MyHeritage-bruker finner etterkommere av to søstre som oldefaren reddet

Nylig kom vårt Research-team over en ekstraordinær historie fra Karolina Jurzky som er en MyHeritage bruker fra Polen. Karolinas bestefar hadde fortalt henne at oldefaren hennes hadde reddet et søskenpar fra nazistene. Han viste henne noen brev som søstrene skrev til oldefaren, og da bestemte Karolina seg for å finne ut hvor de hadde tatt veien. Hun brukte MyHeritage, og klarte og spore opp søstrenes etterkommere. Historien har nettopp blitt omtalt på CNN og fått internasjonal oppmerksomhet. Vi takknemlige og stolte over å ha vært en del av det.

Under krigen da Karolinas bestefar var rundt 12 år, kunne han husk at faren hans, Stanislaw Jurzyk, hadde vært ute på markene. Der hadde han møtt to søstre som var såret og blødde. Han bestemte seg for å ta dem med hjem og pleie dem, og forsto snart at de var jødiske. Søstrene kunne fortelle at foreldrene deres var blitt drept, og at de hadde gått langt for å komme i sikkerhet. Stanislaw risikerte livet sitt da han holdt jentene gjemt i huset sitt i rundt 2 år. Ikke engang naboene visste at de var der.

Historien er utrolig … og for to år siden ble den mer enn bare en historie. Karolinas bestefar kunne fortelle at han hadde noen gamle brev som søstrene hadde skrevet til faren hans. Han lå i en skuff, og der de hadde ligget urørt i årevis. Han viste dem til Karolina, og det var et konkret bevis på at hennes oldefars hadde vært en modig og god mann.

Vi vil aldri glemme

Ett av brevene fra søstrene han reddet. Øverst ser du konvolutten som var adressert til Stanislaw Jurzyk.

“Du blir sikkert overrasket når du mottar dette brevet,» begynner ett av dem. Det er skrevet av Fela og Jadwiga Kejzman fra Warszawa, som er han evig takknemlig. Det har nå gått lang tid siden den dagen vi sa farvel. Vi ga imidlertid ikke uttrykk for vår hjertelige takk for alt det gode du gjorde for oss da, da vi sa farvel. Vi vil aldri glemme de edle handlingene du gjorde for å redde våre liv, og alt du har gjort for oss er etset i våre minner. Det er vanskelig å uttrykke en så dyp takknemlighet, og så sterk tilknytning som vi føler til deg i et brev.

Vi er vel viten om hvor farlig det var for deg å gjemme oss. Vi har dyp respekt for deg som en person, du har gjort en enorm handling for å redde liv, spesielt fordi det var så få edle mennesker som var villig til å ofre seg for oss jøder som led så mye. Takk Gud for at vi lever, og vi har lagt alle de fryktelige opplevelsene og lidelsene bak oss.»

Søstrene forklarer videre at de for tiden var i Tyskland, og at de begge hadde giftet seg. De spurte Stanislows om skostørrelsen hans og sa at de gjerne ville sende ham et par sko. De spurte om familien og gården hans. «Vi er veldig interessert i alt om livet ditt og ønsker å få et komplett bilde,» skrev de. «Ta imot våre hjerteligste hilsener og beste ønsker.» Brevet ble signert Fela og Jadwiga Kedjzman.

Karolina måtte vite mer

Karolina og faren brevene snakket om brevene i januar 2021, og hun bestemte seg for å undersøke historien nærmere. Bokstavene var gammeldagse og håndskriften og det arkaiske språket gjorde at brevene var vanskelige å lese og forstå, men navnene på søstrene tydelige. Kanskje hun kunne søke etter disse kvinnene og finne ut hva som skjedde med dem etter at de mistet kontakten med oldefaren.

Karolina Jurzyk

Karolina søkte etter søstrenes navn hos MyHeritage … og i et MyHeritage-slektstre som tilhørte en Karen Norman fra New York, fant de et søskenpar som matchet søstrenes navn, alder og opprinnelse.

Hun tok kontakt med Karen og oppdaget at det var riktig, hun hadde nettopp funnet barnebarnet til en av de to søstrene som oldefaren hennes hadde gjemt i huset sitt.

Karen Norman fra New York

“Jeg hadde tårer i øynene, jeg var så glad for å høre at de overlevde,” kunne Karolina fortelle til CNN.

Den eneste måten å overleve på

“Jeg ble bruker av MyHeritage fordi vi ikke visste hva som hadde skjedde med forfedrene mine, sier Karen. Karens bestemor Fela og tante Jadwiga snakket sjelden om det de opplevde under krigen, men noe av det lille de hadde fortalt, var at det var en mann i Polen som hadde reddet dem. Det virket som om de hadde mistet kontakten med ham, og hadde lett etter ham i årevis. De hadde til og med et fotografi av denne mannen som de hadde tatt vare på.

Et fotografi av Stanislaw Jurzyk som søstrene han reddet hadde tatt var på. Bilde til høyre fargelagt og forbedret på MyHeritage.

“Det eneste jeg visste var at noen reddet dem og gjemte dem i huset sitt. Vi vet ikke hvor de var, under resten av krigen sier Karen. Jeg vet at de havnet i Bamberg i Tyskland før de forlot Europa. Jeg vet også at besteforeldrene mine møttes i en by som heter Lukow, der bestefaren min opprinnelig kommer fra. Etter at de giftet seg måtte de også gjemme seg, mest sannsynlig fordi bestefaren min var politisk engasjert.”

“Problemet er at min mor og tante ikke ville snakke så mye om krigen, sier Karens far, Morris. «Min far, Hejnoch, kunne slippe noen detaljer her og der, men ellers ville han ikke snakke om det. Noen ganger, når jeg satte meg ned med dem og presset og presset, kunne de gi meg noe av historien, men ikke hele.”

“De visste ting de ikke ville at folk skulle vite, sier Karen. – Mange løy fordi dette var den eneste måten å overleve på. Det var også en måte å glemme.”

Ikke engang naboen fikk vite

Morris beskriver historien han klarte å sette sammen slik: «Det ser ut som det unge paret som tok dem inn var veldig gode mennesker. De ga dem mat og alt annet de kunne. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan min mor og tante endte opp på gården, men jeg vet at de bodde oppe på loftet i en årrekke, på samme måte som Anne Frank. Om natten gikk de ut til gårdsmarkene og stjal mais og poteter og gjorde det de måtte gjøre, så gikk de tilbake.”

«Det var en veldig stressende type situasjon,» fortsetter han, «fordi redningsmennene var redde for at tyskerne eller andre polakker ville fange dem. Mange polske folk var ikke vennlige mot jøder, men det var også katolikker som sympatiserte med deres situasjon og prøvde å hjelpe så godt de kunne, som de som reddet min mor og tante. De risikerte livet, for hvis de ble tatt, ville de blitt skutt av tyskerne helt sikkert

“Ikke engang naboene visste noe, redningsmennene holdt det hele helt hemmelig. Ingen visste at de gjemte seg ovenpå. Hvis noen hadde visst det, kunne de ha fortalt det til tyskerne og fått belønning for å ha overgi paret.”

Morris forteller at fordi hans mor og tante ikke hadde penger, og de var for unge til å jobbe, så var det ingen økonomisk ordning mellom dem heller.

“Jeg vet at Jadwiga og Fela ble arrestert i Europa, sier Karen. De var ikke politisk aktive, men de jobbet med noen som var.”

(Register over jødiske overlevende; Liste over jøder i Polen 1945 fra Arolsen arkiver)

“Man kan si at de måtte gjøre ekstraordinære ting for å overleve, avslutter Karen..

Jadwiga Kejzman, Karens bestemor (bilde til høyre forbedret og fargelagt på MyHeritage)

Felicja (Fela Faiga) Kejzman, Jadwigas søster og Karens tante (Bilde til høyre forbedret og fargelagt på MyHeritage)

Tante Fela ble 103 år

Søstrene er dessverre ikke lenger for å glede seg over forbindelsen med familien som reddet dem. Karens tante Fela, som Karen sterkt knyttet til, døde nylig i en alder av 103. Karen tror hun døde av ensomheten hun opplevde i kjølvannet av COVID-restriksjonene. “Hun gjennomgikk en hjerteoperasjon og hadde det bra, så hun fikk reise tilbake til pensjonatet. Men på grunn av COVID måtte alle være inne, og hun kunne ikke sosialisere seg. Hun fikk ikke lov til å snakke med folk, og slik kunne hun bare ikke leve.”

Karolina hadde en liknende trist opplevelse med bestefaren sin også. Han led av demens, falt og pådro seg en hodeskade. Han døde til slutt, og Karolina og faren hennes, som begge var veldig nær Karolinas bestefar, tok det veldig tungt. Men de hadde i hvertfall hatt gleden av til å dele det de hadde funnet med ham før han døde.

“Bestefaren min ble tydeligvis veldig emosjonell, sier Karolina til CNN. «Et sted dypt inne visste han at de var trygge.”

Kanskje de to sørgende familiene kan finne en trøst i hverandre. Etter endelig å ha fått kontakt på grunn av den enorme vennligheten som bandt sammen forfedre deres for alltid for så mange år siden.