Konkurranse: Min beste julepresang

Konkurranse: Min beste julepresang

Du husker sikkert følelsen. Du hadde ventet spent og tålmodig. Og nå var julekvelden endelig der.  Og under treet lå en gave med navnet ditt på…

Eller kanskje din rolle var motsatt? Var du den som ventet på at noen skulle åpne gaven du hadde lagt så mye omtanke i?

Kanskje var det en teddybjørn? En dukke? Et par ski? En sparkstøtting? En fargeleggingsbok? eller kanskje det var en nisse, sirlig malt på en dorull av en ustø barnehånd?

julepresanger

Det beste med jula er å være sammen med familien. Men det er ikke å legge skjul på at å glede familiemedlemmer med gaver også er en sentral del av julen.

Min aller beste gave fikk jeg av foreldrene mine som liten. Det var en babydukke med klare blå glassøyne, med en liten oppstoppernese og påmalte blonde lokker på det runde hodet. Hodet, armene og bena var i plast, men kroppen var av stoff, og bak i ryggen gjemte hun en liten platespiller. Ma-ma, Ma-ma sa den da man dro ut den lange smokken fra munnen hennes.

Hva er den beste julegaven du har fått eller gitt til noen? Les mer om hvordan din julegavehistorie kan vinne vår konkurranse lenger nede i denne teksten!

Jeg kan ikke ha vært mer enn fem år gammel, men jeg husker fremdeles hvordan jeg så de blå glassøynene titte frem fra bak det røde gavepapiret. Jeg satt på gulvet ved treet. I stolen ved peisen satt mor. Far, bestemor og bestefar satt i sofaen like ved. Søsteren min satt fordypet i boken hun nettopp hadde fått, men hun tittet opp da mor sa _ God jul, jenta mi!

Lukten av julematen hang i stua, men jeg husker fremdeles duften av dukken da jeg forsiktig løftet den ut av esken og gav den en klem. Dukke-duft. Plast og vatt – og papp fra den hvite og rosa esken.

Jeg elsket den dukken. Hun ble døpt Aurora (i vasken, med mor og far som faddere), og hun var med meg høyt og lavt i mange år. Hvor enn jeg var, uansett om det var høyt i et tre eller i sengen min om natten, var Aurora aldri langt borte.

Den stakkars dukkekroppen måtte på «sykehuset» og bli sydd av mor både titt og stadig. Men stingene var sirlige, og arrene ble gjemt under et stadig økende antall hjemmesydde dukkeklær.

Når jeg fikk syttendemai-klær som barn, fikk selvsagt Aurora det samme. Hun hadde egne søndagsklær og fikk selvsagt egen julekjole året etter. Da hadde hun også fått en matchende sløyfe i håret (brutalt festet med en knappenål i det runde plasthodet).

Mange år etter at jeg hadde sluttet å leke med henne, hadde hun sin faste plass på en hylle på rommet mitt. Platen hun hadde i ryggen var full av hakk, av og til dro jeg likevel ut smokken av munnen hennes for å høre henne si ma-ma med den rare plastikkstemmen…

Dét skulle mamma ha visst da hun pakket inn dukken til meg da jeg var fem 🙂

Hva med deg? Hva er den beste julegaven du har fått? Hvilke minner forbinder du med den?

Del din historie med oss, og du kan bli en av to heldige vinnere som får et nettbrett!

Slik blir du med i konkurransen: send en e-post til konkurranse@mhyheritage.com og fortell om den beste eller mest minneverdige julegaven du har fått – eller gitt. Inkluder gjerne også litt om historien rundt gaven.

Har du bilder, øker det vinnersjansene dine!

Send e-posten til konkurranse@myheritage.com innen 10. desember 2015 – og har du bilder øker vinnersjansene dine!

Vinnerne vil bli kontaktet direkte, og vil også bli offentliggjort her på bloggen.
Ved innsending av materiell i konkurransen, bekrefter deltaker at MyHeritage har rett til å videreformidle og publisere historien på bloggen og andre medier. Materiell vil tilegnes innsender ved publisering.

Kommentarer

E-postadressen holdes privat og vises ikke.

  • Gerda Rekstad

    desember 7, 2015

    I 1943 fikk jeg ei stor dukke i julegave. Den ble satt til pynt i en barnestol v/ en vedovn. Av varmen bikket dukken motnovnen og hodet smeltet. Da var det en svært ulykkelig 7åring. Det gar ikke mulig å få kjøpt ny. Nå blir jeg snart 80år, men det minnet er enda tydelig.

    • Trine

      desember 8, 2015

      Oioioi! Det må ha vært en rystende opplevelse for en liten pike!
      Men tusen takk for at du deler minnet med oss!

      Med ønske om en riktig gledelig jul fra alle oss hos MyHeritage
      Trine

  • Liv Gander

    desember 7, 2015

    Jeg fikk en dukke når jeg var 8 år,som bestemor hadde strikket hel garderobe til.Det er 70 år siden,og det var en høyt ønsket og storslått gave den gang :-))

    • Trine

      desember 8, 2015

      For en flott gave, Liv!
      Bestemor hadde nok lagt kjærlighet i hver eneste maske!

      Riktig god jul!
      Trine

  • Reidun Aamodt

    desember 7, 2015

    Den beste julegaven min er å kunne være sammen julekvelden med mine nærmeste. Det som er mine beste minner fra barndommen min er at mor hadde laget sirupsnipper. Jeg fikk smake noen før jul.

    • Trine

      desember 8, 2015

      Det tror jeg at det er mange som er enige med deg i – og heller ikke vi sier nei til en sirupssnipp eller to! 🙂

      God jul til deg og dine!

      Med vennlig hilsen Trine

  • anne berit karstensen

    desember 7, 2015

    platespiller

    • Trine

      desember 8, 2015

      Oi! Det var en flott julepresang! Jeg er sikker på at du må ha vært veldig snill det året 🙂

      God jul fra oss i MyHeritage Norge

  • Trine

    desember 8, 2015

    Hei Anita,

    Vi tar våre brukeres personvern svært seriøst, og vi vil derfor ikke publisere kommentaren som inneholder telefonnummeret ditt på bloggen.
    Men takk for beskjed fra deg – vi tar kontakt så snart som mulig.

    Med vennlig hilsen Trine

  • Berit Warendorph

    desember 8, 2015

    Min aller aller største julegave ankom på juleaften i 1957 – min DATTER. Bedre julegave har jeg ikke fått siden da selv om det har vært mange fine. Min datter ble født kl. 20.00 om kvelden midt i julesangene og jeg får en klump i halsen når julen synges inn.

    • Trine

      desember 9, 2015

      Så flott! Det er ikke mange som er så heldige og får sin egen lille juleengel 🙂

      Jeg sender mine beste ønsker til dere begge – for både en gledelig jul og en riktig god bursdag!
      Med vennlig hilsen Trine