Halvsøstre født et par måneder fra hverandre finner hverandre som 75-åringer takket være MyHeritage DNA
- Av Elisabeth ·
Karen Fry, en MyHeritage-bruker fra Storbritannia, påtok seg oppgaven med å hjelpe svigermoren Sheila til å løse mysteriet bak opprinnelsen hennes. Sheila ble født like etter 2. verdenskrig i Storbritannia. Hun ble adoptert bort rett etter fødselen, og visste ikke hvem hennes biologiske foreldre var. Det var først når svigerdatteren bestemte seg for å ta saken i egne hender at hun fikk fremgang i prosessen, men det var mange hindringer på veien. Karen lot seg ikke stoppe, og takket være en MyHeritage DNA-test, fant ikke Karen bare Sheilas far, men oppdaget også at hun hadde en halvsøster som ble født noen måneder før Sheila og som bodde i Nederland!
Hvis du også har gjort spennende oppdagelser gjennom MyHeritage, så del de gjerne med oss!
Jakten på spor
Sheila Frys adopsjonsfil inkluderte navnet til hennes biologiske mor, men navnet på hennes far var ikke oppført. Hennes adoptivforeldre fortalte henne at hennes biologiske far var en kanadisk soldat som ble sendt til Europa for å kjempe mot den nazistiske okkupasjonen. Han returnerte til hjemlandet en stund etter krigen.
”Når jeg først begynte søket levde ikke Sheilas adoptivforeldre lenger, og det var ingen måte å verifisere informasjonen på”, sier Karen, som er gift med Sheilas sønn. «Informasjonen vi hadde var ganske begrenset. Sheila ble født i september 1946, noen få måneder etter at krigen var over. Vi kunne ikke verifisere informasjonen, ei heller om faren faktisk var en kanadisk soldat.»
Å finne den biologiske moren skulle også vise seg å være vanskelig. Kildene til informasjon på nettet for over et tiår siden var begrenset, og å finne en kvinne som kan ha byttet navn etter inngått ekteskap, kan noen ganger vise seg å være umulig. For mange år siden fant Karen nedtegnelser på en australsk passasjerliste med morens pikenavn. Nedtegnelsen viste at kvinnen forlot England og reiste med båt til Australia i 1948, sammen med et annet barn – en liten gutt. Karen fant barnets etterkommere i Australia og tok en telefon. Bingo! Detaljene passet nøyaktig og en DNA-test bekreftet at den lille gutten, som nå selvfølgelig var voksen, var Sheilas halvbror. Sheilas biologiske mor var nå identifisert.
Men faren var enda ikke det. “For åtte år siden avsluttet vi søket. Vi støtte på en vegg”, sier Karen.
En lignende historie
Når Sheila og Karen forsøkte å løse det 75 år gamle mysteriet, håpet samtidig Annie Ijpelaar fra Nederland på det samme. Hun ble født for 75 år siden, bare noen måneder før Sheila, og vokste opp med sin biologiske mor og stefar.
Annie visste ikke at stefaren ikke var hennes biologiske far. “På den tiden var det skambelagt å snakke om”, sier Annies sønn, Marc. “En dag overhørte hun en samtale mellom slektninger og innså at noe var galt. Hun gikk til skapet der familien oppbevarte dokumentene sine og så etter informasjon. Der fant hun dokumenter som indikerte at hun var adoptert av sin stefar. Senere fikk hun høre farens navn gjennom familiesladder».
Det viste seg at hennes biologiske far var en kanadisk soldat som ble sendt til fronten og deltok i frigjøringen av Nederland under nazistenes okkupasjon. “Vi visste navnet hans”, sier Marc. “Vi visste at han var en kanadier som kjempet under frigjøringen av Nederland under 2. verdenskrig, og at han trolig returnere til Canada, men utover det visste vi ingenting om han”.
Når Annie var 40 år gammel, bestemte hun seg for å prøve å finne faren sin. “Hun søkte og fant noen som kan ha kjent han”, forklarte Marc, “men han nektet å hjelpe henne og det hele var håpløst. På et tidspunkt ga hun opp og aksepterte det triste faktum at hun aldri ville få vite hvem faren hennes var”.
Spøken som løste saken
Vendepunktet for Marc kom fra et helt uventet sted – en spøk mellom fettere som skulle føre til en DNA-test. “Fetteren min og jeg har alltid pleid å le av situasjonen”, sier Marc. “At jeg er barnebarnet til en helt som frigjorde Nederland. En dag ga han meg et DNA-sett og sa det var på tide å finne heltebestefaren min», ler Marc.
Etter at Marc hadde tatt testen, ventet han på resultatene som kom noen uker senere. En overraskende e-post dukket opp i innboksen hans – et DNA-treff var funnet. “Jeg så på resultatene og kunne ikke tro det. Oi, det var et nært treff. Jeg innså at Sheila rett og slett måtte være tanten min – min mors søster”.
For å beskytte moren fra å bli såret, bestemte Marc seg for å holde det hemmelig så lenge han ikke visste noe helt sikkert. “Moren min hadde forsøkt å finne faren sin i flere år, så jeg ville ikke si noe før jeg visste med sikkerhet hva som foregikk, så jeg ikke skulle skuffe henne igjen”.
I mellomtiden forsøkte han å kontakte Karen gjennom MyHeritage, men etter flere uker uten noe svar, var han i ferd med å gi opp. Til slutt fikk han en e-post med varsel om en melding på MyHeritage. Det var Karen.
”Jeg så plutselig en melding fra en person jeg ikke kjente, som bodde i Nederland og som spurte om faren til hans mor, som sannsynligvis var en kanadisk soldat som kjempet i Nederland”, sier Karen. “Han la igjen et nummer, så jeg ringte ham med en gang. ‘Dette er nøyaktig den informasjonen vi har også!’ utbrøt jeg spent. ‘Det er et treff!’”
”Den kanadiske faren ble raskt et tema”, sier Marc. “Det viste seg at historiene våre overlappet og hadde mange fellestrekk.»
På dette tidspunktet bestemte Marc seg for å fortelle moren om funnet. “Jeg dro til henne når alt var klart. Jeg prøvde å forklare hva som hadde skjedd og hun var veldig overrasket. Først hadde hun vanskelig for å tro at det var sant. Det tok en stund og mye forklaring om vitenskapen bak, og hvorfor jeg tror vi snart kan ha løst mysteriet”. Marc og Karen bestemte seg for å teste begge søstrenes DNA, for å være fullstendig sikker på at forbindelsen stemte. “Resultatet var ubestridelig: søstre”, sier Marc.
På dette tidspunktet bestemte de seg for at tiden var inne for en videosamtale. Det var et følelsesladet øyeblikk – et som begge søstrene hadde lengtet etter i årevis. “Situasjonen var spesiell. En fantastisk samtale”, sier Marc. “Det var utfordringer fordi begge hadde hørselsproblemer og kommunikasjonen mellom dem var morsom, men de ser like ut og har de samme hobbyene. Det var fantastisk.”
Matchende blå kjoler
Neste skritt var å møtes i virkeligheten. Marc og Annie inviterte Sheila og familien til Nederland. Det som skulle skje når de møttes hadde ingen familiemedlemmer forventet. Når døren åpnet seg oppdaget søstrene, som aldri hadde møtt hverandre før, at de hadde valgt ut nesten identiske antrekk den dagen!
Se deres første omfavnelse nedenfor:
«Møtet mellom familiene var et høydepunkt”, konkluderer Karen. “Så snart de så hverandre, og til tross for språkbarrieren, oppførte de seg som om de hadde kjent hverandre hele livet. Siden da har vi hatt jevnlig kontakt og jeg er glad for at jeg fikk æren av å hjelpe dem til å gi svar på søket deres etter så mange år. Jeg visste at jeg ville finne henne.»
Hvis du også har gjort en utrolig oppdagelse ved hjelp av MyHeritage, vil vi veldig gjerne høre om det! Vennligst del det med oss via dette skjemaet, eller send det til oss på stories@myheritage.com.
Bestill et MyHeritage DNA-test i dag for å gjøre dine egne fantastiske oppdagelser!