ja, her ble tydeligvis ikke ny regnemetode brukt, nei! Jeg må ha vært alt for spent på nyttårstalen til å være i stand til å legge to og to sammen 🙂
Det er nå rettet opp!
Med vennlig hilsen Trine
Når Hans Majestet Kong Harald V om få dager avholder sin nyttårstale, vil det være 80 år siden den første nyttårstalen, og 70 år siden Kongens nyttårstale ble kringkastet i NRK for første gang.
I anledning jubileet publiserer vi her den første nyttårstalen som ble kringkastet av NRK : Hans Majestet Kong Haakon VIIs nyttårstale fra 1945.
Du kan lese talen i sin helhet lenger nede i dette innlegget.
Årsskiftet 1945/1946 var et spesielt år for Norge og nordmenn. Det var den første fredsjulen etter andre verdenskrig. Og det var den første nyttårstalen man kunne høre Hans Majestet Kong Haakon tale til nasjonen i NRK – fra norsk jord – på et radioapparat som ikke måtte skjules .
Gjennom krigsårene hadde Kong Haakon, kronprins Olav og Johan Nygaardsvold holdt taler via BBCs norske avdeling ved jul, nyttår og andre anledninger, men julen 1945 var den første julen at kongens nyttårstale ble sendt i NRK .
Tradisjonen har fortsatt uten abvrudd siden da, noe som gjør Hans Majestet Kong Harald Vs tale ved årsskiftet 2015/2016 til den hundrede nyttårstalen i NRKs og Norges historie.
I anledning jubileet gjengir vi nedenfor bildet av Hans Kongelige Høyhet Kong Haakon VII, den første nyttårstale som ytret at Kongen på norsk jord og kringkastet i NRK.
Her følger Hans Kongelige Høyhet Kong Haakon VIIs nyttårstale som holdt ved Skaugum 31. desember 1945. På Kongehusets nettsider kan du også høre talen i sin helhet.
På denne dag, som betegner slutten på det så minneverdige år 1945, er det meg en glede å rette noen ord til mine landsmenn.
De siste fem år har jo krigen medført at jeg ved årsskiftet har måttet tale til dere i radio fra London, og gleden er derfor desto større i dag, når jeg atter kan tale over vår egen kringkasting her hjemme i vårt befridde land.
Når vi ser tilbake på de lange krigens år, har det vært en overmåte tung tid for oss alle sammen. Den har vært tung for alle dere som var hjemme i Norge og som levde under det tyske åk med terror og tortur, og den var tung for oss som levde i utlandet, hvor tankene på dere som var hjemme og hva dere måtte gjennomgå og utholde stadig meldte seg, sammen med uvissheten om hva som ville overgå vårt kjære land før seierens og befrielsens time endelig kom.
Når vi alle ser tilbake på disse år, tror jeg vi kan si at det norske folk med rette kan være stolt av sin holdning. Bortsett fra et fåtall som stilte seg til disposisjon for de tyske voldsmenn, stod den norske befolkning fast som Norges egne fjell og gav derved verden forøvrig et lysende eksempel på et folks kjærlighet til sitt fedreland og på hvordan denne fedrelandskjærlighet ble omsatt til motstand mot den inntrengende voldsmakt.
Men ikke bare innen landets egne grenser kjempet nordmennene, – på sjøen, i luften og på landjorden kjempet norske menn og kvinner for Norges sak utenfor landet.
Det ligger meg derfor på hjertet i dag ved avslutningen av det år som brakte oss seieren, å takke dere alle sammen for deres lysende innsats for Norges sak, både dere som var hjemme i Norge og som var med i Hjemmestyrkene eller på annen måte innenfra ytet tross mot den tyske vold, og dere som utenfor landets grenser ved aktiv innsats bidro til at vår kamp ble kronet med seier.
En spesiell takk vil jeg rette til våre sjøfolk i handelsmarinen som tross ubåter, miner og bombing aldri for et øyeblikk sviktet sin harde plikt, og som ved sin strålende innsats for alltid har risset sine navn i mor Norges saga.
Vi har i dag et fritt Norge, men vi har ikke oppnådd friheten uten store omkostninger. Det er i dag en tom plass i mange norske hjem, og mange av de kjære som kjempet for sitt land både her hjemme og i utlandet, er ikke kommet tilbake. Vi minnes dem alle med ærbødighet og takknemlighet og lyser fred over deres minne.
Når vi nå om noen timer går inn i det nye år, skal vi minnes våre døde, og vi skal huske på at de gav sitt liv for et fritt og bedre Norge. Vi skal arbeide videre i deres ånd for å skape et land hvor alle nordmenn kan få det godt, og vi skal ta fatt med friskt mot og med blikket rettet forover mot de store oppgaver som venter oss.
Med disse ord vil jeg ønske alle mine landsmenn et godt og lykkelig arbeidets og gjenreisningens år 1946.
Petter Talleraas
desember 30, 2015
Det er vanskelig å forstå at det er hundre år siden 1945. Etter ny regnemetode er det 70 år fra nyttårsaften 1945 til nyttårsaften 2015. Kan noen oppklare dette for meg?