Blant oss – David Widerberg Howden løser et 29 år gammelt mysterium

Vi i MyHeritage er heldige som kommer i kontakt med mange spennende mennesker med fascinerende livs- og slektshistorier. I denne serien, som vi har valgt å kalle «Blant oss», gir vi våre brukere anledning til å få et lite glimt av hverdagen for andre brukere. Du vil nok ikke finne så altfor mange likhetstrekk mellom disse, annet enn at DNA-testing og/eller slektshistorie har fått en plass i deres liv. Og de har alle gått med på å la oss skrive litt om dem, noe vi svært gjerne gjør.

David Widerberg Howden deltok nylig som slektsforsker i TV2-programmet «Åsted Norge», hvor han hjalp politiet med å løse en kriminalsak som har ligget uløst i hele 29 år! Ingrid ble funnet i en container som nyfødt. Nå har hun endelig fått svar på mysteriet om hva som egentlig skjedde den gangen og hvem hennes mor er. Dette er første gang man ved kombinasjonen av DNA-analyse og slektsforskning har klart å løse en kriminalsak i Norge. De fleste seerne lurte antagelig på hvem moren til Ingrid er og hva som skjedde den dagen Ingrid ble født. Vi som kanskje er mer interesserte enn de fleste i slektsforskning, lurer gjerne dessuten i tillegg på hvilke metoder Widerberg Howden benyttet for å løse dette mysteriet? Og hvem er egentlig denne David Widerberg Howden?

Davids mange hatter

David, 36, er utdannet møbelsnekker med bachelor innen kulturhistorie, restaurering og bygningsvern. Han bor og jobber i Tønsberg som lærervikar innen blant annet kunst og håndverk. Han har drevet med slektsforskning siden 1993. David har siden 2015 vært administrator i Norgesprosjektet-DNA og styremedlem i Norsk Slektshistorisk Forening, hvor han nå jobber som webredaktør, med ansvar for blant annet nettsidene https://www.genealogi.no. Til daglig jobber han som tilkallingsvikar på en grunnskole, hvor han underviser i alle fag og klassetrinn 1-10, samt at han tar på seg enkelte snekkeroppdrag. Slektsforskning har alltid vært en hobby som har oppslukt det meste av fritiden hans. Det går sjelden mer enn en dag mellom hver gang David gjør noe relatert til slektsforskning.

MyHeritage DNA

Han mener at styrken for MyHeritage er at selskapet henvender seg til et stort publikum som ikke nødvendigvis er slektsforskere. Det fører til at svært mange som man ikke hadde regnet med ville teste seg, gjør nettopp det. Nettsidene er enkle å bruke for de fleste, de er på norsk og har mange gode veier for å finne sammentreff, både i slektstrær og i genetikken.

David mener at de som vil få mest ut av en Myheritage DNA-test er de som først og fremst ønsker å finne nær slekt som de har mistet kontakt med og få bekreftet nære slektskap. Han har selv tatt Myhetages DNA-test og har på den måten funnet flere slektninger som han ikke kjente til fra før. Samt nær slekt som han ikke forventet at ville teste seg. Han har testet seg hos flere selskap. Gjennom kartlegging av delte segmenter hos DNApainter ønsker han å kunne fastslå nøyaktig hvilke deler av sitt DNA han har arvet fra hver av sine besteforeldre, og lenger tilbake i slekten. Når det er gjort, kan kan vite nøyaktig hvilken del av sitt slektstre et nytt treff tilhører, når det dukker opp nye treff hos Myheritage.

Et uvurdelig verktøy

For David er DNA et uvurdelig verktøy. Dette fordi det ikke eksisterer noen annen kilde som er mer personlig enn nettopp DNA. Hvis denne DNA-kilden tolkes og brukes på riktig måte, er det ingen andre kilder som er mer korrekte. DNA kan brukes til å bekrefte  nære og fjerne forbindelser. Det er viktig å forstå hva DNA kan brukes til og hvilken strategi og type tester som er best for å løse akkurat det man ønsker å finne ut av. Det viktigste med disse testene er at du kan bekrefte at din egen forskning stemmer, og om de skriftlige kildene stemmer. Man kan selvsagt oppdage at noe er feil også, men det er under to prosent sannsynlighet for at det er de skriftlige kildene som har feil, ofte er det heller tolkningen av disse.

 «Programlederne for Åsted Norge hadde på forhånd valgt å teste Ingrid hos både MyHeritage og Family Tree DNA (…)

Det var kombinasjonen med disse to som førte til en løsning»

MyHeritage bidrar til løsning på «Åsted Norge»

David forteller at programlederne for Åsted Norge på forhånd hadde valgt å teste Ingrid hos både MyHeritage og Family Tree DNA, som er de to mest brukte selskapene i Skandinavia. «Da vi kunne regne med at Ingrid hadde norsk opphav, var de et svært godt valg. Det var kombinasjonen med disse to som førte til en løsning» sier han.

Hos begge selskapene var det såpass mye gode treff, og ikke minst slektstrær, at jeg kunne starte med å rekonstruere slektskapene gjennom triangulering av DNA-segmenter og sammenfallende slektstrær. Det var tilsammen 8000 treff og blant disse var det 80 av dem jeg valgte å fokusere på. Disse ble valgt utifra kriteriene at de hadde gode treff, sammenfallende segmenter og slektstrær.

En svært nyttig funksjon hos Myheritage skulle vise seg å være triangulerte segmenter. Når funksjonen ble kombinert med autocluster-funksjonene fra Geneticaffairs hos begge selskap, var det mulig å sortere ut genetiske grupper. I tillegg brukte han mye DNAGedcom og kartla sine funn i DNApainter. Da kunne han også regne ut hvor stor sannsynlighet det var for at det han hadde funnet stemte. Hos FamilytreeDNA får man også opp X-DNA treff, som også ble viktige i letingen.

David finner Ingrids mor

Første gang David så DNA-resultatene til Ingrid, var under det første opptaket, som ble gjort 9. september. Han hadde deretter en måned på seg for å finne en slektning. Det manglet ikke på genetiske slektninger. Disse kunne kobles sammen, og de aller fleste av de nærmeste pekte mot en liten bygd. Sannsynligvis var de alle i slekt gjennom en av Ingrids foreldre. Da han hadde kartlagt slektstreet og relasjonene mellom ca. 40 av treffene, fikk han beskjed om at det var en kandidat som burde undersøkes.

Det viste seg fort at denne kandidaten delte slekt med flere av treffene. Han kartlagte hennes slekt videre og koblet sammen mange av de løse trådene han da hadde inn i hennes tre. Så sto han da igjen med ca. 40 treff innen de nærmeste generasjonene som han kunne fokusere på. Ettersom stadig flere av de 80 slektstrærne kunne kobles sammen og DNA-segmentene vitnet om at slektsforbindelsene stemte. Da var det lite som sto igjen for å bevise at moren var funnet. Så kunne journalistene starte jobben med å kontakte henne.

Møysommelig jobbing

David jobbet helt frem til siste opptaket med de siste trådene og hadde da jobbet med saken til langt utpå natten for å bli ferdig på litt over en måned. Han jobbet alene med saken, men fikk bistand fra noen kollegaer i foreningen for å finne enkelte opplysninger. Det var seks treff med over 90 cM og de nærmeste var beregnet til 1c2r-2c2r. Hvis de nærmeste hadde vært nærmere, hadde nok jobben vært enklere. Da hadde han i så fall ikke vært nødt til å kartlegge hele 80 slektstrær for å komme frem til en løsning. Det var kombinasjonen av slektstrær og DNA som ga en løsning.

Uten slektstrær hadde det nok blitt veldig teoretisk og vanskelig. Saken hadde kunnet vært løst kun ved hjelp av DNA, men det hadde tatt lang tid for å komme frem til en sikker identifikasjon. I værste fall hadde man måttet vente på flere nære treff. I og med at man kunne kombinere det med navn og slektstre til en mulig kandidat, kom løsningen ganske fort. Imidlertid måtte begge deler til før de kunne være sikre.

Det som tok lengst tid var å forske frem der slektstrær manglet og få triangulert genetiske grupper. Men han så allerede fra starten av at det burde være mulig å finne noe, for han hadde allerede fått identifisert ett treff som måtte være fra morssiden og ett fra farssiden.

Davids råd til de som leter etter biologiske foreldre

Hvis begge foreldre er ukjente, bør man starte med de aller nærmeste treffene. Disse sorteres i genetiske grupper, dersom de har treff med hverandre og geografi. Så kartlegg alle de nærmeste treffenes slektstrær tilbake til minimum to tippoldeforeldre. Hvis du dertil er heldig, kan du ha to med treff på samme delen av et kromosom som ikke har treff med hverandre. Da vil du vite at disse to er i slekt med hver av foreldrene. Man kan også ta en morslinje- og farslinjetest hos FamilytreeDNA, og menn kan også bruke X-DNA-treff for å finne ut hvilke treff som er på sin morsside.

Det viktigste rådet til de som har en ukjent far er å alltid starte med å kartlegge genetisk den delen av slekten som er kjent. For de gode treffene som ikke har treff med mor, er følgelig i slekt med den ukjente faren. Her kan man også bruke nære slektninger av mor, men da gjerne søsken, eller flere nære slektninger. Er det morfar som er ukjent, så test far og mormor. De som ikke har treff med disse, kan være fra morfars side. Husk alltid å teste eldste generasjon først!

Saken med Ingrid er ikke den første saken David har vært med på å løse. Men det er første sak i tilknytning til en kriminalsak. Han forteller at: «Det å ha vært såpass sentral i å finne moren til Ingrid er fantastisk å opplevese. Det er nettopp slike saker som grunnen til at jeg driver med slektsforskning. Jeg har ikke funnet mange løse tråder i mitt eget slektstre, og det er givedne. Men det å knytte sammen tapte relasjoner er det jeg brenner mest for. Jeg har fått mange henvendelser om oppdrag og foredrag etter dette, og føler at nå begynner dette å bli noe mer enn kun en hobby. Slike oppdrag kan ta mye tid, men er noe jeg gjerne ville ha jobbet mer med.»

Oversettelsesarbeid

David har alltid vært glad i å skrive. Foreningen hadde et ønske om å utgi en fagbok om bruk av DNA innen slektsforskning. De tok i felleskap kontakt med Peter Sjölund som er forfatter av boken «Slektsforskning med DNA». Boken ble oversatt av Rune Nedrud i samarbeid med David. Davids ansvar var hovedsaklig det faglige og artikler med norske eksempler. Den er ment å være både en lærebok og et oppslagsverk. Til glede både for nybegynnere og de som har drevet med DNA en stund. Boken, og alle mine foredrag om DNA og slektsforskning rundt om i Norge bidro til at jeg ble spurt om å ta på meg et oppdrag for Åsted Norge.

Peter Sjölunds bok på norsk «Slektsforskning med DNA»