Etterlatte søsken oppdager sine foreldres identitet – og deres mørke fortid – etter 38 år

Den 22. april 1984 la en jernbanearbeider ved Estació de França-jernbanestasjon i Barcelona merke til en to år gammel jente som gråt. Jenta, ved navn Elvira, ble ledsaget av sine fire og fem år gamle brødre… og ingen andre.

Da arbeideren spurte hva som var galt, forklarte den fem år gamle Ramón at de hadde blitt forlatt der av farens venn, som hadde lovet dem godteri, men aldri kom tilbake. Da barna ble spurt om detaljer som kunne hjelpe med å finne tilbake til foreldrene deres, klarte de merkelig nok ikke å svare. De visste ikke foreldrenes fornavn, hvor de nå bodde eller til og med sitt eget etternavn. Alt de visste var at de nylig hadde bodd i Paris.

De tre søsknene

Myndighetene håpet foreldrene ville melde seg, og plasserte barna på et lokalt barnehjem i mellomtiden.

Det gikk dager, uker og måneder. Ingen meldte seg.

Å forsones med en mystisk fortid

Søsknene ble til slutt adoptert av et lokalt par og vokste opp som en sammensveiset og lykkelig familie. Av og til tenkte Elvira på sine biologiske foreldre og hvorfor de hadde etterlatt henne, men hun unngikk å fokusere på det mens hun var barn. Brødrene hennes hadde små glimt og minner fra deres tidligere liv, som dukket opp i tilfeldige øyeblikk, men Elvira hadde ingen grunn til å grave dypt i deres mystiske fortid… inntil hun fikk egne barn.

Elvira fikk to barn, og kjærligheten hun følte for dem var så intens og dyp at hun ikke kunne forestille seg hvilken grusom tragedie som måtte ha skjedd for at hennes egen mor kunne forlate henne og søsknene. Etter hvert som sønnene hennes ble eldre, begynte hun å innse hvor merkelig hele historien var: Hvordan kunne det være at hennes fem år gamle bror ikke visste sitt eget etternavn?

I desember 2020 bestemte Elvira seg for å kjøpe en MyHeritage DNA-test til seg selv som en julegave.

Hun hadde ikke forestilt seg at hun var i ferd med å åpne Pandoras eske.

En felles innsats

De første resultatene overrasket Elvira. Hun hadde alltid vært sikker på at familien hennes var fransk, gitt omstendighetene rundt hvordan hun ble forlatt og de få minnene brødrene hennes hadde fra livet før de ble forlatt. Imidlertid var de fleste DNA-treffene hun mottok fra Sør-Spania, ikke Frankrike. Dessverre var alle DNA-treffene for fjerne til at hun kunne trekke noen raske konklusjoner om identiteten til hennes biologiske foreldre. Hun tok kontakt med noen av dem, men ingen hadde nyttig informasjon å dele. Hun var sikker på at hun hadde nådd en blindvei og aldri ville få vite hvem foreldrene hennes var.

Da Elvira fortalte sine brødre og adoptivforeldre at hun hadde tatt en DNA-test, avslørte adoptivmoren deres at historiene de hadde fortalt henne da de var yngre, hadde fått henne til å tro at foreldrene deres muligens hadde vært involvert i kriminalitet. Tanken var urovekkende for Elvira, som var for ung til å huske noe om foreldrene sine.

I mars 2021 ble Elvira satt i kontakt med den katalanske radiostasjonen RAC-1 av en av vennene hennes, og et populært kveldsshow ved navn Islàndia sendte et innspilt intervju med henne om historien hennes. Intervjuet vekket stor interesse fra publikum, og hun ble oversvømmet med tilbud om hjelp. Lytteren og amatørkriminologen Carmen Pastor Argos opprettet et viralt Facebook-innlegg, der hun ba om hjelp til å løse mysteriet, og et team av frivillige ble dannet. Elviras søsken, Ramón og Ricard, tok også DNA-tester en stund etter at søsteren deres gjorde det.

Det første gjennombruddet kom gjennom et fjernt DNA-treff på MyHeritage – en person som bare delte 1,4% av Elviras DNA. Teamet klarte å komme i kontakt med vedkommende og Carmen fulgte spor og forbindelser med stor besluttsomhet helt til hun nådde en fjern kusine som kjente til historien om barna. Til slutt nådde Carmen Lorena, datteren til en kusine av søsknenes biologiske mor.

En stor, sammensveiset ny familie … og en kompleks familiehistorie

Den kvelden snakket Elvira med Lorena, og snart var hun på videochat med broren Ramón og deres potensielle søskenbarn. Familien viste dem bilder av dem og andre familiemedlemmer som barn – inkludert en kvinne Ramón umiddelbart gjenkjente som deres bestemor. Men viktigst av alt, der var de: Ramón Martos Sánchez, som Ramón ble oppkalt etter, og Rosario Cuetos Cruz. Foreldrene deres.

Men hvorfor forlot de barna sine, og hvor var de nå? Dessverre var dette spørsmål familien ikke kunne gi svar på. De hadde mistet kontakten med Ramón, Rosario og barna i 1983, og ingen visste hva som hadde skjedd med dem.

Likevel var slektningene begeistret over å ha funnet Elvira og brødrene hennes og ønsket dem varmt velkommen inn i familien. Søsknene reiste til Madrid for å møte morens familie, og var snart i stand til å sette sammen flere detaljer om deres fortid. Ramón Sr. var fra Sevilla, en av syv søsken, hvorav bare en fortsatt var i live på det tidspunktet. Dessverre døde hun bare to dager etter at hun fikk vite at hennes savnede nevøer og niese var funnet.

De bekreftet adoptivmorens mistanke om foreldrenes involvering i kriminalitet: Ramón Sr. hadde vært innbruddstyv, og i 1978 flyktet han til Frankrike med familien etter en skuddveksling med politiet. Ramón Sr. og Rosario bodde mange forskjellige steder og flyttet mellom Paris og Toulouse i Frankrike, Belgia, Sveits og Spania. Det nøyaktige året for deres ankomst til Frankrike er ukjent, men det dukket opp dokumentasjon som viser at Ramón Jr. ble født i Paris-regionen i juni 1978, så det virker sannsynlig at de ankom dit i 1977 eller tidlig i 1978.

Mens familien beskrev Ramón Sr. som sjarmerende og livsglad, og bildene viste en lykkelig og kjærlig familie, fantes det også mørkere sider ved Elviras biologiske foreldre. Ramón var voldelig mot Rosario og hadde et rykte som kvinnebedårer. Slektningene understreket at Rosario elsket barna sine dypt, men det fantes også en mørk side ved henne. Elvira ble fortalt at Rosario sjelden lo.

«Jeg tror hun hadde et tøft liv, gjort vanskeligere ved å alltid være på vakt eller på flukt,» sa Elvira i et nylig intervju med The Guardian.

Etter så lang tid virker det usannsynlig at både Ramón Sr. og Rosario fortsatt er i live. Søskenbarna visste at Ramón Sr. hadde vært syk i tiden før de forsvant, og det er mulig at hans død førte til at barna ble forlatt. Det er også mulig at foreldrene forlot barna hos en venn av faren av bekymring for deres sikkerhet, og deretter døde på en farlig jobb eller ble drept av en rivaliserende gjeng. Elvira fortsetter å lete etter informasjon om hva som skjedde med dem og håper at hele historien etter hvert vil komme frem.

I mellomtiden har hun plutselig havnet i en stor, sammensveiset familie i det sentrale og sørlige Spania. Mens hun opprettholder et nært og kjærlig forhold til sin adoptivfamilie og venner hjemme, passer hun inn i sin nye familie i Catalonia på måter hun aldri gjorde før – for eksempel med sin livslange kjærlighet til flamenco. Tante Felisa forklarte at faren hennes elsket flamenco og alltid hørte på det på radioen. En av søskenbarna hennes er til og med en flamencodanser. Å ha kontakt med sin biologiske familie har fått henne til å føle seg mer hel og komplett.

Søsknene i dag

Elvira får kanskje aldri vite hva som førte til at foreldrene hennes forlot henne, men hun er takknemlig for hvordan ting ble. Hun er klar over at livet hun hadde under oppveksten i Barcelona sannsynligvis var mye bedre, tryggere og mer stabilt enn det hun kunne ha hatt med sine biologiske foreldre. En av sønnene hennes, som fikk høre historiene om barndommen hennes, uttrykte en viss bekymring for å bli forlatt, men Elvira beroliget ham: «Jeg forteller ham at dette er noe unikt som skjedde med meg og som ikke vil skje med ham,» fortalte hun The Guardian.

Utforsk din egen familiehistorie med en DNA-test fra MyHeritage.