Personvern og familiehistorie. Hva gjør jeg?

Kommentarer6

Denne artikkelen er skrevet av Dick Eastman, som er en av verdens mest kjente slektshistorikere. Han har drevet med slektsforskning i over 30 år, og med data i over 40. Du kan lese mer om Eastman og om arbeidet hans på bloggen hans  http://blog.eogn.com/

den amerikanske slektshistorikeren Dick Eastman står bak dette innlegget om personvern og familiehistorie på nett.

Slektsforskere blir ofte dratt mellom to stoler. På den ene siden ønsker vi å publisere arbeidet vårt i håp om at andre vil se det og finne forbindelser til sin egen familie. Det gjør at vi kan komme i kontakt og samarbeide for å bygge videre på hverandres forskning og kunnskap. På den andre siden ønsker vi å beskytte oss selv mot identitets-tyveri og svindel.

Er min identitet trygg?
Media har sterkt fokus på sikkerhet på nettet.  Og noen av artiklene som publiseres omhandler reelle trusler. Det er derimot mange som havner i kategorien «skremselspropaganda», som forstørrer mindre saker til å høres ut som om det er en stor og overhengende fare for oss alle. De gjør ikke bare fjæra til en hønsegård, men til en hel broilerfarm, noe som vekker unødig frykt blant dem som ikke forstår forskjellen mellom små og store trusler.

Frykten for at noen skal stjele identiteten din fra offentlig slektsforskningsmateriale er ofte irrasjonell. De som stjeler andres personlige informasjon får ikke denne fra familienettsider som er publisert på nett. Den vanligste måten de får tak identiteten til noen på, er ved å stjele lommeboken din eller kortet ditt,  ikke fra en nettside.
Kilde: The Most Common Causes of Identity Theft and How to Protect Yourself.)

Med loven i hånd
En annen faktor som bidrar til frykten for å publisere slektsforskningen sin på nett, er frykten for å bryte personvernloven. Mange tror at denne loven gjør det ulovlig å publisere slektsforskningsdata, og at disse reglene er universelle i hele verden. Det er de ikke. Hva som derimot finnes, er retningslinjer og restriksjoner i enkelte land. Det finnes svært få lover om dette i USA og Australasia. I Europa er reglene generelt strengere, men fordi ett land anser noe som privat, betyr ikke at andre land må rette seg etter samme lovverk. Med andre ord er personvernet ikke universelt.

Notat fra MyHeritage Norge:

I Norge blir slektsforskning i liten grad regulert av lovverket. Følgende avsnitt er hentet fra DIS Norges nettsider, og er ført i pennen av Benedicte Pehrson hos datatilsynet:

«Utlegging av slektsforskning på nett for personlige eller private formål faller utenfor loven. Dette betyr ikke at en kan legge ut hva som helst, andre lover, for eksempel straffeloven, vil regulere innholdet.»
Du kan lese mer om hva loven sier om slektsforskning på DIS Norge sine nettsider.

Døde har ikke rett til personvern
For å slå det fast: Døde personer har ikke rett til personvern. Nesten alle lover som har med personvern å gjøre, er begrenset til levende personer. Etterkommere har heller ikke rett til å kreve personvern for sine døde slektninger.

I USA og Canada er det ingen restriksjoner for å publisere fødselsdato og -sted, giftemål eller lignende fakta om levende personer på nettet. Denne informasjonen er offentlig, ikke privat. Å publisere denne informasjonen er dermed ikke et brudd på personvern i USA eller i de fleste andre engelsktalende land. Europeiske land har derimot andre regler.

Notat fra MyHeritage Norge: Det er ingenting i den norske loven som forbyr publisering av fødselsdatoer på nett, hverken for levende eller døde. Du kan lese mer om dette i personvernloven på Lovdata.

Juridiske og uverifiserte fakta
Når du registrerer data, er det viktig å holde tungen rett i munnen. Å lese uriktig informasjon om seg selv eller selkninger på nettet kan være traumatisk for mange. Sjekk derfor alltid at kilene er korrekt. Men enkelte dokumenter kan ha både korrekte og feil data. Dødssertifikater er et godt eksempel på dette. Disse sertifikatene har kun som formal å bekrefte at noen har avdødd, og gir informasjon om når og hvor dødsfallet inntraff. Dette er juridiske fakta, og er garantert korrekte. Det fremkommer også ofte annen informasjon på et dødssertifikat, inkludert navn på ektefelle, foreldre eller barn.

På samme dokument kan det også stå fødselsdato og fødested. Men dette er tilleggsinformasjon gitt fra andrehåndskilder. Så selv om det står på det samme dokumentet, er ikke all informasjonen som er inkludert, av samme pålitelighetsgrad.

Etikk og forsiktighet
Det er strenge regler i lover og regelverk for å publisere informasjon som er sensitiv, ukorrekt eller støtende. Og selv om det i visse tilfeller her helt OK å publisere informasjon i henhold til loven, er det viktig å alltid vise forsiktighet når det kommer til å publisere informasjon som kan bli oppfattet som sensitiv eller støtende blant familie, venner eller i samfunnet generelt.

Notat fra MyHeritage Norge:
I henhold til offentlighetsloven i Norge, kan informasjon være unntatt offentlighet, taushetsbelagt eller kun lov å publisere etter sperrefristen er gått ut.  Dette gjeler blant annet sensitiv informasjon, opplysinnger i straffesaker og  adopsjons- og barnevernssaker. Du kan lese mer om offentlighet, taushetsbelegging og sperrefrister hos Arkivverket.

Holdninger og regler endres over tid, og hva dom oppfattes som støtende av noen, kan være helt ok for andre.  Det er også viktig å holde i tankene at selv om både holdninger og regler endres over tid, er det viktig å vise forsiktighet og ta etiske forhåndsregler. En viktig huskeregel er at om du (eller noen andre i familien din) ikke ville ha likt å ha informasjonen publisert om deg selv, er det nok lurt å holde den privat.

Noe annet som er interessant, er at det i noen land er forskjell på personversloven dersom du er en offentlig person eller ikke. I Storbritannia og USA er det for eksempel lov å publisere informasjon som vanligvis ville vært beskyttet av personvernet dersom det argumenteres at informasjonen er «av offentlig interesse» – noe som er grunnen til at vi kan lese om lønna, avtalene og de plastiske operasjonene til utenlandske politikere, filmstjerner og sportspersonligheter på nettet.

MyHeritage har strengere regler enn loven
Ikke alle land har lik oppfatting av personvern og hva som bør være privat. De norske skattelistene, som lå åpent søkbare på nettet frem til 2011, er et godt eksempel på dette. Listene er også fremdeles søkbare bak innlogging. Dette lille bli sett på som fullstendig uhørt i USA, der det er forbud med lov å avsløre noens skatteinformasjon.

Slike forskjeller mellom nasjonale lover skaper et dilemma for dem som publiserer informasjon på internettet. For å sette det på spissen: Hvilke lover gjelder når en slektsforsker i Canada publiserer informasjon på servere i USA med backup-servere i Singapore? Svaret er at det ikke finnes noe kort og enkelt svar på dette.

Mange nettjenester for slektsforskning, inkludert MyHeritage.no, FamilySearch og andre, har retningslinjer som er strengere enn lovverket i alle land. Dette er grunnen til at navn på levende personer i treet ditt vil bli vist som «private» til andre, og at informasjon du har registrert om dem ikke vil være synlig. -selv om det kanskje er lovlig å vise denne informasjonen i landet du bor i.

Vær oppmerksom og varsom. Men ikke bekymre deg!
Når alt kommer til alt, trenger ikke slektsforskere å bekymre seg for personvernet. Det viktigste er å bruke sunn fornuft og å respektere familiens ønsker. For selv om det er en rekke personer som er åpne om homofile legninger eller kjønnsskifteoperasjoner,  betyr ikke dette at du skal være like åpen om din fetters eller bestemor på nettet.

Som slektsforskere og familiehistorikere er vi jo avhengige av at andre i familien ønsker å snakke med oss om fortiden og historier som kanskje ikke er nedtegnet. Og da er det viktig at vi ikke tråkker på noens tær, men forholder oss respektfulle og lydhøre til deres ønsker. Og er du i tvil om hva de vil, er det grunn nok til å ikke publisere det.

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen

  • Dag Fredriksen


    september 20, 2015

    MyHeritage.no utgir sin tolkning som sannhet. Sannheten er at det er strenge regler for når man kan oppgi fødselsdato for enkeltpersoner og hva det skal brukes til. Loven inneholder også sletterutiner som det ikke er mulig å overholde på nettet.

    Alle bør være forsiktige med å legge ut fødselsdato og sted på levende personer. I mange tilfeller trenger du ikke mer enn navn å fødselsdato for å utføre et ID-tyveri.

    Eastmann er kanskje en god slektsforsker, men han tolker lover ut i fra hva som gjør jobben hans som slektsforsker enklest!

    Det som er viktig er at man legger ut opplysninger i forhold til lovene i sitt eget land og hva man selv synes er «ubegagelig» at ligger på nettet. «Bruk hue» er like viktig her!

    • Trine


      september 21, 2015

      Hei Dag – vi har gått grundig gjennom lovverket med advokatbistand der vi siterer den norske loven i dette innlegget. Men som du sier, er det strenge regler for når man med loven i hånd kan publisere fødselsdatoer – noe vi også henviser til i innlegget.

      En viktig huskeregel er at om du (eller noen andre i familien din) ikke ville ha likt å ha informasjonen publisert om deg selv, er det nok lurt å holde den privat.

      Men du har helt rett i at det aller viktiste å følge når det kommer til å publisere informasjon, er å bruke sunn fornuft. Som Dick Eastman skriver i sin tekst ovenfor:

      «Det viktigste er å bruke sunn fornuft og å respektere familiens ønsker.»
      «Som slektsforskere og familiehistorikere er vi jo avhengige av at andre i familien ønsker å snakke med oss om fortiden og historier som kanskje ikke er nedtegnet. Og da er det viktig at vi ikke tråkker på noens tær, men forholder oss respektfulle og lydhøre til deres ønsker. Og er du i tvil om hva de vil, er det grunn nok til å ikke publisere det. »

      med vennlig hilsen Trine

  • Gerd Fredriksen


    september 20, 2015

    Takk for nyttig info om dette. Har selv blitt utsatt for ubehagelig publisering i et slektsprogram. Family Tree Maker.

    En fjern slektning har brukt bilder av meg og mine barn som så ha blitt publisert på nettet. Mine barn har anklaget meg for å legge de ut på nettet. Det står også en «familiehistorikk» ang mine forhold mht til jobb og privatliv. Dette publisert uten min godkjenning.

    Jeg får det ikke vekk. Slektningen er en eldre mann. Han har prøvet å få det vekk. Det nytter ikke. Jeg har kontaktet «slett meg» og fått beskjed om at det vedkommende som publiserte som er ansvarlig. Dette er søkbare opplysninger som kommer opp ved søk på Google. Ingen av mine familiemedlemmer, er begeistret for dette. Undertegnede oppgitt. Vil ikke at hele min historie mht til ekteskap, jobb osv. skal legges ut på nettet. I sammenheng med resten av slekten. Derfor er jeg redd for dataer i søkbare slektsprogrammer.

    • Trine


      september 21, 2015

      Hei Gerd,
      Dette er et viktig tema, og en problemstilling som er viktig for oss alle at følges opp på korrekt måte.
      Vi har full forståelse for at dette må være ubehagelig for deg – og forferdelig t du ikke får fjernet det.

      Om jeg var deg, ville jeg forsøkt å kontakte selskapet bak dette slektsforskningsprogrammet og forklare dem situasjonen.

      Og bare for å understreke, dersom noe lignende mot formodning hadde skjedd på MyHeritage, ville vi kunne fjernet bildene av barn og annen sensitiv informasjon veldig raskt.

      Lykke til!

      Med vennlig hilsen Trine

  • Kirsten Kvernes


    oktober 13, 2015

    Hei !

    Det er nyttig å lese kommentarer. Jeg er usikker på at al Inf. Er korrekt, for selv om jeg legger inn korrekt data om min familie, kommer det ikke rett frem på slektstreet ? Er det noen forklaring på dette ?
    Vh Kirsten Kvernes

    • Trine


      oktober 20, 2015

      Hei Kristen,
      Så hyggelig at du setter pris på kommentarene her på bloggen. Vi leser alle kommentarer nøye, og setter stor pris på tilbakemeldinger.

      Dersom du har lagt inn informasjonen i familietreet ditt, er det samme informasjon som vises på sletstreet og slektstavlen din. Det er derfor veldig merkelig at det ikke er den samme informasjonen som kommer opp. Så dette må vi finne ut av.

      Send oss gjerne en e-post til support@myheritage.com, så skal vi se på saken din med en eneste gang!

      Med vennlig hilsen Trine