For mange er den moderne adventstiden preget av stress, julegodt og kalendere fulle av sjokoladebiter. DET ville gitt våre forfedre et sjokk midt i «Klemment Klyp i Fu»! Tips til julegaver for å gjøre adventstiden minder stressende. Kjør MyHeritage gave medlemskap her.
Advent gjennom tidene
Ordet advent kommer fra det latinske Adventus Domini, som betyr Herrens komme, og markerer ventetiden fram til jul. Første søndag i advent er kirkeårets begynnelse, og varer som kjent i fire uker. I den ortodokse kirkens kalender, varer derimot advent i seks uker, mens i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken ikke markerer adventstiden i det hele tatt!
Måtte faste annen hver dag i advent
Det er usikkert når man begynte å markere advent. På 400-tallet etablerte Den hellige Perpetuus, som var biskop av Tours i Frankrike (461–490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (som jo er Mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours. Fra 600-tallet har man hatt liturgiske bøker med tekster til adventsgudstjenester. Da var advent slutten på kirkeåret, og noen ganger varte den lenger enn fire søndager. På 1000-tallet ble det bestemt at den skulle være begynnelsen på kirkeåret, og den ble fastsatt til fire søndager.
Den hellige Perpetuus etablerte den første fastetiden før jul. Kanskje er det takket ham at vi har lutefisk på menyen i adventstiden.
Adventstiden markeres i den romersk-katolske kirke med bot og faste. Omkring år 480 besluttet kirkelige ledere at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden for å sikre åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Fastereglene gjelder fremdeles innenfor den katolske kirke, men ble ikke overholdt i protestantiske områder etter reformasjonen på 1500-tallet. I det gamle norske bondesamfunnet var det imidlertid vanlig med et magert kosthold i ukene før jul.
Lutefisk er en arv fra fasten
I enkelte deler av Norge var St. Clements dag, 23. november, kjent som «Klemment Klyp i Fu» og fra nå av og frem til jul kunne barna få reduserte matporsjoner. Årsaken var at de da ville sette større pris på den fete kosten i julen. En rest av denne tradisjon lever også videre i norsk julemat-skikk. Fisk var tradisjonelt fastemat, og det er høysesong for lutefisk på norske restauranter i adventstiden.
Rødt og fiolett i fokus
Vi har flere symboler som vi markerer adventstiden med. De vanligste er adventsstjernen, som vi henger i vinduet, adventskalenderen, adventskransen og den firearmede adventsstaken.
Å tenne ett lys hver søndag og å si frem vers er skikker som utviklet seg på 1800- og 1900-tallet. I dekorasjonene brukes gjerne «botsfargen» fiolett som er den liturgiske fargen for advent. Bruken av adventskranser oppsto i Tyskland i 1830-årene etter en idé av Indremisjonens grunnlegger Johann Hinrich Wichern, der de gamle julesymbolene – eviggrønne vekster og lys – danner en ring. Opprinnelig brukte man røde bånd, livets farge, på kransene, men det vanligste i dag er å bruke fiolette bånd.
Adventssøndagene gir gjerne den første forsmak på julen. Da kommer familien sammen og tenner adventslysene, alt etter hvilken søndag det er. Mange steder holder man ennå gamle tradisjoner i hevd, for eksempel høytlesning av julefortellinger og lignende.
Trenger du tips til julegaver for å gjøre adventstiden minder stressende. Kjøp et MyHeritage gave medlemskap her.
