Graham Young avdekket sannheten om skjebnen til sin grandonkel under første verdenskrig
Graham Young, en 74 år gammel MyHeritage-bruker fra New South Wales, Australia, har brukt over ti år på å avdekke historiene i sitt slektsstre, som nå omfatter mer enn 2 500 personer. Hans reise tok en dyptgående vending da han begynte å utforske historien til sin grandonkel, William Cecil Young, en soldat fra første verdenskrig, hvis navn var knyttet til en arv som strakk seg over flere generasjoner.
Sannheten om Gallipoli
Grahams far, William Cecil Young, var oppkalt etter sin egen onkel, som man trodde hadde dødd under slaget ved Gallipoli. Nysgjerrig på å få vite mer om sin navnebror, spurte Grahams far om han kunne undersøke historien til onkelen.
«Jeg var i gang med å gå gjennom MyHeritage i forbindelse med morens slekt da far spurte om jeg kunne se opp onkelen hans, som han trodde hadde dødd på Gallipoli,» husker Graham. «Han ønsket å vite mer om navnebroren sin.»
Ved å bruke MyHeritage sine omfattende ressurser, oppdaget Graham mer enn han hadde ventet. Hans grandonkel, William Cecil Young, ble faktisk sendt til Gallipoli i 1915. Imidlertid avslørte Grahams forskning en overraskende vending: William døde ikke der. I stedet ble han omplassert til Frankrike, hvor livet hans endte under en av de hardeste kampene i krigen.
Gallipoli-kampanjen har en spesiell plass i australsk historie. I april 1915 landet tusenvis av unge menn fra Australian and New Zealand Army Corps (ANZAC) på Gallipoli-halvøya, med oppdrag om å sikre en rute til Dardanellene som en del av en større alliert plan. For mange australiere ble Gallipoli et symbol på nasjonal identitet og mot, ettersom disse soldatene møtte overveldende utfordringer, tøft terreng og intens ottomansk motstand. Kampanjen ble en av de blodigste og mest definerende øyeblikkene for ANZAC, og formet en arv av mot og ofre som fortsatt blir minnet hvert år på ANZAC-dagen og Remembrance Day.
«Jeg fant ut at han faktisk dro til Gallipoli, men han mistet ikke livet der. Han døde i Frankrike,» sier Graham. «Både den australske hederlisten og militære utmerkelser registrerte tydelig at han døde 5. august 1916 i Frankrike. Til og med australske aviser fra den tiden publiserte hyllester.»
‘«I livet elsket vi deg høyt, i døden gjør vi det samme.» – The Gosford Times and Wyong District Advocate, 31. juli 1924. Kilde: OldNews.com
Denne oppdagelsen avdekket en historie som var ukjent for familien. Gjennom sin forskning på MyHeritage, fant Graham ut at hans grandonkel hadde meldt seg frivillig den 5. juli 1915 og ankom Gallipoli-halvøya i november samme år. Som mange i familien hadde han alltid trodd at William hadde falt der, men arkivene viste noe annet. William ble omplassert til Frankrike tidlig i 1916, ankom Marseilles og endte til slutt opp i slaget ved Pozières, hvor han ble såret.
Til ære for ofrene ved Pozières
For australiere var Slaget ved Pozières et brutalt kapittel i første verdenskrig, og et som hadde en dyp påvirkning på landet. Landsbyen Pozières, som ligger på vestfronten, ble stedet for utrettelig kamp i midten av 1916. Australske styrker ble sendt inn for å støtte det britiske angrepet, og de møtte ødeleggende artilleribombardementer og nærkamp. Det var her australske soldater led noen av de største tapene i krigen, med over 23 000 ofre, mange av dem som aldri kom hjem. Dette slaget ble et symbol på både den enorme ofringen og motstanden til de australske soldatene, som konfronterte uvirkelige grusomheter.
Tragisk nok døde William Cecil Young av sine sår 5. august 1916 i Frankrike. For Grahams far var denne nye kunnskapen svært rørende. Graham lovet ham at dersom han noen gang fikk muligheten til å reise til Frankrike, ville han besøke onkelens grav. Løftet om å hedre Williams minne levde videre.
Graham Young står bak sin grandonkels grav med et laminert bilde av faren sin.
Et besøk til Puchevillers British Cemetery
Selv om faren hans hadde gått bort tre år før reisen til Frankrike, besøkte Graham Puchevillers i 2018 for å hedre sin oldeonkel.
Puchevillers British Cemetery, som ligger i nordlige Frankrike, er et sted for ettertanke, hvor mange australske soldater hviler etter å ha ofret livet sitt på Vestfronten. Kirkegården ble anlagt under slaget ved Somme og huser de fallne soldatenes levninger fra nærliggende feltsykehus, inkludert mange australiere som kjempet tappert i slag som Pozières. For australiere er et besøk på denne kirkegården en sterk og emosjonell opplevelse, da det knytter dem til motet og offeret til de som reiste over hele verden for å kjempe for frihet. For Graham var det et dypt rørende øyeblikk å stå ved Williams grav på dette ærverdige stedet, fylt både av sorg og stolthet.
»
På dagen jeg besøkte var det overskyet, og lett regn falt. Jeg hørte ekkoet av skudd fra en kaninjakt i åsene bortenfor kirkegården – det var en opplevelse jeg aldri vil glemme. Som jeg lovet faren min, la jeg et bilde av ham i sin andre verdenskrigsuniform på gravsteinen og hedrer minnet,» reflekterer Graham.
William Cecil Young Jr.s andre verdenskrig-bilde plassert på gravstedet til William Cecil Young Sr. fra første verdenskrig.
For Graham ga oppdagelsen av sannheten om Williams siste dager en følelse av avslutning. «MyHeritage ga meg verktøyene til å avdekke sannheten om hans skjebne. Jeg følte at jeg hadde oppfylt et løfte til faren min.»
Williams minne lever også videre i de australske avisene som Graham fant gjennom Record Matches, hvor foreldrene hans, etter krigen, hadde lagt ut «In Memoriam»-hedringer i flere år, for å ære hans offer. Disse innleggene minnet Graham om at Young-familien aldri hadde glemt William — og nå, takket være hans forskning, ville de fortsette å minnes ham med enda større klarhet.
‘Your memory, dear William, will never die’. The Gosford Times and Wyong District Advocate, August 2 1928. Source: OldNews.com
‘We will always remember our darling Bill.’ The Gosford Times and Wyong District Advocate, August 7 1930. Source: OldNews.com
‘Minne vil holde ham alltid nær…’, The Gordord Times, 11. august 1932. Kilde: OldNews.com
Gjennom denne reisen har Graham styrket familiens bånd til fortiden, og hedret tidligere generasjoners ofre. Hans historie er en påminnelse om familiens varige kraft, minner, og viktigheten av å avdekke våre røtter.
Vi takker Graham for at han har delt denne rørende historien med oss og for at han holder minnet om sin grandonkel i live.
Har du også gjort en utrolig oppdagelse på MyHeritage? Vi vil gjerne høre om det. Del det med oss via dette skjemaet eller send en e-post til stories@myheritage.com.
