Yaniv-tedmed

MyHeritages vitenskapelige direktør Yaniv Erlich snakker ved TEDMED

Kommentarer

MyHeritages vitenskapelige direktør, dr Yaniv Erlich, holdt nylig foredrag (på engelsk) ved TEDMED, den globale foreningen for effektive ideer og for endringer innen helse- og medisin-feltene.

Yaniv snakket om det enorme potensialet innen biomedisinsk forskning og de mange kunnskapene vi kan få ved hjelp av slektsforskning. Disse innsiktene inkluderer individers levealder, migrasjonsmønstre, nye ledetråder for hittil uløste krimsaker og mye mer.

Se Yanivs TEDMED-økt her:

Litt familiehistorie

Yaniv starter sin TEDMED-utlegning med å beskrive “Onkel Bernie,” den arketypiske slektsforskeren i familien, som stadig vekk maser på sine familiemedlemmer om mer informasjon. Yaniv var svært interessert i slektsforskning allerede da han var liten. Som mange israelske tenåringer hadde også han gjort sitt eget slektsforskningsprosjekt i syvende klasse. Noe Yaniv syntes var så gøy at han flere ganger ba moren om å ta ham med til Det jødiske folks museum ved Beit Hatfutsot – som den gang hadde noen av de eneste kildene for slektsforskningsinformasjon. Han elsket hvordan historie og familiehistorier overlappet hverandre. Ikke minst prosessen som skulle til for å finne forfedre syntes Yaniv var som spennende detektivarbeid. Etter å ha gjort et særdeles godt arbeid med prosjektet sitt, vant Yaniv tittelen «Årets beste slektsforskningsprosjekt» på ungdomsskolen. Den nåværende slektsforskeren i familien er hans tante.

Siste gang Yaniv brukte tid på sin slektsforskning var for to år siden, etter at faren døde. Han følte at prosessen var terapautisk og helbredende: “På en måte følte jeg at det å spore opp mine slektninger koblet meg til min far og hans barndom. Ved å gå gjennom livssyklusene til mine slektninger følte jeg ro og trygghet om at den sorgen jeg opplever simpelthen en del av generasjonenes endeløse elver.”

Verdens slektstre

Da Yaniv var i innspurten av sin doktorgrad, ble han invitert til å delta på nettsiden Geni.com. Han begynte sakte, men sikkert å fatte mer interesse for menneskelig genetikk, og nettsiden fascinerte ham. Da han kom i gang med å etablere sitt eget slektstre på nettsiden, ble han forbauset da han oppdaget at mange av slektningene hans allerede var å finne der. Dette fikk ham til å tenke at slektstrær er noe av det mest verdifulle vedrørende menneskets genetikk. Men samtidig er det veldig vanskelig å etablere store slektstrær.

Noen måneder senere startet Yaniv sin egen, uavhengige forskningsgruppe ved Whitehead Institute ved MIT. Som et av laboratoriets første prosjekter ville han forsøke å samle all informasjonen fra Geni.com. Etter at Geni hadde gitt klarsignal for dette, veiledet de ham om innhentinger av data. Etterhvert ble 86 millioner offentlige profiler lastet ned fra Geni.com. Prosjektet vokste med tiden og ble publisert åtte år senere.

Nøkkelen til et langt liv

Ett av momentene Yaniv studerte var forholdet mellom genetikk og levetid. Spørsmålet om hva som kan påvirke vår levetid er viktig for oss, både som individer og samfunn. Men før dette studiet visste man lite om genetikkens betydning for levetiden. Yaniv nevnte at enkelte studier har vist til at 25 prosent av variasjonene i levetid kan tilskrives genetiske forskjeller, men at den påstanden aldri ble støttet av forskning.

Ved bruk av dataen hentet fra Geni.com studerte Yaniv og hans team levetiden til millioner av slektninge-par. Analysene viste at levetid er mye mindre arvelig enn tidligere antatt: Kun ca.15 prosent av variasjonene i befolkningen kan tilskrives genetiske forskjeller.

Dessuten viser resultatene til en løsning for den pågående debatten innen menneskelig genetikk om måten genetiske variasjoner påvirker trekk. Undersøkelsen viste at verdien for hver genetiske variant er uavhengig av andre varianter og ikke er påvirket av situasjonen hos andre varianter, som enkelte har ment. Yaniv sier at dette faktisk er gode nyheter for presisjonsmedisin. For dersom hver variant jobber uavhengig av andre, vil det bety at det bør bli enklere å finne disse levetids-variasjonene i fremtiden.

Migrasjonsmønstre

Et annet interessant og overraskende funn i Yanivs forskning var at familier pleier å bo i det samme området. Han fant ut at de fleste av våre tremenninger befinner seg bare noen titalls kilometere unna, og at de fleste av oss vil finne vår ektefelle rundt opptil 100 kilometre fra der vi er født.

Fremtidens slektsforskning

I følge Yaniv er DNA helt klart nøkkelen til slektsforskning i fremtiden. Han fremhevet den pågående revolusjonen innen denne sektoren. DNA-tester gjør det mulig for slektsforskere å finne slektninger utover informasjonen man finner i slektsforsknings-opptegnelser og kan bli brukt som et verktøy for å vurdere disse opptegnelsene. I tillegg hjelper DNA med å løse saker hvor opptegnelser mangler, som ved adopsjon, overlevende fra Holocaust og til og med handel med barn.

Takket være genomikk-revolusjonen er DNA-tester, som MyHeritage DNA test, svært rimelige nå, noe som gjør tilgangen mer tilgjengelig for en større andel av befolkningen. En nylig artikkel i Technology Review anslo at over 26 millioner mennesker har tatt en slik test, og at det er en hurtig økning. Noen målinger viser at om ett tiår fra nå vil de fleste mennesker i vestlige samfunn ha tilgang til sine DNA-informasjoner. Dette betyr at vi kan komme til å være i stand til å etablere et globalt slektstre basert på DNA-treff, så vel som slektsforsknings-informasjon og familiehistorier.

Yaniv har en lidenskap for vitenskap og det store potensialet han har til å kunne lede MyHeritage, med betydelige bidrag innen genetikk, antropologi, offentlig helse, økonomi og mer. Følg med for å høre om hans fremtidige eventyr!

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen