MyHeritages vitenskaps-team i prestisjetungt tidsskrift Science

Av Yael

mars 5, 2018

Vi er stolte over å kunne fortelle at MyHeritage sitt vitenskapelige team – med vår fremste ekspert, Dr. Yaniv Erlich, i spissen – har publisert en banebrytende artikkel i Science, et av verdens mest innflytelsesrike, akademiske tidsskrifter.

Forskningen ble utført i samarbeid med vitenskapsfolk ved Columbia University, the New York Genome Center, MIT og Harvard, og gir ny innsikt i de siste århundrenes ekteskap og migrasjon i Europa og Nord-Amerika, og den rollen gener spiller for levealder. Foruten Dr. Erlich, som ledet forskningen, er et av MyHeritages vitenskapelige teams øvrige medlemmer, Tal Shor, også blant forfatterne av artikkelen.

Enormt slektstre gir ny innsikt i menneskeheten

Forskerne lastet ned 86 millioner offentlige slektstrær fra MyHeritage sitt datterselskap, Geni.com, en av verdens største, kollektive slektsforsknings-nettsider, hvorav 43 millioner inkluderte detaljert slektsforskningsdata, som f.eks. datoer, fødsels- og dødssteder. Dr. Erlich og hans team anonymiserte, renset og vurderte dataene; sorterte motstridende informasjon og rettet på unøyaktigheter, som personer med flere enn to biologiske foreldre og personer som stod oppført som både forelder og barn av samme person. De validerte sine algoritmer ved å sammenligne prøver av valg som algoritmene foretok mot de valgene som de profesjonelle slektsforskerne foretok i de samme tilfellene, og de kom frem til at resultatene var identiske i mer enn nitti prosent av tilfellene. De endte opp med 5.3 millioner «rensede» og validerte, selvstendige slektstrær. De største av disse trærne inkluderer så mange som 13 millioner personer, som gjennomsnittlig vil si at de spenner seg over elleve generasjoner.

Etter å ha samlet, ryddet opp i, «renset» og validert dataen, benyttet teamet seg av denne unike ressursen til å redegjøre for vitenskapelige forskningsspørsmål relatert til genenes roller for levealder og hvordan familier var spredd geografisk. De laget også et verktøy som vil forenkle fremtidig forskning for deres eget team, så vel som for andre for å utnytte denne type store befolkning-datasett, for å gi svar på et stort register av forskningsspørsmål i fremtiden.

Datasettet inneholder detaljer for når og hvor hver enkelt person ble født og døde, og gjenspeiler demografien til Geni.com-personer, hvor 85 prosenter av profilene stammer fra Europa og Nord-Amerika. Forskerne bekreftet at datasettet var representativt for diverse demografiske og sosio-økonomiske parametre. For eksempel kryssjekket de en undergruppe av Vermont Geni.com profiler mot Statens detaljerte dødsregister og fant veldig god sammenheng mellom utdannelsesnivået i Vermont profilene i Geni.com og resten av Vermont-befolkningen. Denne observasjonen antyder at dataene reflekterer den generelle befolkningen i U.S.A.

Interessante funn

Teamet fant ut at industrialiseringen hadde stor påvirkning på familielivet. Før 1750, fant de fleste amerikanere seg en ektefelle innen seks miles (9.7 kilometre) fra deres fødested, men for de som ble født i 1950 økte denne distansen til rundt seksti miles (96.6 kilometre). Inntil 1850 var det å gifte seg med noen innen storfamilien vanlig — gjennomsnittlig giftet firmenninger seg med hverandre – sammenlignet med «syvende» kusine eller fetter i dag. Et annet funn som er interessant å merke seg, er at i perioden mellom 1800 og 1850 reiste folk lengre enn noensinne for å finne en ledsager — nesten tolv miles (20 kilometre) i gjennomsnitt — men sannsynligheten var større for at man giftet seg med en firmenning eller nærmere slektning. Teamets hypotese er at det var de skiftende sosiale normene, og ikke den økende mobiliteten, som fikk folk til å unngå å gifte seg med nær slekt. I en beslektet observasjon, fant de ut at kvinner i Europa og Nord-Amerika har migrert mer enn menn de siste tre hundre årene, men når menn migrerte, reiste de i gjennomsnitt betydelig lengre.

Teamet konkluderte også med at gode levealder-gener bare kan forlenge livet med fem år i gjennomsnitt. Av stor betydning er også det at de viste at de genene som påvirker levealder handler uavhengig av hverandre, og at genetikk spiller en relativt liten rolle for levealder, mens miljø- og livsstilsfaktorer har større effekt på hvor lenge folk lever.

Media-dekning:

Den nye forskningen og de funn som den resulterte i, har sendt sjokkbølger gjennom den akademiske verden og media generelt. Funnene har blitt dekket i en rekke store publikasjoner, hvor du kan lese mer om forskningen:

Sammendrag

Dette vellykkede samarbeidet mellom akademia og forbruker-slektsforskning som resulterte i denne artikkelen og som ble publisert av Science, er en spennende og lovende ny retning for vitenskapelig forskning. De endelige resultatene av denne type samarbeid kan tjene som uovertrufne verktøy når det handler om å håndtere grunnleggende spørsmål innen bio-medisinsk forskning.

Vi er stolte over bragden til vårt vitenskapsteam. De har jobbet enormt hardt for å gi et betydelig bidrag til den akademiske verden.

Og nettopp slike studier har potensiale til å bidra betydelig til forskning innen genetikk, antropologi, offentlig helse, økonomi, osv. Vårt vitenskapelige team gir seg ikke med dette og tar for seg mer originalt forskningsarbeid. Følg med videre og se hvilke funn de gjør neste gang!