Under andre verdenskrig ble faren hans meldt savnet. Etter 82 år mottok han en gave fra sin far, takket være MyHeritage.
Da Pierre Painblanc, en belgisk bruker fra det sørvestlige Frankrike, fant en tospråklig fransk/nederlandsk melding i sin MyHeritage innboks, ble han umiddelbart nysgjerrig. Dette er ikke en vanlig slektsforskningsmelding mellom to brukere som undersøker slektskapet sitt. Avsenderen, Ellen de Visser, en nederlandsk journalist, forklarte ham at hun lette etter etterkommerne til en belgisk motstandsmann som ble arrestert og deportert av tyskerne under andre verdenskrig.
Pierre Painblanc
I de nederlandske arkivene hadde Ellen funnet en konvolutt med navnet til en viss Alphonse De Jongh. Konvolutten inneholdt også forskjellige ting: fødselsdatoen hans, leirnummeret hans og signaturen hans, men viktigst av alt inneholdt den en fyllepenn som Ellen ønsket å returnere til den avdødes familie. Og det var gjennom et MyHeritage-slektstre – Pierres tre – at Ellen nettopp hadde funnet spor etter Alphonses etterkommere.
Fyllepennen Alphonse De Jongh hadde med seg da han ble arrestert i 1941. Nasjonalmonumentet Kamp Amersfoort
Pierre forteller: «Onkelen min gikk fra en leir til en annen, og navnet hans ble stavet feil flere ganger. Dessuten ble hans belgiske statsborgerskap feilaktig kopiert og ble nederlandsk, noe som forklarer hvorfor dokumentene om ham befant seg i Nederland, i stedet for å ha blitt sendt til Belgia etter krigen.»
En fyllepenn som har ligget i arkivet i 80 år
«Så snart krigen var over, gjorde tanten min undersøkelser for å finne mannen sin», sier Pierre. «Det var forgjeves. Ellen var den første som antok at navnet hadde blitt stavet feil; De Jongh hadde blitt til De Jonck, deretter De Jeugh. Da hun søkte på MyHeritage, kom hun over treet mitt. Det er helt utrolig!»
«Fetteren min ble født to måneder før faren hans ble arrestert, i 1941», sier Pierre. «Jeg tenkte at det kunne komme som et sjokk for ham, og da jeg ringte ham, overbrakte jeg nyheten forsiktig. I en alder av 82 år forventet han åpenbart ikke å få en slik beskjed. For ham var det ikke noe håp om å finne spor etter faren, og plutselig åpnet det seg et vindu. Da ga jeg Ellen grønt lys til å reise til Brussel, der han bor.»
«Dette er den første gaven jeg noensinne har fått fra faren min.» Edouard De Jongh holder konvolutten og farens fyllepenn i hånden. Foto: Ellen de Visser: Ellen de Visser
Ellen de Visser, helseredaktør i den nederlandske avisen Volkskrant, begynte å forske på gjenstander fra andre verdenskrig i nederlandske arkiver fordi hennes egen bestefar var motstandsmann i Nederland. Han ble arrestert i desember 1944 og døde i Neuengamme-leiren.
«Det var her min fascinasjon for andre verdenskrig startet», sier Ellen, «spesielt da jeg så hvor mange dokumenter om bestefaren min som var bevart i arkivene. Derav dette initiativet til Stolen Memory, om eiendeler konfiskert av nazistene.
«Bestefaren min kunne legge igjen gifteringen sin hos bestemoren min rett før han gikk om bord på toget. Hun var alltid glad i den og beholdt den på fingeren sammen med sin egen giftering. Det var det siste hun fikk av ham. Så jeg forstår virkelig hvor viktige disse gjenstandene er for familier.
«Jeg startet dette prosjektet da jeg innså at det fortsatt fantes gjenstander i tyske arkiver som ikke var returnert. Etter krigen ble det funnet mange gjenstander i Neuengamme-leiren i Tyskland. Britene hadde laget en lang liste over gjenstandene de hadde funnet. Når de var sikre på fangens nasjonalitet, sendte de gjenstandene tilbake til fangens hjemland. Etter krigen ble det sendt mellom 2000 og 3000 gjenstander og konvolutter til Røde Kors og det nederlandske sosialdepartementet.
Etter dette forsøkte de nederlandske myndighetene å finne slektninger for å returnere gjenstandene. Eiendelene som det ikke ble funnet familie for, ble oppbevart i de nederlandske arkivene.
«I begynnelsen hadde vi derfor nærmere 70 konvolutter fordelt på to arkiver (det tyske arkivet til Arolsen og det nederlandske arkivet). Noen ganger er navnene på disse konvoluttene knapt lesbare, men heldigvis er det også fødselsdatoer. Jeg visste at det var familier som ville bli veldig glade og rørt over å motta disse gjenstandene.»
Konvolutten i navnet til Alphonse De Jongh. Nasjonalmonumentet Kamp Amersfoort.
«Jeg visste også at 80 år senere ville det bli veldig vanskelig, sier Ellen. De fleste fangene overlevde ikke krigen og mange av dem hadde ikke barn. Noen var ugift, så vi ser etter nevøer, søskenbarn…»
En deportert funnet i et slektstre
«Tre frivillige forskere ble med meg, og vi begynte å søke i alle arkivene på Internett», forteller Ellen. «Da jeg kom til MyHeritage-nettstedet, ble jeg overrasket over hvor mange slektstrær som fantes. MyHeritage er til stor hjelp for oss: Hvis Pierre ikke hadde bygget opp slektstreet sitt på dette nettstedet, ville jeg ikke ha funnet Alphonses sønn. Jeg sendte en melding til Pierre via MyHeritage-innboksen, og han svarte med en gang. Det fungerte utmerket.»
Edouard De Jongh var 2 måneder gammel da faren ble arrestert i september 1941. Han ble sendt til bestemoren fordi foreldrene fryktet besøk fra Gestapo.
He says: «Faren min ble arrestert hjemme, og moren min ble nesten arrestert sammen med ham. Hun spilte piano, og en Wehrmacht-offiser som så notene hennes, la merke til at hun spilte tyske komponister. Han konkluderte med at hun ikke var tyskfiendtlig, og slik unngikk mor å bli arrestert: takket være musikken!»
Alphonse De Jongh hadde sluttet seg til Secret Army – en væpnet organisasjon innenfor den belgiske motstandsbevegelsen – i august 1941. Gift med Marthe Painblanc siden forrige høst, fikk paret sitt første barn i juli. Alphonse hadde tid til å distribuere den hemmelige avisen La Libre Belgique og gjennomføre ulike våpentransporter før de ble arrestert av Wehrmacht 23. september 1941. Først overført til Saint-Gilles-fengselet i Brussel, ble han deretter deportert til Tyskland som en Nacht und Nebel politisk fange. Han gikk gjennom følgende leire: Brauweiler, Bochum, Hameln, Esterwegen, Lingen og Sachsenhausen.
‘Det er den første gaven jeg noen gang har fått av faren min’
«Faren min var nysgjerrig på alt og hadde en lidenskap for entreprenørskap. Han hadde en sterk følelse av patriotisme, noe som naturlig nok førte til at han ble motstandsmann, forklarer Edouard. Han fortsatte sine motstandshandlinger inne i leirene. Tallrike vitnesbyrd fra leirkameratene hans vitner om dette. Han hadde sansen for andre kulturer, og til og med germansk kultur, til det punktet at han skrev til min mor, i de sjeldne bokstavene som var tillatt, at sønnen deres skulle lære tysk senere, til tross for alt. Han hadde stor evne til språk. Han må absolutt ha utmerket seg på en eller annen måte ved å forstå tysk. Han var en visjonær og forutså utviklingen av land, til tross for nazismen, mot et bredere Europa.»
Omstendighetene rundt Alphonse De Jonghs forsvinning forblir et mysterium: sporene hans gikk tapt i september 1944. År senere, posthumt, ble han nevnt i Dagsordenen av følgende grunn: «Frivillig fra Reserve Mobile, Grenadier Troop, siden april 1941. Utviste alltid dedikasjon til sine ledere. Utførte ulike våpentransporter og deltok jevnlig på alle våpentreningsmøter.» Sitatet, signert av sjefen for den hemmelige hæren, fortsetter: «Hadde eksemplarisk oppførsel under avhør og i det harde livet i leirene. Ble meldt savnet fra Sachsenhausen-leiren etter førti måneder med modig utholdt lidelse.»
«Etter krigen», fortsetter Edouard, «håpet min mor stadig at han ville komme tilbake. Med mye mot og bare ett skrivediplom ble hun forretningskvinne! Hun ga meg verdiene hun delte med faren min for å skape og opprettholde en bedre verden.»
Etter 80 år har fyllepennen som Alphonse De Jongh hadde med seg da han ble arrestert returnert til Belgia. Takket være slektstreet som inneholder navnet hans, kunne Ellen de Visser gi det tilbake til familien: «Jeg oppbevarer min fars penn, som fortsatt fungerer, med stor forsiktighet. Det er den første gaven jeg fikk fra min far,» betror Edouard De Jongh.
Restitusjonsprosjektet er ikke fullført. Det er fortsatt rundt tjue navn å finne.
Ellen de Visser legger til: «Vi fortsetter forskningen vår på MyHeritage. Vi var i stand til å bygge et slektstre for flere fanger. Dette ga oss mye tilleggsinformasjon, og på denne måten kan vi fortsette forskningen. Dette er svært meningsfylt arbeid. Når jeg returnerer en gjenstand, er folk så glade. Det er veldig rørende og veldig inspirerende. Noen ganger er det bare en tom lommebok eller noen få lapper, men for dem er det hele verden.»
Tusen takk til Ellen, Pierre og Edouard for å dele denne utrolige historien med oss. Hvis du også har gjort en fantastisk oppdagelse på MyHeritage, vil vi gjerne høre om det. Del den gjerne med oss via dette skjema eller send oss en e-post på stories@myheritage.com.
