Vi har sluppet mer enn 1 million norske poster fra utvandringsregistre
- Av jeanette
Vi er glade for å kunne annonsere at vi nylig har lagt til 1 million nye kildeposter. Denne gangen er det utvandringsregistre fra Norge fra perioden mellom 1867–1960. I løpet av 1800- og 1900-tallet forlot anslagsvis 800 000 nordmenn hjemlandet hovedsakelig av økonomiske årsaker. Mange som jobbet på gårder mistet jobben på grunn av industrialiseringen av jordbruket, og mange søkte lykken andre steder. De fleste bosatte seg i USA, selv om et betydelig antall også dro til Canada, Australia og andre land. Hvis du har norske forfedre som emigrerte fra Norge i denne tidsperioden, kan denne samlingen tilby et unikt øyeblikksbilde fra livene deres
Søk i norske utvandringsregistre, 1867-1973
Politiet gjorde registeringene
Postene ble opprettet av Politiet, og kalles Politiets emigrasjonslister (norsk emigrasjonsprotokoll). I postene, vil du finne navn på emigranten, kjønn, avreisedato eller -år, sist kjente bosted mm. Videre finner du emigrantens fødselsdato, sivilstatus, oppgitt destinasjon, fødested, og skip eller rederi som skulle frakte dem fra Norge. De fleste av skipene i denne tidsperioden fraktet passasjerer til større havner i Europa, eller de britiske øyer. Derfra reiste de videre med andre skip over havet.
Bakgrunnen for registeringene var å sørge for at emigranter ble behandlet rettferdig, det hadde utviklet seg uetisk praksis blant selskap og agenter som solgte billetter. Noen agenter solgte billetter til farlig overfylte fartøy. Andre lurte folk til å signere kontrakter som sa at kostnadene til billetten helt eller delvis skulle dekkes gjennom skruppelløse, og fornærmende arbeidskrav ved ankomst til destinasjonen.
Den norske regjeringen innført derfor en reform ble utformet for å hindre slikt for nordmenn som forlot norske havner. Tilsvarende praksis ble innstiftet i Sverige og Danmark.
Journalene er ikke «passasjerlister». Det er et registre over personer som erklærer at de har til hensikt å emigrere gjennom å kjøpe billetter. Registeret viser også kjøpskontrakten som var obligatoriske i hht norsk lov siden 1867.
Når en emigrant kjøpte billett, var den prosedyre å møte på politistasjonen med en godkjent kontrakt sammen med en godkjent agent, slik at politiet kunne inspiserer prosessen. Emigrantene ble registeret da de oppsøkte politistasjonen, uavhengig av hvilket skip de hadde booket, eksakt avreisedato, eller hvilken destinasjon de skulle reise til. Etter registeringen var det vanligvis et par dager til avreise.
Første båten reiste i 1825
Mellom 1820 og 1920 emigrerte mer enn 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. Den økonomiske utviklingen i Norge fra andre halvdel av 1800-tallet fikk mange til å flytte. Utvandringen til Amerika begynte i 1825 med en gruppe kvekere ledet av Cleeng Peerson.
Om bord på den første båten var det en gruppe kvekere på 52 personer som ønsket å flykte fra en bestemmelse som forbød dem å møtes som menighet. Religiøs og politisk forfølgelse var ikke hovedårsaken, det var heller ikke var nød som førte til at mange valgte å forlate Norge. Det var drømmen om Amerika og et bedre liv som lokket. Og det lokket mer for nordmenn enn for de fleste andre europeere. Det var fordi Norge allerede hadde hatt mye kontakt med verden utenfor landet, gjennom skipsfart, og gjennom folks lese- og skrivekunnskap.
De reisende hadde kontakt med hjemlandet og bidro til å opprettholde utvandringen. De sendte brev som fristet med et bedre liv, sammen med billetter og penger til reisen.
Fra 1830-tallet ble utvandringen vanlig, og den skjedde i tre store bølger, i perioden 1866 til 1873, fra slutten av 1870-tallet til begynnelsen av 1890-tallet, og fra 903 til rundt 1910.
Omtrent 25% av migrantene reiste hjem igjen, for ikke alle fant livet det de håpet på. Likevel er det få nordmenn som ikke har en eller flere forfedre som reiste og etablerte seg i USA. Blant dem som kom tilbake til Norge var forfatterne Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder.
Eksempel
Skuespilleren Linda Evans er en av flere kjent personer som har norske aner. Hennes farfars mor Oline Evensdatter, født den 27/7 1833 i Nes på Hedmarken. Hun utvandret til USA i 1884, oppføringen viser Oline og hennes sønn Haakon og datter Amalie.
Oppsummering
Vi håper du finner denne samlingen verdifull og at den gir deg nye retninger i din slektshistoriske forskning. For å kunne lese postene eller lagre dem i slektstreet ditt, trenger du en Data- eller Komplett abonnement.
Hvis du har et slektstre på MyHeritage, vil våre Record Matching-teknologi varsle deg automatisk hvis poster fra disse samlingene samsvarer med dine slektninger. Du vil da kunne se gjennom posten og bestemme om du vil legge informasjonen i treet ditt.
Kos deg med våre nye utvandringsregistre! Søk her!