Julen er en travel tid for postvesener rundt om i verden: Folk bestiller og sender kort og gaver. Her ved MyHeritage er vårt Cyber Mandag MyHeritage DNA-salg i full gang, og vi tilbyr gratis frakt for 2+ barn – sett! Vi mener sett.
Men hadde det ikke vært fint om du fikk dine barnebarn sendt til deg som julegaver i stedet?
People and the Post, postens historie fra Smithsonian’s National Postal Museum
Tro det eller ei, gjennom en seksårs-periode var det faktisk mulig å sende en baby eller et lite barn via det amerikanske postvesenet!
Sende barna til bestemor
Det amerikanske postvesenet introduserte pakkeforsendelser i 1913. Inntil da måtte all post veie 1,8 kilo eller mindre. Da pakkeforsendelser ble introdusert, kunne folk sende det de måtte ønske under 23 kilo.
Det tok ikke lang tid før folk fant ut at å sende babyer og små barn via posten var billigere enn å kjøpe togbilletter. I 1913 ble den første babyen sendt via posten: Åtte måneder gamle James Beagle, som veide syv kilo og ble sendt fra Glen Este, Ohio til sin bestemors hjem i Batavia, noen kilometre unna. Foreldrene betalte 15 cents for portoen og 50 dollar for forsikringen.
Du har kanskje problemer med å akseptere tanken om babyer som pakkes ned i bokser og lesses på lasteplan, men det var ikke akkurat slik det gikk for seg! Babyer og barn sendt i posten ble enten båret eller de gikk til fots.
Et barn tok turen via en jernbanepost-bil: Fem år gamle May Pierstorff ble sendt fra Grangeville til Lewiston, Idaho, for å besøke sin bestemor 19. februar, 1914. May var akkurat under vekt-grensen med sine 22 kilo og foreldrene forstod at å sende henne med posten ville bli billigere enn å kjøpe en togbillett til henne. De festet portoen — 53 cents i pakke-frimerker — til Mays kåpe, og hun reiste i togets post-vogn hele turen til Lewiston. Hun ble personlig overrakt ved bestemorens hjem av Leonard Mochel, postmannen som hadde vakt.
May Pierstoff. Kreditt: Postal Museum
Noen barn ble sendt ganske langt. Edna Neff, 6, ble sendt 115 mil, fra Pensacola, Florida til Christiansberg, Virginia, hvor faren bodde.
Postordre-baby
Det var til og med et tilfelle hvor en mann fra Georgia forsøkte å få en baby sendt til ham for adopsjon. I en artikkel i The New York Times fra januar 1913 står det at postmester-direktøren hadde mottatt et brev fra vedkommende som lurte på “spesifiseringer når det gjaldt innpakningen slik at den (babyen) ville være i samsvar med forskriftene og bli godkjent som pakkepost-leveranse, ettersom ekspress-foretaget håndterer frakten for røft.”
Utklipp fra NYT om brevet som ble sendt til postmester-direktøren
Det ser ut som det hersket tvil angående hvor lovlig det var å sende mennesker med posten allerede i 1913, men det var først i 1920 at postmester-direktøren endelig tok avgjørelsen en gang for alle om at barn ikke kunne sendes med posten lenger. Siden den gang har babyer og småbarn måttet ta toget, fly eller buss og betale billett som alle andre!
Selv om den korte tidsperioden da det var mulig å sende barn med posten kan virke som forsømmelse eller direkte grusomt, forklarer Jenny Lynch, amerikansk postvesen-historiker, at det faktisk er et tegn på til hvilken grad bygdesamfunnene stolte på de lokale postansatte.
“Postmenn var tjenestemenn som folk hadde tillit til, og det er nok forklaringen,” sa hun til Smithsonian.com. “Det er historier om bygde-posttjenestemenn som hjalp til ved fødsler og tok seg av syke. Selv i disse dager, vil de komme til å redde liv, ettersom de av og til er de eneste som besøker en fjern husstand daglig.”
Ville du stolt på din lokale postmann med en slik dyrebar pakke? Del dine tanker med oss i kommentarfeltet!
