Gårdsnavn i Nederland, Tyskland og Skandinavia

Kommentarer

Gårdsnavn er en type etternavn som ofte er en spesiell utfordring for slektsforskere. Disse etternavnene ble brukt til å identifisere en bestemt familie med jordeiendom eller bosted, og det som gjør det vanskelig er at det ikke alltid ble overført på tradisjonell måte. Bruken av navnene, og det de representerte, varierte fra sted til sted..

I dette innlegget skal vi utforske bruken av gårdsnavn fra Nederland, Tyskland og Skandinavia, og lære hvordan vi kan forske på denne typen etternavn.

Gårdsnavn i Nederland

I Nederland, spesielt i provinsene Drenthe, Overijssel og Gelderland, tok enkeltpersoner og familier navnet på gården de bodde på, men hvis de flyttet, skiftet de etternavn til det nye gårdsnavnet.

Å forske på gårdsnavn i Nederland kan være utfordrende. I 1811 kom det ordre fra Napoleon om at alle skulle ha et fast etternavn og i den forbindelse valgte mange seg tulle-navn. For å vite om det var et gårdsnavn, må du spore familien tilbake til før 1811. Hvis navnet var i bruk før den tid, var det mest sannsynlig et gårdsnavn. Ofte ble gårdsnavnet navnet det tredje navn, etter fornavnet og farsnavnet, eller så ble det brukt som en erstatning for farsnavnet

Siden Nederland også brukte farsnavn før det ble lovpålagt å ha et fast etternavn, er det viktig å verifisere hver generasjonslenke. Noen ganger krever dette rettsregistre, skatteregistre og andre lokale ressurser for å finne bevis som forbinder familien med gården de bodde på. Har du nederlandske forfedrene, Har du slekt fra Nederland og vil forske på den? Her kan du komme i gang med MyHeritage’s dokumentsamlinger fra Nederland.  

Gårdsnavn i Tyskland

I Tyskland, spesielt regionene Westfalen, Hannover, Lippe-Detmold, Rheinland, Oldenburg og Schlesie, kunne gårdsnavn kun brukes av de som hadde status som gårdseier. Alle som eide nok jord til at det ble definert som en «stor gård «eller en «gårdseiendom» kan man finne ved et gårdsnavn. En gård av denne størrelsen og status kunne være eid av en slakter, smed, en vever eller lignende yrker som gjorde at gården generelt kunne være selvforsynt, og det var vanligvis en kirke og et marked å finne i den nærmeste landsbyen.

I tillegg til gårdsnavnet, var det ofte et etternavn assosiert med til gården. I en overgangsfase før et eierskap fant sted, ville de bruke etternavnet tilknyttet gården og/eller gårdsnavnet. De la ofte begrepet «gennant», som betyr «oppkalt etter» til gårdsnavnet, og tilslutt det opprinnelige etternavnet. 

I Tyskland var det kun gårdeieren som kunne bruke gårdsnavnet, og de kunne gi det videre til barna sine. Følgelig var landseierskap viktigere enn den identiteten du ble født med. Når en mann arvet en gård, begynte han ofte å bruke gårdsnavnet i stedet for fødenavnet, eller kombinerte de to navnene. Da brukte de gårdsnavnet først etterfulgt av «alias,» «vel,» «modo,» «gennant», eller «dit», og deretter det opprinnelige etternavnet.

Gårdsnavn var så viktig at hvis en kvinne arvet en gård, tok mannen hennes etternavn og gårdsnavnet i stedet for å følge tradisjonen med at en kvinne tok ektemannens etternavn. For å spore disse linjene riktig, må du finne forfedrenes ekteskapsposter der gårdsnavnet først er publisert, dette for å finne forfedrenes opprinnelige etternavn og hvem i ekteskapet som arvet gården.

Tyske gårdsnavn begynner eller slutter ofte på -kamp eller -hof, men Ikke alle Hof-navn ble assosiert med gårder. Noen var yrkesnavn (f.eks. Hoffman).  Eksempler på noen tyske gårdsnavn som ble etternavn er:

  • Kampmeinert
  • Ryskamp
  • Heitkamp
  • Hogenkamp
  • Niekamp
  • Pulskamp
  • Haberkamp
  • Moehlenkamp
  • Neuhof
  • Brinkerhof
  • Berkhoff
  • Eickhoff
  • Grasshoff
  • Hasselhoff
  • Kirchhoff

Dette er noen av de gårdsnavnene som er enkleste å identifisere, men det er mange andre. Gårdsnavn kan noen ganger virke som generiske navn, men ved nærmere undersøkelse av familien kan det komme fram at navnet er assosiert med en gård.

Er det gårdsnavn i din tyske familiehistorie? Her kan du søke i tyske samlinger.

Skandinaviske gårdsnavn

I Norge, Sverige og Finland var gårdsnavn også viktige, men de betydde ikke nødvendigvis at personen som tok navnet eide gården – de hadde kanskje bare bodd der. Hvis en person eller familie flyttet fra en gård til en annen, sluttet de å bruke gårdens navn, de tok det nye gårdsnavnet. Nordmenn beholdt fortsatt sitt farsnavn og la bare til gårdsnavnet som en unik familieidentifikator. Hvis en familie flyttet fra en gård til byen, noe som mange gjorde under den industrielle revolusjonen på midten av til slutten av 1800-tallet, var det vanlig å bruke det siste gårdsnavnet de hadde hatt.

Det var også vanlig, men ikke gjengs, at norske utvandrere tok med seg gårdsnavnet som sitt faste etternavnet sitt når de flyttet til samfunn som ikke brukte farsnavn. For eksempel; en mann ved navn Lars Olsen Hagelund (Lars, sønn av Ole, fra gården Hagelund) immigrerer til Amerika og begynner å kalle seg Lars Hagelund. Eller, han dropper gårdsnavnet og tar farsnavnet sitt, Lars Olsen. Denne personen kunne enten være registrert som Lars Olsen eller Lars Hagelund i de amerikanske registeringene.

I Sverige og Norge var gårdsnavn det eneste type navn som ble brukt i tillegg til fornavn og farsnavn. Når en skandinaver begynte å bruke et fast etternavn, var det enten farsnavnet, eller det siste gårdsnavnet familien ble assosiert med. Her er noen vanlige gårdsnavn:

  • Algarheim
  • Allergot
  • Aur
  • Austad
  • Åstad
  • Barnkjenn
  • Berg
  • Bjønningstad
  • Bjørke
  • Bjørtomt
  • Bratval
  • Bråten
  • Brudalen
  • Dal
  • Døli
  • Døliengen
  • Ellingsrud
  • Elstad
  • Elstaddalen
  • Elstadmoen
  • Fjellberg
  • Fløgstad
  • Fløtten
  • Furulund
  • Furuset
  • Garder
  • Gislevoll
  • Gjestad
  • Grinden
  • Grøndalen
  • Hallingstad
  • Hannestad
  • Haug i Hovin
  • Hauerseter
  • Havnemoen
  • Helgebostad
  • Hög
  • Hovin
  • Hveim
  • Inngjerdingen
  • Jaeren
  • Julset
  • Jødal
  • Kjos,
  • Klokkeset
  • Kolby
  • Kopperud
  • Korslund
  • Korsmo
  • Kråfoss
  • Kringlemyren
  • Kværndalen
  • Langeland
  • Lauten i Hovin
  • Låke
  • Li
  • Lien
  • Ljøgot
  • Majorsæter
  • Melby
  • Melby i Mogreina
  • Mjælaberg
  • Moen
  • Mølledalen
  • Møllerstad
  • Nordby i Hovin
  • Nordby i Kisa
  • Nordli
  • Nordmyren
  • Nygård
  • Onsrud
  • Risebru
  • Rotnebu
  • Rud i Hovin
  • Rulnes
  • Røgler
  • Sand
  • Sesvoll
  • Skryta
  • Stendalen
  • Stensby
  • Stokstad
  • Støvner
  • Sundby nedre
  • Sundby øvre
  • Syverstad
  • Sætre
  • Tangen
  • Taugland
  • Tranbotn
  • Trandum
  • Trøgstad
  • Vangen
  • Vekato
  • Vestengen
  • Vilberg

Kjenner du igjen noen av etternavn på denne listen? Du kan forske på dine norske og svenske aner i MyHeritage sine norske og svenske dokumentsamlinger

Å tolke og forske på gårdsnavn kan være utfordrende, men hvis du har en forståelse av nyansene, og samtidig bruker tilgjengelige digitaliserte poster, vil du kunne overkomme det gjerne oppleves som å «møte veggen» i slektsforskningen din. Så ikke nøl, smi mens jernet er varmt start med å utforske familiehistorien din!

Ekspertene på Legacy Tree Genealogists har den kunnskapen og erfaringen du trenger for å navigere i de forskjellige nyansene du kan støte på når du forsker på slekt. Vårt nettverk av forskere strekker seg over hele verden, noe som betyr at vi kan få tilgang til poster som er nødvendige for å utvide din slektsforskning så langt det er mulig. for et gratis tilbud!

Kontakt oss i dag for et gratis tilbud!

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen