Å følge i sin fars fotspor…

Å følge i sin fars fotspor…

Denne hjertefølte og rørende historien er sendt inn av en av våre norske brukere. Og en finere farsdagshistorie skal man lete lenge etter!  – men er du lettrørt, er det kanskje lurt å ha lommetørkleet klart.

God lesning – og god farsdag!


Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

» Min farfar var elektriker på jernbanen fra Dombås til Hamar i etterkrigstida.Han installerte trafikklys over doen sin hjemme og han koste seg med pipa.

Den beste plassen på jord, for ham var Høvringen. hytta i Rondane, hvor han tok med seg min far og resten av familien sin.

Der oppe sto han i bar overkropp om sommeren og hugg ved. Hadde kniven i beltet sitt, spekepølse i nærheten og kaldt brønnvann til å kjøle seg ned.»
Rondane. Illustrasjonsbilde.

Rondane. Illustrasjonsbilde.

«Min far tok over hytta på 60 tallet, da min kjære farfar vandret. For en sorg det er, når vi mister våre kjære og savner de små ting…

Min far sto i bar overkropp hver sommer på hytta, med kniv i beltet, spekepølsa i nærheten og brønnvann i bøtte. Jeg likte så godt og se ham der oppe, snekre, hugge ved, finne maurtuer.

Det var trygghet og ro over dagene. Den herlige følelsen av det uforanderlige…

Min far døde for en tid siden, og for en enorm sorg å miste ham, og igjen savne de små ting…

Jeg dro opp på hytta mi i fjor sommer. Med klump i halsen over tapet av min far og alt han var for meg…

Der oppe var broren min. Brunbarket med bar overkropp, kniv i beltet og kaldt brønnvann til å slukke tørsten. Han sto ved vedstubben og spiste på spekepølse.

Jeg så på ham da han tok seg en runde for å lete etter maurtuer, og mitt hjerte flommet over….»

Vi benytter anledningen til å gratulere alle fedre med dagen –  og å minne på at vi mer enn gjerne deler dine egne historier her på bloggen. Send historien din på e-post til Konkurranse@myheritage.com, og du kan vinne et gratisabooement på MyHeritage.

Kommentarer

E-postadressen holdes privat og vises ikke.

  • Olaf Wiegels

    november 6, 2015

    En historie til ettertankenke!

    • Trine

      november 9, 2015

      Det kan du virkelig si, Olaf.
      Vi fikk gåsehud av denne vakre og stemingsfulle historien 🙂

      Med vennlig hilsen Trine

  • Olaf Wiegels

    november 6, 2015

    En historie til ettertanke!