Paula ble kidnappet som 1-åring i Colombia og adoptert til Sverige

Paula Dahlberg fra Vittaryd ble født i Colombia, men ble adoptert som liten til et svensk par i Härnösand, der hun vokste opp. I adopsjonspapirene fikk hun et nytt navn – Paola Andrea ble til Paula, med Andrea som mellomnavn.

Allerede i tenårene begynte hun å tenke mer og mer på sitt opphav og hva som egentlig hadde skjedd. Hun visste navnet på sin biologiske mor, Lina Maria, og at det ikke fantes noen registrert far. Det var alt. Alt annet var taushetsbelagt.

Da hun tok kontakt med Adoptionscentrum, fikk hun rådet om å slutte å lete. De mente at Lina Maria trolig skammet seg, siden man så ned på dem som fikk barn utenfor ekteskap, og at hun sikkert hadde gått videre i livet. Hvis Paula plutselig dukket opp, kunne hun ødelegge for henne.

Paula Dahlberg

DNA-testen som forandret alt

Paula lot seg ikke stoppe for alltid. Da hun selv ble mor i 2008, ble søket vekket til live igjen. Hun ble med i adopsjonsgrupper, kontaktet organisasjoner i Colombia, men fikk gang på gang det samme svaret: «det finnes ingen dokumenter igjen.»

Det var da private DNA-tester ble tilgjengelige at håpet ble tent på nytt. For sju år siden gjennomførte MyHeritage en kampanje der 5 000 adopterte rundt om i verden fikk ta en DNA-test gratis. Paula søkte og ble valgt ut. Siden den gang har hun fått mange treff, men bare med fjerne slektninger – helt til en dag i mars 2024.

For på den andre siden av jordkloden, i Medellín i Colombia, hadde Lina Maria aldri sluttet å lete etter datteren sin. Det var en mann ved navn Oscar, som selv er adoptert fra Colombia til Sverige, som til slutt kjøpte en DNA-test fra MyHeritage til henne. Og den dagen i mars 2024 fikk de DNA-treffet som skulle forandre alt.

«Det er en kvinne på Facebook som sier at hun er moren din»

Det var Lina Maria som først oppdaget at de hadde fått en DNA-match på MyHeritage. Klokken var da åtte på kvelden, og hun fikk hjelp av en kvinne i en organisasjon i Colombia som hjelper med å finne bortadopterte barn, til å lete etter Paula på Facebook.

Det fantes fire med samme navn som Paula på Facebook, men Lina Maria kjente henne umiddelbart igjen på fødselsmerket. Både Lina Maria og kvinnen fra organisasjonen skrev til Paula, men siden klokken var to om natten, så hun ikke meldingene. Derfor kontaktet Lina Maria også Paulas mann, Simon.

Det var Paulas mann Simon som så det først. Han skulle tidlig på jobb, og da han sto opp, så han at han hadde fått en melding fra en ukjent kvinne i Colombia som påsto at hun var Paulas biologiske mor. Han gikk inn og vekket henne, men Paula var så trøtt at det tok nesten en time før ordene virkelig sank inn.

Lina Maria (Paulas biologiske mor)

«Nå som jeg har funnet deg, lever jeg virkelig igjen»

I adopsjonspapirene står det at Lina Maria godkjente adopsjonen av datteren, så to av Paulas første spørsmål var: Hvorfor ble jeg adoptert bort? Har jeg noen søsken?

Lina Marias svar kom med én gang. Hun hadde aldri ønsket å adoptere bort Paula. Hun var femten år gammel og hadde kommet til Medellín for å jobbe da Paula var ett år. Der ble hun lurt til å gi fra seg datteren til en kvinne, som igjen leverte henne til sosialtjenesten, som deretter adopterte henne bort. Og ja, Paula har en tre år yngre lillesøster: Janeth.

Siden den gang har det kommet frem at det pågår store etterforskninger i Colombia rundt adopsjonene på 1970- og 1980-tallet, der flere fra Colombias sosialtjeneste er tiltalt for involvering i barnehandel.

Det som rørte Paula ekstra dypt, var å få vite at hun aldri hadde vært en hemmelighet. Lina Maria og hennes mor, Paulas biologiske mormor, hadde begge bilder av Paula som baby og som lite barn hjemme. Alle i familien visste at hun fantes. Alle visste at Lina Maria lette. Hun hadde aldri skammet seg over Paula. Hun sa til og med til Paula: «Nå som jeg har funnet deg, lever jeg virkelig igjen».

Lina Maria med Paula som liten jente. Det første bildet Paula fikk fra sin biologiske mor.

Lina Marias kamp for å finne datteren hadde aldri stoppet. I alle år hadde hun jobbet rett ved barnehjemmet der Paula en gang ble plassert, og passert det hver dag. En daglig påminnelse om det hun mistet og aldri sluttet å lete etter.

Kontakten med Lina Maria ga også Paula svar hun ikke visste at hun trengte. Det viste seg at opplysningene i adopsjonspapirene ikke stemte – ikke engang Paulas fødselsdato var riktig. Hun er egentlig født 25. juni 1985, ikke datoen som har stått i papirene hennes hele livet. Dermed ble hun ett år eldre.

Møtet i Medellín

Høsten etter matchen reiste Paula sammen med mannen sin, Simon, og de to yngste sønnene Joran og Varchel til Colombia. Lina Maria hadde laget en stor velkomstplakat med teksten: Velkommen til din plass i Colombia. Det var svært følelsesladet.

Lina Maria hadde ventet i 37 år på å få klemme datteren sin

Paula opplevde at reisen og møtet med sin biologiske familie var helende. Nå vet hun hvor hun kommer fra. Hun har fått vite at hun ble født på mormorens kjøkken, sammen med mormoren og en jordmor. Hun vet også at faren hennes var en tenåringsforelskelse, og at han forsvant ut av livet hennes før de visste at Paula var på vei.

Og også for Lina Maria og hennes mor (Paulas biologiske mormor) har dette vært helende. Lina Maria har lenge vært sint på sin mor for at hun ikke hjalp mer da Paula var baby, for hvis hun hadde gjort det, hadde Lina Maria kanskje ikke trengt å reise til Medellín for å jobbe – og da kunne alt blitt annerledes. Men Paulas mormor fikk selv barn på samme tid, så det var kanskje ikke så enkelt.

Paula ble slått av hvor lik hun er moren sin – det er nesten som om det ikke hadde vært nødvendig med en DNA-test. Hun så også at hun har mange likheter med lillesøsteren sin i kroppsspråk, mimikk og humor.

Lillesøsteren Janeth fylte 36 år under besøket, og familien er samlet

Paula, halvsøsteren Janeth og Lina Maria

Lina Maria og Paula i midten. Til høyre for Paula sitter Paulas mann Simon med sønnen Varchel på fanget, og til venstre for Lina Maria sitter Paulas sønn Joran og niesen Sofia.

For Paula har DNA-testen ikke bare gitt svar på spørsmålene som har fulgt henne siden tenårene. Den har gitt henne noe hun ikke visste at hun manglet – en hel familie som alltid har ønsket henne. En mor, en lillesøster, en mormor. Og sannheten om sin egen historie.

Har du også gjort en uventet eller rørende oppdagelse ved hjelp av MyHeritage? Vi vil gjerne høre din historie! Del den med oss via dette skjemaet eller send oss en e-post på stories@myheritage.com