MyHeritage fant oldebarnet til Peter Qvam – barnetogets far.

17. mai er rett rundt hjørnet og Walter Hafslo Qvam er i ferd med å klargjøre sin bunad før feiringen. Den flotte bunaden er fra Sogn. Da han var liten feiret oldebarnet til Peter Qvam, Walter, den 17. mai på tradisjonelt vis. Fra han var 11 til han var 19 år var han med i Speideren. Det medførte at han deltok på de aktivitetene som speiderne hadde. Blant annet var flaggheising grytidlig om morgenen, og ofte i regn og vind, en del av tradisjonen som Walter og de andre ikke syntes var så veldig morsom.

I dag er Walter og kona, May Ingunn, besteforeldre og deltar i feiringen sammen med sine døtre og barnebarn. Eller, som han selv sier det: «Vi er nå med på barnas arrangementer og på deres premisser». Barnetoget er spesielt for dem alle og kanskje aller mest for hans kone, som spilte i skolekorps gjennom hele oppveksten. Hun har mange og sterke minner om marsjer, musikk, drill, turer og samlinger knyttet til 17. mai-feiringen. På kvelden blir det grilling med venner og naboer.

Barnetogets far – Peter Qvam

I dag er det vanskelig Ã¥ se for seg 17. mai uten barnetog, ettersom barnetog og 17. mai har utviklet seg til Ã¥ bli nærmest synonyme begreper. Men slik har det ikke alltid vært. MyHeritage har tatt en nærmere titt pÃ¥ denne folkekjære tradisjonen og det er vÃ¥rt slektsforsker-team som har klart Ã¥ forske seg frem til Walter, en sprell levende etterkommer av mannen bak barnetogtradisjonen pÃ¥ Norges nasjonaldag. Walters fulle navn er altsÃ¥ Walter Hafslo Qvam og mellomnavnet – som flere guttebarn frem til Walter har vokst opp med – henspiller pÃ¥ røttene fra bygda Hafslo i Sogn. Walter Hafslo Qvam er Peter Qvam (1822-1907) sitt oldebarn. Peter Qvams egen far var bonde og politiker og het Ole Larssen Kvam fra Kvam i Haflso.

Den 17. mai 1814 ble som kjent Grunnloven vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll, men det var altså først i 1869 at barnetoget ble introdusert av skolestyrer Peter Qvam. I 1857 etablerte han Qvams skole i Teatergata 3 i datidens Christiania. Han arrangerte det første barnetoget for elever på sin skole den 17. mai i 1869. Da i form av et rent guttetog.

Barnet står i sentrum

Hans nære venn Bjørnstjerne Bjørnson var en ivrig forkjemper for barnetoget. Bjørnson og Qvam argumenterte begge for at nettopp barnetog skulle bli et fast innslag i feiringen av nasjonaldagen. Walter forteller at hans familie har merket seg at «mange av de nordmenn som vi idag ser pÃ¥ som nøkkelpersoner i nasjons- og kulturbygging – som for eksempel Bjørnson, Peter Qvam, Wergeland [med hans kjente sang «Vi ere en Nation vi med»], Frederikke Marie Qvam, med flere, kjente til hverandre. Det var et lite land da ogsÃ¥!»

I 1870 fulgte Bjørnson opp og organiserte det andre barnetoget, denne gang med over tusen gutter som marsjerte til Slottet hvor de sang Kongesangen foran slottsbalkongen. Denne skikken spredde seg raskt fra Qvams skole til flere andre skoler. I 1906 innstiftet Kong Haakon og Dronning Maud tradisjonen med at kongefamilien tar i mot barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen. Denne tradisjonen har, med noen periodiske unntak, blitt fulgt siden. Barnetoget er i dag noe de fleste av oss forbinder med 17. mai.

PÃ¥ spørsmÃ¥let om familien er stolte av hans oldefar er Walter klingende klar: «Det er klart vi er veldig stolte av Peter Qvam! Det gir en god følelse Ã¥ tenke pÃ¥ det viktige initiativet han tok. Det har skapt en helt unik kultur i Norge – der barna stÃ¥r i sentrum for et lands nasjonaldag. Ikke mønstringer av politikere, parader med soldater, tanks og raketter – men rett og slett en festlig parade for og med nasjonens neste generasjoner. Det er fint Ã¥ tenke pÃ¥ at en av mine forfedre var med pÃ¥ Ã¥ skape dette.»

God 17. mai til dere alle!