«Bestefar var annerledes», og vi fant til slutt hans far med MyHeritage

«Bestefar var annerledes», og vi fant til slutt hans far med MyHeritage

MyHeritage bruker Anders Bergenek fra Sverige hadde en mistanke om at hans far ikke var biologisk relatert til mannen han kjente som bestefar. Med nøye slektsforskning og en målrettet DNA-testing fikk han bekreftet denne mistanken. Han fikk også identifiseret sin biologiske bestefar og fikk kontakt med nye slektninger. Alt dette takket være DNA-treff han mottok gjennom MyHeritage.

Her er hans historie

For ca 25 år siden, da datteren min var tenåring begynte hun å stusse over at faren min, Inge, var så forskjellig fra brødrene sine.

«Bestefar er annerledes, det er som om de ikke er søsken.» Kunne hun si.

Inge og Britta Bergenek med sine 3 barn tidlig på 1950-tallet

Inge og Britta Bergenek med sine 3 barn tidlig på 1950-tallet

Jeg kunne fortelle henne at min bestemor Elin ikke giftet seg med sin mann Carl før litt over et år etter at min far Inge ble født. Det kunne bety at han hadde en annen biologisk far. Datteren min syntes denne tanken var veldig spennende, og vi bestemte oss for å se om vi kunne bekrefte vår mistanke. Sammen begynte vi å se gjennom kirkebøker og jordmordagbøkene. Og begge steder var ble faren hans oppført som ukjent ved fødselen. Faren min hadde gått bort på dette tidspunktet, men hans bror og søster var fortsatt i livet. Ingen av den trodde at Inge kunne ha hatt en annen far.

Inge Bergenek, til venstre som ung, og til høyre senere i livet.

Inge Bergenek, til venstre som ung, og til høyre senere i livet.

DNA

Da min kone begynte med slektsforskning i 2014, ble jeg med henne på en Genealogy Day-konferanse i Nykøping i Sverige. Der bestemte jeg meg for å ta en DNA-test for å se om det kunne hjelpe meg å finne bestefaren min. Resultatet ga meg et tett treff med søsteren min, men utover det, fikk jeg bare mange fjerne treff som ikke ga meg noen ledetråder.

I 2015, da jeg pensjonerte meg, møtte jeg en kollega som var i slekt med bestefar Carl, men ikke med bestemor Elin. Vi snakket om hvordan vi var i slekt, og jeg foreslo at hun skulle ta en DNA-test for å se om vi faktisk var i slekt. Det ville hun, og da testresultatet kom, var det ingen match.

Dette bekreftet at Carl ikke var min biologiske bestefar.

Hvis ikke Carl var bestefar? … Hvem var det da?

Søstrene mine og jeg begynte å grave for å få ideer om hvem vår virkelige bestefar kunne ha vært. Da vi fant en mulig ledetråd, sjekket vi ut personens slektninger og spurte dem om å ta en DNA-test. På denne måten testet vi en barndomsvenn av min bestemor, en arbeidsgiver som hun hadde hatt da hun jobbet som hushjelp, og en prest som lignet bestefaren min på et fotografi. Ingen av dem matchet oss.

Til jul i 2019, Jeg bestemte meg for å kjøpe en MyHeritage DNA-test som julegave til meg selv. Jeg fikk et interessant resultat, ett var et treff på 3,3% (235 cM) treff med en ung kvinne i USA («A»), og et litt svakere treff på  1,7% (120 cM) med en kvinne i England («B»). Jeg skrev til de to kvinnene og et par andre. (“A”) bodde i Florida, og hadde ingen kjennskap til at hun muligens kunne ha kunne ha svensk bakgrunn. Det var frustrerende, for vi kjente ikke til noen emigranter, hverken på min mors eller fars side.

I begynnelsen av februar 2021 fikk jeg en e-post via MyHeritage sitt meldingsystem fra («B») i England.  Hun beklaget at det hadde gått et helt år før hun hadde sett meldingen fra meg, men hun var helt sikker på at vi var i slekt. Hun var etterkommer av August Olsson fra Halmstad. Han hadde emigrert til England på slutten av 1800-tallet. Min kone, som er slektsforsker, slo han opp i kirkebøker og de fant hun også navn på foreldrene og søsken. Resultatene stemte med det søsteren min allerede hadde funnet ut. Det var enda et amerikansk DNA-treff («C»).

(«C») var en viktig brikke

På dette tidspunktet bestemte jeg meg for å oppgradere til et betalt MyHeritage abonnement. Jeg ønsket å se nærmere på andre slektstrær. Jeg fant ut at («A») sin far også het Olson. Treffet med («C») fra DNA-testen jeg gjorde i 2014 ble igjen relevant for forfedrene til Olson. Da vi så nærmere på trærne deres fant vi en forbindelse til Halmstad. Nå var det ingen tvil om at vi var på rett spor. Søsteren min hadde forsket på («C») et år tidligere, men følte ikke da at hun kunne koble («C») til vår biologiske bestefar.

Jeg skrev til (“C») og fortalte ham at vi sannsynligvis var i slekt. Han svarte raskt og fortalte meg at han også var nedstammet fra Gustaf Samuel Olsson. Jeg svarte og fortalte ham om mitt nære treff med («A»), og spurte om han kjente henne. Det gjorde han ikke, men neste dag, han skrev at han hadde funnet ut at («A») sin far også var etterkommer av Simon Olson — Gustaf Samuelsen sin nevø. Både Simon og min bestemor Elin hadde bodd i Halmstad i 1910 da Elin ble gravid med sitt første barn. Han emigrerte til USA i Januar 1911, 6 måneder før bestefaren min ble født. Alle Simons eldre brødre hadde allerede emigrert til USA. Alle tegn så ut til å peke på Simon.

Et foto av Simon Olson, forbedret og fargelagt med <a href= MyHeritage sine fotoverktøy. Se den utrolige forskjellen!" width="729" height="552" />

Et foto av Simon Olson, forbedret og fargelagt med MyHeritage sine fotoverktøy. Se den utrolige forskjellen!

Facebook

Jeg hadde lagt ut et spørsmål på Facebook i en lokal Halmstad-gruppe som spurte om noen visste om Olson-familien, og fikk svar fra en kvinne i Halmstad. Hun også hadde forsket på Olson-familien. Jeg fortalte at jeg hadde en mistanke om at Simon Olson var min bestefar. Hun ble helt stille, før hun sa: «Vel, det er Simon. Han var min manns onkel. Jeg har møtt ham et par ganger.”

Mannen hennes gikk med på å ta en MyHeritage DNA-test, og resultatene hans avslørte et treff på 6,3% (448,5‎ cM), og det kunne bekrefte at han var fetter av min biologiske bestefar.

Det har vært en reise på 6-7 år som med mye hardt arbeid, tålmodighet og ydmykhet. Vi traff murvegger hele tiden, men vi sluttet aldri å tro på at vi kunne finne den vi lette etter. Vi fant til slutt vår biologiske bestefar, Simon Olson (1891–1964).

Tusen takk

Gjennom hele prosessen samlet har vi samlet informasjon fra mange kilder, og alle har spilt en rolle for at vi skulle nå målet. Imidlertid var det DNA-treffet vi mottok gjennom MyHeritage som til slutt ga oss det store gjennombruddet.

Vi takknemlige og har glede av våre nye slektninger og bekjente i Sverige og USA. De har blitt familie gjennom denne vakre, men utfordrende resien.

Takk, MyHeritage.