Hura for Norges nasjonalrett!

Fårikål er betraktet som en av de eldste rettene i norsk kokekunst. Både lammekjøtt og hodekål er det mye av over hele landet på høsten, og retten har blitt servert på norske kjøkken i generasjoner.

Den siste torsdagen i september er det fårikålens dag – og vi feirer med en titt under lokket på fårikalens historie.

Sulten? Nå er det tid for fårikål! Bilde: MylittelNorway.com

I 1972 ble det holdt en radioavstemming på Nitimen der fårikålen ble kåret til Norges nasjonalrett. Mer enn 40 år senere inviterte daværende Mat- og landbruksminister Sylvi Listhaug inviterte til konkurranse om hva som skulle være landets offisielle nasjonalrett. Og også denne gang ble svaret:  Fårikal!

Fårikåles dag
Den siste torsdagen i september hvert år er det fårikålens dag. Dagen har som «fårmål»  å fremme fårikålen og å sette fårikål på alle bord akkurat denne dagen.

Vi har sågar et eget fårikålpoliti som reiser rundt og gir «fårenklet fårelegg» til restauranter og kafeteriaer som ikke har fårikål på menyen denne dagen.

Fårikålens venner er en forening for fårikålens fremme. Du kan lese mer på nettsiden deres på www.farikal.no

Det finnes også en engen forening – Fårikålens venner – som har egen nettside der du kan laste ned både bordbrikker og sanghefte til fårikålfeiringen.

Det hele er gjort med et smil, men om en matrett fortjener en egen merkedag, er vel fårikålen mer enn verdig? Og en uhøytidelig oppfordring til å få frem fårikålgryta er det vel få som har noe imot?

Dårlig kjøtt og grisemat
At fårikål i dag blir sett på som et festmåltid er derimot noe våre forfedre og formødre ville blitt overasket over. Retten består jo av ingredienser som er langt fra fornemme.

På mange gårder ble kål betraktet som grisemat, og ikke egnet på tallerkenen. Og det samme med kjøttet. I dag er det ikke uvanlig å bruke finere kjøttstykker i gryta, men tradisjonelt var det de dårligste kjøttsttykkene som havnet i gryta.

Heldigvis smaker det langt bedre enn man skulle tro!

Sau- eller Får-i-kål?
Mange si at Fårikålen er en an de eldste matrettene vi har. Og det er meget mulig. Men hva vi vet med sikkerhet er at de skriftlige sporene av fårikålen i norsk historie er langt kortere enn man skulle tro. Den første gangen vi finner ordet fårikål i norske kokebøker, er ikke før på slutten av 1800 tallet. Og riktig populær ble ikke fårikålen før rundt 1920.

Den kjente mathistorikeren Henry Notaker mener i tillegg at rettens opphav neppe er norsk. I boken sin Mat og måltid antyder han at Danmark er stedet å lete etter fårikålens røtter. Dette da vi i Norge brukte ordene «sau» og «smale», ikke «får» – som danskene gjorde.

Er dette sau eller får? Svaret kan gi tegn til fårikålens opprinnelse, siker mathistorikeren Henry Notaker.

Det må derimot understrekes at Fårikål omtales som en norsk rett i dagens kokebøker.  🙂

Ser vi nærmere på kokebøkene fra 1800-tallet, er det derimot en rekke omtalelser av retten «nedlagt kjød i kaal» eller “nedlagt kål på fårekjøtt”. Og selv om sauen ikke nevnes direkte, er oppskriftene veldig nærme hva vi i dag vil kjenne igjen som fårikål.

Gjess- og kveite-i-kål
Å «tulle med» fårikålen blir nærmest sett på som helligbrøde blant mange. Oppskriften med hodekål, fårekjøtt, salt og pepper skal ikke varieres – kanskje med litt mel mellom lagene, men helst ikke mer. Og å nevne oppskrifter der man putter øl, andre frønnsaker eller krydder i gryta kan skape store debatt.

Men det må understrekes at variasjon med nasjonalretten er på langt nær en ny utskjeielse, I de aller tidligste kokebøkene står det oppskrifter på alt fra kveite-i-kål- gjess-i-kål og hare-i-kår. Og selv i kokebokklassikeren over alle, Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok, finner man oppskrift på fårikål, men også på varianter med oksekjøtt, flesk og litt vin.

Best den sjuende dagen
En sannhet som de fleste fårikålelskere er enige om, er at fårikålen smaker aller best dagen etter – eller flere dager etter. For å sitere kokebokforfatteren Olaug Løken, som selv siterer fra en «gammel jovial doktor», som man burde stole på, er fårikålen best den sjuende dagen den varmes opp.

Fårikål er jo veldig, veldig godt – men Sju dager er kanskje litt i lengste laget?  Hva tror du? Når er Fårikålen best?

Godt fårikållag!! Og du,  har du ikke familieoppskriften for hånden – ta en titt på disse flotte fårikålsidene, som vi også har benyttet som kilder i dette innlegget:

http://www.farikal.no/

www.matprat.no

http://matogsaan.blogspot.no/

http://www.matoppskrift.no/artikkel/Faarikaal-paa-alle-bord-i-generasjoner#ixzz3mMKTxfeb