Hvorfor er det egentlig slik at noen mennesker spretter opp om morgenen, mens andre foretrekker å være sent oppe om natten og sove lenge? Søvnbehovet vårt endres gjennom hele livet, og forskere har i senere tid funnet ut at DNA spiller en betydelig rolle i å bestemme hvor mye søvn en person trenger.
Genetiske varianter
Vår biologiske klokke styres av et gen kalt «Period 3», som er ansvarlig for å regulere den naturlige lengden på døgnrytmen vår. Det finnes ulike varianter av PER3-genet, og dette er grunnen til at vi opplever ulike søvnbehov. Noen føler seg mer uthvilte etter mindre søvn, mens andre trenger mer søvn for å føle seg opplagte om morgenen.
Forskningen har vist at disse genvariantene ikke bare påvirker hvor lenge vi sover, men også kvaliteten på søvnen vår. For eksempel kan personer med den kortere varianten av PER3-genet oppleve dypere søvnstadier og dermed føle seg mer uthvilte, selv om de sover færre timer. På den andre siden kan de med den lengre varianten av genet ha en tendens til å våkne lettere i løpet av natten og oppleve mindre sammenhengende søvn. Dette understreker hvor viktig det er å forstå den genetiske bakgrunnen for våre søvnvaner for å kunne optimalisere både varigheten og kvaliteten på søvnen vår.
Forskning har også oppdaget at ulike varianter av genene som regulerer produksjonen av melatonin kan påvirke når vi foretrekker å sove. Melatonin er et hormon produsert i kroppen som hjelper til med å regulere vår biologiske klokke. Det produseres mer melatonin når det er mørkt og mindre når det er lyst. Derfor vil nivåene vanligvis øke om kvelden når det blir mørkt, og signalisere til kroppen at det er på tide å sove.
På grunn av disse genetiske faktorene er det ikke mulig for de som er naturlige nattugler å trene seg opp til å takle mindre søvn. Genetikk vil alltid være en dominerende faktor, men søvnpreferansene vil også kunne bli påvirket av andre livsfaktorer som arbeidstider, sosiale forpliktelser, miljø og andre vaner. For eksempel kan personer som er vant til å sove om natten, oppleve utfordringer hvis de er nødt til å jobbe på dette tidspunktet fordi de ikke får tilstrekkelig med søvn. Nattearbeid kan forstyrre den naturlige døgnrytmen, noe som kan føre til søvnforstyrrelser og trøtthet på jobb.
Hva skjer med kroppen under søvn
Søvn er avgjørende for kroppens generelle helse av flere grunner. Når vi sover, får kroppen mulighet til å reparere og gjenopprette seg. Cellene våre gjennomgår reparasjon, og veksthormoner frigjøres når man sover. Immunforsvaret styrkes også, noe som bidrar til bedre motstandskraft mot sykdommer. Videre påvirker søvn også vårt mentale og emosjonelle velvære, da det hjelper til med å regulere humør, følelser og konsentrasjon. Mangel på søvn kan føre til økt irritabilitet, angst og depresjon. Derfor er en god natts søvn viktig for å opprettholde god mental helse.
Midnattsolens innvirkning på søvn i nordlige områder
I de nordligste områdene er det midnattsol om sommeren, noe som betyr at det er lyst hele døgnet. Noe som er interessant er at til tross for kortere søvnperioder om våren og sommeren, viser studier at søvnkvaliteten ofte forbedres. Det kontinuerlige lyset kan bidra til raskere innsovning og færre perioder med våkenhet om natten i disse årstidene.
Noen forskere antyder også at mørketiden om vinteren kan føre til overdreven produksjon av melatonin. Siden det er dette hormonet som regulerer søvn og våkenhet, kan det gjøre at man føler seg mer trøtt og har en redusert interesse for aktivitet og bevegelse i de mørke månedene.
Å forstå hvordan livsfaktorer påvirker søvnmønstre kan hjelpe oss med å tilpasse søvnvaner for bedre helse og trivsel. Med enkle justeringer og gode vaner kan vi forbedre søvnen vår og føle oss mer uthvilte og tilfredse.
