Utvandring fra Norge til USA

Det er antatt at omkring 1 million nordmenn utvandret til Amerika. Det vil si at de fleste slektsforskere i Norge vil ha flere utvandrere i sin slekt. Er du interessert i å finne disse, kan du søke i folketellingene fra USA. Alle folketellingene fra USA ligger hos MyHeritage, helt fra år 1790 til den siste tilgjengelige i 1940. I denne bloggen kan du få litt mer innsikt i hvordan du kan finne dem igjen. Vil du søke i folketellingene, kan du gjøre det her.

Reisetiden

I 1870 brukte seilfartøyene gjennomsnittlig 46 dager på turen fra Norge til Amerika, mens dampskipene gjorde reisen unna på ca. 18 dager. Da «Den Norske Amerikalinje» begynte å frakte emigranter i 1913 var reisetiden redusert til omkring 8 dager. Den siste emigrasjonen med seilskip ble gjort i 1874, etter denne tiden var det kun dampskipene som reiste.

Agentvirksomhet

Rederiene hadde egne agenter ansatt som skulle lokke nordmenn til å emigrere. I en liten norsk bygd kunne det være flere slike agenter som solgte billetter til Amerika, eller formidlet plass på et skip for de som hadde fått billetter tilsendt av slektninger som allerede var emigrert.

Over hele Amerika solgte de billetter som emigrantene kjøpte og sendte hjem til Norge til de som ønsket å reise etter. Handelsstanden satset også på salg til emigrantene, og annonserte med velegnede klær og annet utstyr for de som ønsket å emigrere.

Det ble også utgitt både brosjyrer og håndbøker som havnet i norske bygder og bidro til å lokke nordmenn over havet. Blant annet kom det i 1844 ut en «Veiviser for Norske Emigranter til De forenede nordamerikanske Stater og Texas». Den var skrevet av en utvandrer som het Reiersen. I 1882 ble «Reisekammerat for Amerikafarere» utgitt. Det var en brosjyre på 100 sider som kostet 50 øre. Begge disse beskriver Amerika som et land hvor det finnes mange flere muligheter til et godt liv enn i Norge. I denne perioden kom det også diverse veiledere for de som ville ta seg arbeid i Amerika, og ordbøker og språklære for den som ville lære seg engelsk.

Veiviser for Norske Emigranter til De forenede nordamerikanske Stater og Texas (tv). Reisekammerat for Amerikafarere (th)

Havner

Før 1850 reiste de fleste utvandrerne til New York, men etter hvert ble Quebec i Canada den store transitthavnen for emigranter. Quebec var mye lettere for utvandrere som skulle videre til Minnesota og Dakota og til byer som Chicago, Minneapolis og Duluth. Etter 1865 kom New York igjen i bruk som transitthavn.

Hvem kunne reise?

De som hadde økonomisk mulighet kunne reise, men det var også mange som hadde slektninger i USA som sendte billetter eller penger til billetter til slektninger hjemme. USA avviste ikke mange, men de ønsket ikke nye borgere som var arbeidsuføre. Reisende med smittsomme sykdommer ble enten holdt i karantene til de ble friske, eller sendt hjem til Norge. Skipets egne agenter ble ofte brukt som hjelpere som skulle få emigrantene gjennom hos immgrasjonsmyndighetene. Det må også nevnes at en del sjøfolk rømte fra skipene og tok seg inn i USA, eller tok hyre på amerikanske båter, og dermed ble en del av det nye amerikanske folket. For eksempel kunne betalingen som gårdsgutt i Amerika være 5-6 ganger så høy som hjemme i Norge.

Hvor havnet emigrantene?

Hovedtyngden av de norske emigrantene havnet i de store jordbruksområdene i Minnesota, Wisconsin og Dakota, eller i Canada. Det kom også mange til byer som New York, Chicago og Minneapolis, Philadelphia og San Fransisco. I de mange folketellingene i Amerika kan du finne mange av disse emigrantene.

Amerikanske folketellinger

Hos MyHeritage finner du den komplette samlingen av folketellinger for USA fra 1790 til 1940, det er totalt 650 millioner navn. Du kan til og med søke i alle disse folketellingene samtidig. Vær oppmerksom på at enkelte kan ha «amerikanisert» sine navn slik at det ble lettere å presentere seg for engelsktalende. Slik kan for eksempel Hansen bli til Hanson, Sandvik bli til Sandwick, Jørgensen til Jorgenson også videre.

Når du søker i folketellingene finner du også originaldokumenter, ved å se på dem, kan du lettere avgjøre om det er «din» familie som du har funnet. Ved søk vil du i tillegg få opp ektefelle, barn, søsken og lignende i treffene dine, samt omtrentlig fødselsår. Samtidig bør du se over eventuelle norske kirkebøker slik at du kan se utvandringstidspunkt. Se deretter i den amerikanske folketellingen om nettopp din utvandrer kom til Amerika omkring samme tid. Vær oppmerksom på at en del oppgav sitt fedreland som «Sverige» i den tiden Norge-Sverige var i union. En annen ting å passe på er at enkelte emigranter gjerne tok gårdsnavnet til gården de bodde på husmannsplass under, eller et nærliggende navn i bygda de bodde som var lett å uttale på engelsk. I 1850 kom det på plass et felt i folketellingene for fødested og dermed vil nordmenn lettere kunne finnes.

Kilder:

Sørdal, Abram Kjell: «Utvandringen til Amerika», 2000.

Strøm, Elin: «Reisen til Amerika», Universitetsforlaget, 1984.