Historien bak morsdagen: Hvem var kvinnen som startet det hele?
Hver andre søndag i mai tar millioner av mennesker en pause for å feire mødre. Men de færreste kjenner den kompliserte historien bak kvinnen som gjorde høytiden mulig – eller at hennes nærmeste nålevende slektninger nylig har blitt funnet.
Takket være forskningsteamet hos MyHeritage vet vi nå at Anna Jarvis, grunnleggeren av morsdagen i USA, ikke har noen direkte etterkommere. Men arven hennes lever videre gjennom en rekke søskenbarn hun trolig aldri kjente.
Et løfte fra en datter
Anna Maria Jarvis ble født i 1864 i Grafton, West Virginia. Moren hennes, Ann Reeves Jarvis, brukte flere år på å organisere Mothers’ Day Work Clubs – grasrotgrupper som jobbet for bedre folkehelse, hygiene og barnedødelighet i lokalsamfunnet.
Da Ann døde i 1905, bestemte Anna seg for å hedre henne. Det som startet som en minnegudstjeneste i en metodistkirke, ble til en landsomfattende kampanje. Allerede tre år senere, 10. mai 1908, holdt Anna den første offisielle morsdagsfeiringen i Grafton. I 1914 ble dagen anerkjent som en nasjonal høytid av president Woodrow Wilson.
«Til den beste mor som noen gang har levd – din mor.»
— Anna Jarvis sitt motto for morsdagen
Spartenburg Weekly Herald and Herald-Journal, 10. mai 1914, OldNews.com.
Anna var svært tydelig på hva morsdagen skulle representere. Med hennes egne ord, slik det kommer fram i artikkelen nedenfor, var det «ikke en dag for tom sentimentalitet», men en anledning til å fornye «lojaliteten til våre høyeste idealer for kvinnelighet» og styrke «hjemmets og morskapets hellighet» — en dag for verdier, ikke forbruk.
Avon Sentinel, 18. april 1918, fra OldNews.com.
En høytid hun kom til å angre på
Selv om Anna så for seg morsdagen som en personlig og inderlig hyllest til hver enkelt mor, tok høytiden raskt en kommersiell vending. Blomsterhandlere, godteriprodusenter og kortselskaper kastet seg over anledningen – til Annas store frustrasjon.
Hun brukte flere tiår på å motarbeide det dagen hadde blitt til, og satte i gang både søksmål og offentlige kampanjer. Mot slutten av livet hadde hun brukt opp hele arven sin i forsøket på å vinne dagen tilbake fra det hun oppfattet som utnyttelse.
Anna døde i 1948, ironisk nok uten egne barn, og innsatsen hennes ble i stor grad glemt. Men historien slutter ikke der.
En slektslinje — tapt og funnet
Anna Jarvis kom fra en stor familie — hun var én av tretten barn. Men bare fire levde opp til voksen alder, og kun én av dem fikk egne barn. Den linjen døde ut på 1980-tallet. Forskningsavdelingen i MyHeritage ble nysgjerrig på om det likevel kunne finnes nålevende slektninger — og tok utfordringen.
Ved hjelp av folketellinger, historiske dokumenter og slektstrær kartla teamet Annas utvidede familie, langt utover den nærmeste familien. Sporene førte dem til etterkommere av hennes søskenbarn — og til slutt til nålevende slektninger i Maryland.
Richard Talbott Miller Jr. (50) og hans søster Elizabeth Burr (52) er tremenninger tre ganger forskjøvet i forhold til Anna Jarvis. De visste ingenting om slektskapet før en overraskende telefon fra en forsker hos MyHeritage.
– Jeg trodde det var svindel, fortalte Elizabeth i et intervju. – Men da jeg skjønte at det var ekte, var det helt fantastisk.
Deres slektslinje stammer fra Annas tante, Margaret Jane Jarvis Strickler – søsteren til Annas far.
Å minnes Anna – på hennes premisser
Ironisk nok kunne Elizabeth Burr fortelle at hennes egen familie aldri hadde feiret morsdagen særlig mye da hun vokste opp – en stille hyllest, videreført fra tidligere generasjoner, i tråd med Annas ønsker.
– Mor pleide å si noe sånt som: «Hver dag er morsdag», fortalte Elizabeths tante, Jane Unkefer. – Vi dro aldri på fancy middag eller kjøpte blomsterbuketter.
I dag har mange i familien tatt høytiden tilbake – ikke som et kommersielt arrangement, men som en mulighet til å reflektere, gjenknytte bånd og sette pris på den daglige omsorgen mødre og omsorgspersoner gir.
En arv hentet hjem
Anna Jarvis fikk aldri oppleve at visjonen hennes ble fullt ut realisert. I sine siste år var hun nesten blind og bodde på et pleiehjem i Philadelphia, hvor hun tilbrakte de siste seks årene av livet. Hun hadde brukt opp hele arven sin – over 100 000 dollar – i kampen for å bevare høytidens opprinnelige mening. Da hun døde i november 1948, var hun blakk og nesten glemt.
Sun Journal, 25. november 1948, fra OldNews.com.
Det var en trist og ensom avslutning for en kvinne som hadde brukt tiår på å hedre andre.
Men i dag blir millioner av mødre over hele verden feiret takket være Annas engasjement. Selv om navnet hennes kanskje ikke er kjent for alle, merkes påvirkningen hennes hver gang noen ringer en telefon, gir en klem eller sender en kjærlig melding til moren sin. På den måten kan Anna Jarvis for alltid huskes som morsdagens mor.
