Reklame for Kobold støvsuger fra september 1956.Foto: Riksarkivet Arkivnavn: Billedbladet NÅ. Publisert her under lisens CC By SA

Hurra – tid for vårrengjøring

Våren er i gang. Vintertøy skal pakkes bort, og sommerklærne skal ut fra lagringsplassen. Samtidig passer mange av oss på å ta en skikkelig vårrengjøring. Kanskje vi også skal rydde opp litt på vår egen MyHeritage-side…? For hos enkelte trengs det. Deriblant hos meg selv.

Tove Irén Becker er journalist og gjesteblogger for MyHeritage Norge i tillegg til å drive med historiske spill. Hun deler sine beste tips og råd til slektsforskning på MyHeritage.

Dette blogginnlegget er skrevet av Tove Irén Becker. Hun bor i Fredrikstad og har jobbet i media siden hun var 14 år gammel. Hun jobber i dag deltid som næringslivsjournalist. Hobbyene er slektsforskning, historie og 1700-tallsreenactment.

Jeg er ganske fersk på MyHeritage, To ganger tidligere i livet har jeg holdt på med slektsforskning – da jeg som 13 åring og historisk nerd satt og transkriberte dokumenter fra 1500-tallet – og da jeg i 2005 plutselig fikk det for meg at det var på tide å finne mine forgjengere. Første gang var det andre interesser som poppet inn i livet mitt, som fikk skylden for at jeg ga opp. Sånn er ofte tenårene. Som småbarnsmor i 2005, var det tidsklemma jeg kjempet mot. Men ivrig var jeg, så absolutt!

Tiden løp avgårde

Jeg husker en lørdag kveld etter sønnen min Benjamin hadde sovnet. Jeg slo meg ned ved PC’en i stua  og begynte å lete i skannede kirkebøker. Tiden fløy. TAB Extra-flasken på 1,5 liter ble tom. Da dukker barnet opp bak meg og sier strengt: «Mamma, jeg har telt etter på klokka. Jeg tror du har sittet her i 17 timer å lett etter slekta di. Kan jeg få lunsj nå…?»

Natten og søvnen hadde passert – bokstavelig talt uten meg. Jeg ble nødt til å ta en pause, uansett hvor artig slektsgranskingen var. Livet var i ferd med å gå meg forbi.

Fant riktig program

Alle gode ting er tre, sies det. I juli i fjor fant jeg ut at jeg nå skulle gi meg selv ett år på å finne mine forfedre. Uansett hvor mange de måtte være. Jeg hadde akkurat hatt bursdag, og gavene til sammen utgjorde en pen liten pengepott. Hva skulle jeg så velge meg for program, mon tro? Programmet jeg hadde brukt i 2005 fantes ikke lenger. Jeg hadde riktignok printen, så jeg kunne enkelt startet med noen navn. Etter å ha spurt folk jeg visste drev med det samme, falt valget på MyHeritage. Første uken med et begrenset program. Uken etter der igjen, med full pakke. Som vi sier her ved Glommas utløp, Fredrikstad: «Det var ille morsomt, seh!»

Jeg har ikke angret en dag! Pr. dags dato har jeg om lag 3.500 forgjengere – inkludert deres søsken, svigerinner og svogere. Jeg har gått litt bredt ut, kan en si. Det gikk lidderlig fort. Nå skal jeg snart lage et tre med kun mine forgjengere – ingen søsken, svogere og tanter blir med på tre nummer to.

Vi gjør det vanskelig for oss selv

Uansett hvor gode slektsforskningsprogrammene er, programmene brukes av folk. Og du, jeg og Hvermannsen gjør feil. Det er så sant som det er sagt – det er menneskelig å feile. Ikke med viten og vilje, men vi legger igjen ting på slektstrærne våre som i beste fall skaper forvirring. I verste fall skaper mye ekstraarbeid for andre granskere.

Jeg tok dette opp med MyHeritages Trine – og ble spurt om jeg var interessert i å blogge litt. I første rekke om hvilke problemer og utfordringer jeg møtte, som var forårsaket av andre med like stor kjærlighet til slektsforskning som meg selv. Rett å slett å starte en vårrengjøring her inne. Er dere med på dét…?

Det tok ikke lange tiden som MyHeritage-bruker, at det slo meg at du og jeg kanskje ikke helt tenker over at det vi skriver – uansett hva det er – faktisk leses av veldig mange andre og ofte også adopteres rett inn på trærne våre. Enkelt fortalt: Alt, hvert eneste lille punktum, eller bokstav, deles i stort monn ut til andre.

Jeg bruker i stor grad MyHeritage-appen på iPad’en min. PC’en har for meg vært litt for tungvint i startfasen. Når dét er sagt, har jeg nå kommet dithen at PC benyttes mer og mer. Utfordringene jeg blogger om her inne nå, bør ikke relatere seg til deg og din slektsgransking. Men – det kan gjøre det neste uke, eller uken etter der igjen.

De hersens kodene!

Å fylle ut forfedrenes personopplysninger høres jo rimelig enkelt ut, og en skulle tro at alle fulgte det skjemaene til enhver tid spør etter. Men – jeg ble raskt veldig lei av å få personlige koder, som andre bruker for å holde styr på hvilke generasjoner og relasjoner en bestemt forgjenger har til JEG-personen på treet. I blant er disse totalt umulig å slette. Jeg må ofte ta et ark og skrive ned alt om personen, så slette vedkommende på treet for å bli kvitt hva andre har lagt inn av koder – og så fylle inn alt om personen igjen. Fryktelig irriterende – og fryktelig tungvint, er min personlige mening om dette.

Et eksempel, for meg et skrekkeksempel, ser dere her:

DROPP PERSONLIGE KODER! En kode lagt inn i egennavnet til enkelte forfedre, lager problemer for andre MyHeritage-brukere. Uanett om deet er et lite beskjeden tall – eller en lang rekke med koder som dette: «Gunla mf mm mm fm 09×0190 Andersson….»

 

Du som legger inn slike koder på treet ditt, risikerer å få feil treff eller ytterst få treff, når ikke egennavn er stavet rett eller med lange personlige koder som ingen andre enn deg selv forstår. MyHeritage-programmet tenker ikke selv. Det søker kun etter de bokstaver og tegn du legger inn. Med andre ord – du ødelegger ikke bare for andre, du ødelegger det fantastiske potensialet MyHeritage har for å søke etter dine forfedre.

Anbefaling

Det beste er å lage seg et eksternt register med egennavn publisert alfabetisk hvor du benytter koder. Personlige koder skal ikke legges til i MyHeritage.

Her er et annet eksempel:

DROPP PERSONLIGE KODER! En kode lagt inn i egennavnet til enkelte forfedre, lager problemer for andre MyHeritage-brukere. Uanett om deet er et lite beskjeden tall – eller en lang rekke med koder som dette: «Gunla mf mm mm fm 09×0190 Andersson….»

VED Å BEKREFTE DENNE, gjorde jeg som nybegynner en feil. Disse kodene, ville lage problemer for meg senere. Dessuten spredde jeg trøbbelet videre til andre.

 

Ha en trivelig vårrengjøring! Nå er både du og jeg i gang for fullt … forhåpentligvis.

 

Mvh

Tove Irén Becker

Hovedbildet i dette innlegget er en Reklame for Kobold støvsuger fra september 1956. Bildet er i Riksarkivets eie, og finnes i arkivet  Billedbladet NÅ. Bildet er publisert her under lisens CC By SA. 

 

 

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen

  • Svein Reidar Marthinsen


    juni 15, 2017

    Hva.skal en foreta seg når en bror IKKE har satt deg opp i slektstreet, og da for flere år siden? Dette har selvsagt spredd seg til andre slektsforskere i slekten. Det er muli han ikke liker meg, vi har ikke snakket sammen siden vår mor døde og han tok hele leiligheten hennes.

    • Trine


      juni 22, 2017

      Hei Svein Reidar,
      Dette er jo både et personlig og et sensitivt tema, og jeg kan derfor ikke gi deg noe klart svar på spørsmålet.
      Men som Dick Eastman sier i dette bogginnlegget, er det viktig å huske på at det finnes etiske retningslinjer som alle slektsforskere bør følge.

      men samtidig er et slektstre på Myheritage eid av personen som har laget det. Og vi har ikke muligheten til å tvinge ham til å legge ut informasjon.
      Med vennlig hilsen Trine