Jeg oppdaget at bestefar hadde en hemmelig bror – og jeg gikk på skole med barnebarnet hans
- Av Anna


Store deler av livet mitt trodde jeg at jeg hadde full oversikt over hvor jeg kom fra. Familiehistorien vår virket godt dokumentert — en kjent fortelling om bonderøtter og tradisjoner som hadde blitt videreført gjennom generasjoner. Men alt forandret seg den dagen jeg fikk resultatene fra MyHeritage DNA-testen.
Jeg fikk et anslått treff på en tremenning ved navn Eric. Jeg antok først at det var via Taranaki-grenen på farssiden. Men så tok Erics kone kontakt med meg, og vi fant ut at Eric og jeg hadde felles oldeforeldre… og da jeg fant ut hvem bestefaren til Eric var, ble jeg helt satt ut. Han het Wiremu Richards, og jeg hadde aldri hørt om ham. Min morfar hadde en halvbror vi aldri hadde visst om.
Eric og kona hans kom hjem til oss i Warkworth for å møte meg. Det var mye å ta innover seg og mye å lære!
Det viste seg at Wiremu var sønn av min oldefar, Ricky (også kjent som Richard eller Riki) Richards, og hans daværende maoriske kone, Marara Hikora Hauwhenua. Han ble født i 1873, lenge før Ricky giftet seg med min oldemor, Mary Ann Cusack.
Denne oppdagelsen åpnet en helt ny gren av familien jeg aldri hadde visst fantes. Wiremu fikk barn med flere kvinner, og plutselig hadde jeg mange flere søskenbarn – i alderen fra 90-årene ned til 60-årene. Til min store overraskelse hadde minst én av dem gått på samme videregående skole som meg – samtidig – uten at jeg visste at vi var i slekt.
Et varmt og uventet gjensyn
Siden oppdagelsen har jeg møtt en av disse søskenbarna, hennes eldste bror og enda et søsken. Det har vært en stor glede å få kontakt og lære mer om vår felles historie. Jeg har også nå kontakt med mange andre etterkommere av Wiremu.
Et av de mest minneverdige øyeblikkene var å møte Fred og Lena – barnebarn av Wiremu. Fred er i 90-årene, og Lena er omtrent på min alder – vi gikk faktisk på samme videregående skole tidlig på 70-tallet! Å møte dem i Thames rundt 2017 var en utrolig meningsfull opplevelse, som å finne brikker i et puslespill jeg ikke visste manglet.
Skjult historie og familiens taushet
Når jeg ser tilbake, er det øyeblikk fra barndommen min som gir mer mening nå. Moren min fornektet totalt at vi kunne ha noen maoriske slektninger. Jeg husker tydelig en gang da barna mine var små – en kvinne dukket opp på døren til moren min og sa at de var i slekt. Moren min ville ikke vite av det.
Det er trist på en måte, å vite hvor mye som ble fortiet eller aldri anerkjent. Å oppdage denne delen av historien har bidratt til å forklare noe av mysteriet, men det har også ført med seg nye spørsmål – særlig om Ricky selv.
Mysteriet Ricky Richards
Den dag i dag vet vi verken når eller hvor Ricky Richards døde. Det går rykter om at han ble sett med en blond barjente i Wellington, og det finnes offisielle dokumenter om politietterlysninger etter ham i Australia, i forsøk på å kreve inn barnebidrag til familien hans i New Zealand. Men det er ikke funnet noe endelig bevis på verken død eller gravsted.
Under ekteskapet med Mary Ann Cusack – kjent i familien som Granny Richards – bodde de i Karangahake. En tragedie rammet da to av sønnene deres døde i en brann, visstnok etter å ha låst seg inne i et skur mens de lekte med fyrstikker.
I noen år drev de også hoteller i det tidlige Thames, under gullrushet. Så vidt jeg forstår var det Mary Ann som sto for driften, mens Ricky nøt selskapet. Det finnes flere rettsdokumenter hvor hun ble innkalt for sin oppførsel eller språkbruk, men mellom linjene virker det som det var hun som forsøkte å opprettholde orden og regler.
Senere hadde de en gård i Hikutaia utenfor Thames, hvor sønnene deres ble bønder. Morfaren min, Mossy – en av sønnene til Ricky og Mary Ann – hadde gård i Kopu, og begge brødrene til moren min ble også melkebønder.
Etter denne oppdagelsen har verden min åpnet seg på måter jeg aldri hadde forestilt meg. Å møte denne utvidede familien har vært en fantastisk og dypt meningsfull opplevelse. Jeg har alltid hatt en følelse av at noe manglet i livet mitt. Nå faller mange av brikkene på plass.
En stor takk til Sharon for at hun delte sin utrolige historie med oss. Har du også gjort en fantastisk oppdagelse med MyHeritage? Vi vil gjerne høre om den! Del den med oss via dette skjemaet eller send den på e-post til stories@myheritage.com.

