Hurra for 17 mai!

17. maifeiring med pølser og brus, korps, bunader og hurrarop er en selvfølge for oss nordmenn. Men her en noen fakta som kanskje vil få deg på andre tanker:

• Da Eidsvollsmennene vedtok Grunnloven, ble Christian Frederik valgt til konge i Norge. Men hans tid på tronen ble kortvarig, og allerede 10. oktober måtte han overgi plassen til svenskekongen, Karl 13.

• Årene etter eidsvoldssamlingen ble ikke 17 mai feiret i særlig stor grad. På 1820-tallet begynte derimot flere å markere grunnlovsdagen i protest mot svenskekongen. Kongen på sin side, reagerte ved å gjøre det ulovlig å feire 17 mai. Da fikk motstanden enda større kraft, og i forbindelse med tiårsjubileet for grunnloven i 1824 tok Matthias Conrad Peterson, redaktøren i Adresseavisen, offentlig til orde for å feire 17. mai som nasjonal festdag.

• Den første markeringen av 17. mai var i Kristiansund i 1826. Det likte ikke kongen, som synes at unionsdagen 4. november skulle være den nasjonale festdagen i Norge. Som resultat av feiringen ble det reist tiltale mot Adresseavisen, men det førte kun til større oppslutning, og i 1827 ble 17. maifeiringen stor over hele landet, og spesielt i Trondheim.

• I 1828 kom det pålegg fra myndighetene om å avlyse all feiring av 17. mai i hele landet Men avlysningen hadde helt motsatt virkning, og store folkemengder samlet seg i byer over hele Norge. I Oslo kom mennesker sammen på Stortorvet. Kong Karl Johan oppfattet det hele som en svenskfiendtlig demonstrasjon, og myndighetene grep inn mot folkemengdene med både kavaleri og infanteri. Episoden ble senere kjent som Torvslaget.
• 

• I 1830 leverte Stortinget en anmodning til Karl Johan om at 17. mai måtte anerkjennes som nasjonal festdag. Anmodningen ble etter hvert anerkjent, men Stortinget selv hadde ikke 17. mai-fest før i seks år senere. 1836 regnes som året da 17. mai ble etablert som Norges nasjonaldag.

• Skolebestyrer P. Quam var den første som arrangerte barnetog i Norge i 1869. Bjørnstjerne Bjørnson, som var timelærer ved Quams skole, skrev om ideen i avisen, og i 1870 talte barnetoget i Oslo ca. 1 200 gutter, Jentene ble først med i 1889.