Se opp for hekser i natt!

Selve Sankthans, eller Jonsok, er den 24. juni, men det er helst Sankthansaften vi feirer.

Markeringen har lange røtter, og på tross av at den feires når sola står som høyest, sier folketroen at det er mørke krefter og hekser i lufta!

Her er noen fakta du kanskje ikke visste om feiringen:

• St.Hans-dagen var  helligdag i Norge inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen. I kystområdene i Vestfold var det derimot vanlig å holde stengt i butikker og har fri fra jobb på sankthansdagen til helt fram til 1990-tallet. Og bor du i Søndre Vestfold, kan du med  UNESCO i ryggen  slippe gå på jobb 24. juni.

• I følge gammel folketro, var sankthansnatten den beste tiden å samle medisinske og magiske urter på. Dette var også  er også en av grunnene til at Sankthansnatten var en av heksenes travleste netter. De kunne for eksempel være ute for å samle ingredienser til sine trolldomsaktiviteter, eller de var på vei til heksemøter ved Troms Kirke eller i Blokksberg i Harzen. Og å beskytte seg mot dem var derfor veldig viktig.

• Tradisjonen med å tenne svære bål strekker seg lagt tilbake i tid. Før i tiden var det vanlig å tro at de marker som bålet lyste opp ville bli ekstra fruktbare, og at bålet ville beskytte mot onde ånder. For at magien skulle fungere, skulle bålet skulle helst tennes på gammeldags vis ved å gni to trestykker mot hverandre, eller snurre en pinne i et hull med knusk. En kunne også bruke brennglass hvis det var sol. Den magiske i den som oppsto ble kalt for «nødild» eller «vrield».

• Det var vanlig å brenne bål på midsommer over hele Europa, men da dette ble sett på som en hedensk skikk, ble bålene slukket flere steder i Europa da kristendommen ble innført. Sankthansbål ble blant annet forbudt i Sverige, og det er nok en forklaring på at maistangen er så viktig når svenskene feirer midtsommeraften.

• På Vestlandet ble St. hans ofte feiriet med barnebryllup. Skikken var var symbolske og skulle representere og livskraft og nytt liv, og var mest i bruk på 1800-tallet. Den eldste kilden til jonsokbryllup her til lands er fra 1823, da omtalt som en gammel skikk. Biskop Neumann forteller i en oppskrift om et opptrinn han oppfattet som et vanlig brudefølge på vei til kirken:
  ”…Men nei; det var altsammen smaa Mennesker, Børn, som efter gammel Skikk hver St.Hans Dag gaae saaledes omkring, og agere Bryllupsfærd. En liden tambur gikk i Spidsen, saa kom en vakker Dreng paa 10 til 12 Aar, saa hans Følgesvende, saa den lille Brud med Blomsterkrone paa Hovedet, saa hendes Brudepiger, og endelig et større Følge…” (Wyller 1987:118).

• Hvis en ung jente plukket syv eller ni forskjellige urter denne natten, som hun så la under hodeputen ville hun drømme om sin tilkommende. Mange fletter fortsatt blomsterkranser som de har i håret på Sankthansaften. Denne skikken har kanskje sine røtter i en skikk som kaltes å vekke åkeren. Kona på gården gikk denne kvelden rundt i åkeren og plukket kornstrå og markblomster som hun flettet til en krans. Men hun gikk sakte rundt og flettet blomster sang hun en sang som skulle vekke åkeren.

Hvilke Sankthanstradisjoner holder dere hevd? Fortell oss hvordan dere feirer dagen i kommentarfeltet nedenfor!