittel 4 i samme lov, ble det bestemt at 20 år skulle være standard for feste av gravsted, og hvis graven skulle bestå lenger kunne det kreves betaling for slikt feste. Kirken kunne ikke nekte at festet ble forlenget hvis det ble betalt avgift. Hvis en kirkegård skulle legges ned var gravene fredet i 40 år etter siste begravelse. Deretter kunne gravene slettes.

1996 kom den til nå siste reguleringen av gravplasser i Norge. Den fastsetter at festetiden ikke kan være lenger enn 20 år, men kan fornyes om den er holdt i hevd.

Ta vare på din families gravminner

Husk at når et feste har blitt opphevet, kan du ta med f.eks. gravstein og annet fra gravstedet før det har gått 6 måneder. Etter det vil kirkegården fjerne det.

Hvis du ønsker å ta vare på dine foreldres og besteforeldres gravminner, bør du sørge for å få festeretten til disse.

Du bør ta bilder av gravminnene mens de ennå finnes. Du trenger bare en mobiltelefon for å gjøre det. Om du ønsker kan du legge bildene på en nettjeneste (se Billion Graves lenger ned i teksten). Har du mange slektninger på samme kirkegård, kan du samle mange opplysninger til slektstreet ditt med et eneste besøk. Fotografier som du selv har tatt, kan du bruke som du vil, og du kan du laste de opp til slektstreet ditt på MyHeritage. Sørg for at du tar bilder i godt lys og at resultatet ser bra ut mens du ennå er i nærheten av kirkegården. Du kan kanskje også få slektninger som bor nærmere kirkegården til å ta slike bilder for deg, hvis du ikke selv har tid eller kan komme deg til stedet. Skulle bildene likevel av en eller annen grunn bli uskarpe, kan du forbedre den med MyHeritage fotoforbedrer.

Gravminnedatabaser på nettet og opphavsrett

Du kan ikke benytte andres bilder, for eksempel fra gravminnedatabasen hos Slekt og Data eller andre baser på nettet hvis du har tenkt å legge de ut online. Gjør du det vil du bryte både opphavsretter og åndsverksloven. Nærmere om dette kan du lese om på Slekt og Data sine sider under gravminneprosjektets «Ofte stilte spørsmål». Det kan få konsekvenser for deg rent økonomisk fordi fotografen kan søke erstatning av deg for ulovlig bruk av bilder. Vær oppmerksom på at også lokale slektshistorielag kan ha slike databaser og at det kan være verdt å lete etter disse. Fotografier av gravminner tilhører fotografen, selv om de er samlet i en database på nett. Du kan godt bruke informasjonen som står på gravminnet, men du kan ikke legge ut selve fotografiet. Det er dermed mulig å finne fødsels- og dødsdag, gravsted, ektefelle og andre slektninger som måtte være gravert på samme gravminne.

Som MyHeritage-bruker er du selv ansvarlig for innholdet på din egen familieside. Du må innhente tillatelse for å publisere bilder og informasjon om andre. Dette er nedfelt i vilkårene for bruk av MyHeritage og personvernreglene som du godkjente da du først registrerte deg på MyHeritage.

Ingen ønsker at bildene de selv har tatt, plutselig ender opp på avveie på Internett. Dersom du har tatt et bilde, er det du som eier fotografiet. Og det gjelder uansett om du er profesjonell fotograf eller «den vanlige mannen i gata».

Vil du søke i MyHeritage sin database med dødsoppføringer kan du gjøre det her.

591 777 nye dødsopprøringer

Vi har nylig lansert 591 777 nye dødsopprøringer i en samling som inneholder indekserte poster og bilder med dødsfall fra 1927 til 1941. Postene inneholder navn, fødselsdato, kjønn, sivilstatus, bosted, dødsdato, begravelsesdato og gravsted. De tilknyttede bildene inneholder tilleggsinformasjon om den avdøde personen, for eksempel deres yrke. Vi har redigert bort dødsårsak og religiøs tilhørighet i samsvar med norske regler for personvern og databeskyttelse.

I denne samlingen finner du dødregistreringen til Edvard Munch:

Dødregistreringen til Edvard Munch

Dødregistreringen til Edvard Munch

Du finner også Sam Eyde ved Vår frelses gravlund fra 1970. Her kan du se at dødsårsak og religiøs tilhørighet et sensurert:

Her kan du se hvordan dødsårsak og religiøs tilhørighet et sensurert i samsvar med norske regler for personvern og databeskyttelse.

Her kan du se hvordan dødsårsak og religiøs tilhørighet et sensurert i samsvar med norske regler for personvern og databeskyttelse.

Vi du søke i de nye postene for norske oppføringer, kan du gjøre det her.

Find-A-Grave

Hvis du har slektninger som har emigrert kan det anbefales å søke i den store databasen på nettstedet Find-A-Grave som sier de er verdens største gravminnedatabase. Her kan du finne gravplasser fra hele verden. De har pr. nå over 195.000 norske gravminner også.

Billion Graves

Deler av databasen Billion Graves er i MyHeritage sine gravminner, men du kan også søke direkte hos Billion Graves. Søking på dette nettstedet er helt gratis. De har en policy som gjør at du kan bruke bildene av gravminnene hvis du krediterer fotografen og linker tilbake til nettstedet. Dette er altså annerledes enn for de norske gravminnene hos Slekt og Data hvor du ikke kan bruke fotografiene på slektstrær hos MyHeritage, eller andre nettsteder som tilbyr online slektstrær. Du kan fotografere gravminner selv for så å legge dem ut på denne gratistjenesten ved hjelp av mobilappen Billion Graves. Den finner enten i AppStore eller Google Play. Appen er også gratis.

Hvis du vil lese mer om bestemmelsene for de andre nordiske landene, kan du gjøre det her: Danmark og Sverige.