Frigjøringsdagen 8. mai 1945

De første dagene i mai i 1945 var ekstremt spennende i Norge og Europa. De allierte fryktet at de relativt store tyske styrkene i Norge skulle bite seg fast og kjempe videre for sitt nazistiske drømmerike.

Tyskland hadde brukt store ressurser på å bygge «Festung Norwegen» og styrkene her var uthvilte og klare til kamp. Det var på ingen måte selvsagt at det skulle bli fred i Norge.

Dette innlegget er skrevet av Gunnar Angeltveit, daglig leder og spesialrådgiver for beredskap og krisehåndtering ved Strategene AS.

Norge kom relativt lett fra den andre verdenskrigen. Med unntak av kampene våren 1940, og kampene under den russiske frigjøringen av Finnmark, var det bare begrenset krigsaktivitet i Norge i form av tyske operasjoner som i Telavåg samt allierte og norske raid og sabotasjeaksjoner, alliert bombing og den brutale evakueringen og nedbrenningen av Finnmark.

I tillegg deltok norske krigsseilere i en livsfarlig og livsviktig transport av krigsmateriell fra USA til England og Russland. Om lag 60.000 allierte sjøfolk omkom under krigen. Av disse var det 4.134 norske, inkludert marine- og hjemmeseilere.

Frigjøringen startet i 1944

Når vi i dag, den 8. mai, feirer frigjøringen av Norge er det lett å glemme at den startet året før.

Allerede den 18. oktober 1944 gikk Sovjetiske styrker over grensa til Finnmark. Den 25. oktober inntar sovjetiske styrker Kirkenes etter harde kamper. Det viste seg etter hvert at det var mange som hadde lurt seg unna den tyske tvangsevakueringen.

I Kirkenes- Bjørnevatn området var det fortsatt 6.400 som holdt seg i live. 4.000 av dem hadde søkt ly i gruvegangene ved Bjørnevatn.

72 millioner døde

10.262 Nordmenn ble drept som følge av krigshandlinger eller fangenskap og omkring 40.000 nordmenn ble satt i fangenskap under krigen. Noen var fanger i Norge, for eksempel på Grini, mens andre havnet i umenneskelige konsentrasjonsleirer.

I 1942 og 1943 ble 767 norske jøder deportert til Tyskland. De fleste ble myrdet i konsentrasjonsleirene og bare 30 overlevde. Første mai i år døde den siste av disse, Samuel Steinmann. Norge var ett av de få okkuperte land der det var det nasjonale politiet som sto for registreringen og deportasjonen av jødene.

Vi regner med at den andre verdenskrig kostet 72 millioner mennesker livet. Av disse var det 47 millioner sivile, inkludert 20 millioner på grunn av sult og sykdom. 25 millioner soldater døde og av disse døde omtrent fem millioner i krigsfangenskap. De allierte mistet 61 millioner mennesker og Tyskland med sine allierte mistet 11 millioner.

Polen mistet 20 prosent av sin befolkning (7,1 millioner), men målt i menneskeliv var det Sovjetunionen som betalte den høyeste prisen med 16 prosent av sin befolkning, noe som tilsvarer over 27 millioner døde.

Nordmenn som flyktninger

I dag er millioner på flukt fra en brutal krig med mange fronter i Syria. I Middelhavet plukkes det opp flere hundre flyktninger hver uke.

Under den andre verdenskrigen flyktet nordmenn over grensen til Sverige og fra Vestlandet gikk store og små båter i skytteltrafikk til Shetland. Men ved krigens slutt var det tross alt bare 92.000 nordmenn som var utenlands. Av disse var det 46.000 i Sverige.

Krigsfanger i Norge

Under krigen var det rundt 141.000 krigsfanger i Norge som hadde levd under umenneskelige kår. Av disse var det 84.000 fra Sovjetunionen og mange fra det som en gang var Jugoslavia.

Frihetens pris

I dag er det vanskelig å forstå at et brutalt nazistisk regime kunne vokse fram i det kulturelle hjertet av Europa og at det skulle få så mange støttespillere i Norge. Det avgjørende bidraget, som sikret friheten, var innsatsen til Sovjetunionen og USA.

Derfor er det på denne dagen spesielt trist å oppleve at spenningen mellom Øst og Vest øker etter en periode uten kald krig og billig retorikk.