Grunnleggende om DNA: Genotyper og fenotyper
I det siste har vi mottatt mange spørsmål om forholdet mellom DNA-test-resultater og egenskaper som blodtype og øyenfarge. Svaret ligger i forholdet mellom genotyper og fenotyper. Genotyper er det eksakte DNA-et — A-ene, T-ene, G-ene og C-ene som du har arvet fra dine foreldre. Fenotyper er de egenskapene disse har resultert i, og som vi kan observere. Bestill din DNA-test her.
Fenotypene i DNA
er litt enklere å forklare, så la oss begynne med dem:
Enkelt forklart er en fenotype en nedarvet egenskap som vi kan iaktta resultatene av. Øyenfarge, hårfarge og blodtype er alle eksempler på fenotyper. Du har kanskje en «brunøyd-fenotype», som i såfall gjorde at dine øyne ble brune; en «brunhåret-fenotype» som vil si at du fikk brunt hår, eller en «blodtype A-fenotype» som resulterte i at din blodtype ble A.
Genotyper i DNA
er DNA-et som koder for fenotypen.
Har du noen gang tenkt over hvordan det kan ha seg at en person kan ha en blåøyd forelder og en brunøyd forelder og ende opp med brune øyne? DNA arves fra begge foreldre, så hvordan kan en person ende opp med å matche øyenfargen til kun én av sine foreldre?
Foreldre viderefører ikke øyenfarge — de viderefører en allele. Sammen utgjør allelen fra din mor og allelen fra din far din genotype. Din genotype er altså koder for din fenotype — egenskapen som vi faktisk kan observere eller oppfatte. For eksempel, hvis den blå-øyde foreldren videreførte en blå allele og den brunøyde foreldren videreførte en brun allele, vil barnets genotype bli blå-brun og vedkommendes fenotype vil bli brun. Hvordan vet vi at barnets øyne vil bli brune?
Alleler I DNA
Noen alleler er recessive mens andre er dominante. I dette tilfellet er det blå som er en recessive allele, mens brun er dominant. Når du får forskjellige alleler fra hver forelder, er du heterozygot for det trekket. Når du mottar den samme allelen fra begge dine foreldre, er du homozygot for det trekket (for en forklaring av terminologien kan du lese Grunnleggende om DNA kapittel 4: En ordliste). Fordi blå er recessiv og brun er dominant vil enhver blå-brun heterozygot nesten med sikkerhet ha brun-øyd fenotype og personens øyne vil være brune.
For å kartlegge de forskjellige genotypene og fenotypene du kan arve fra dine foreldre kan du benytte et redskap som kalles et Punnett-kvadrat. De store bokstavene benyttes for å indikere dominante alleler og de små indikerer recessive alleler. Nedenfor ser du et Punnett-kvadrat som viser de mulige genotypene for en person med en homozygot blåøyd forelder og en heterozygot brunøyd forelder.
Punnett-kvadratet viser de forskjellige genotypene og fenotypene en person kan arve fra en homozygot blåøyd forelder og en heterozygot brunøyd forelder.
Den homozygote, blåøyde forelderen kan kun videreføre en blå allele. Den heterozygote, brunøyde forelderen kan videreføre en blå allele eller en brun allele. Barna som arver en blå allele og en brun allele, dvs. som har en blå-brun genotype, vil ha en brunøyd fenotype og ha brune øyne. Og på samme måte vil barn som arver to blå alleler, dvs. som altså har en blå-blå genotype, ha en blåøyd fenotype og blå øyne.
Kodominant arv
Blodtype er litt mer innviklet, ettersom A og B er kodominante. O er recessiv. Akkurat som en blåøyd forelder bare kan videreføre én blå allele, kan en forelder med blodtype O kun videreføre én O allele. En A heterozygot (AO) kan videreføre en A eller en O; og en homozygote (AA) kan kun føre videre én A.
Her er en liste over blodtype-arv alternativer:
| Allele fra forelder 1 | Allele fra forelder 2 | Genotype | Heterozygote eller homozygote | Fenotype |
| A | A | AA | homo | A |
| A | O | AO | hetero | A |
| A | B | AB | hetero | AB |
| B | B | BB | homo | B |
| B | O | BO | hetero | B |
| B | A | AB | hetero | AB |
| O | O | OO | homo | O |
| O | A | OA | hetero | A |
| O | B | OB | hetero | B |
En tabell over blodtype-arv mønster. Legg merke til at rekkefølgen av allelene innenfor en genotype ikke spiller noen rolle, dvs. AB og BA er nøyaktig samme genotypen.
Arv av etnisk tilhørighet
Når det gjelder eksempelet med øyenfarge, trenger du ingen DNA-test for å fortelle deg hvilken øyenfarge du har! Å ta en titt i speilet holder for å se om du har brune øyne. Det du derimot ikke kan se i speilet er din genotype. På samme måte, selv om du kan ha noen trekk som gjerne tillegges visse etniske grupper, kan du kun finne ut hvilke etnisiteter du har arvet fra dine foreldre ved å ta en DNA-test.
Akkurat som i Punnett-kvadratet ovenfor, kan to søsken – med de samme foreldrene – ende opp med forskjellige øyenfarger mens to andre søsken med samme foreldre kan ende opp med forskjellige etnisiteter.
Bestill din DNA-test for å finne ut hvilke skjulte etniske tilhørigheter du eventuelt kan har fått nedarvet fra dine aner. Du kan bli overrasket over resultatet!
