DNA – I fjor avdekket hun bestemorens hemmelige fortid. I år har hun identifiserte sin mystiske biologiske bestefar

Å forske i familiehistorie sin kan være en eviglang gave, det var i hvert fall det for Stephanie Gustys. I fjor fortalte vi den utrolige historien om hvordan hun ved hjelp av et DNA-treff avdekket bestemoren sin historie. En historie som bestemoren selv var for traumatisert til å fortelle. Vi du ta en DNA-test? Bestill en her!

Historien og oppdagelsene hennes sluttet ikke der! Stephanie kommenterte nylig på et av Instagram-innleggene våre at hun hadde gjort en ny oppdagelse, og vi tok kontakt med henne for å få hele historien.

For de som ikke husker historien, her er en liten reminder. Bestemoren til Stephanie, Stefanija ble født i Litauen. Hun ble plassert i en tvangsarbeidsleir av tyskere under andre verdenskrig, da var hun bare 17 år.

Etter krigen ble Stefanija flyttet til en britisk drevet leir for fordrevne personer, og der ble hun ble gravid med faren til Stephanie. Kort tid etter giftet hun seg med bestefaren til Stephanie, og de fikk en baby til. Familien flyttet til Canada.

Farens store sjokk

“De kom inn i Canada via Pier 21 i Halifax i Nova Scotia,” forteller Stephanie. “Her ble faren hennes holdt isolert fordi de var redde for tyfus. Hun viser oss et babybilde av faren som spedbarn, ikledd ull-drakt, og med en stor som var oppblåst pga sult.”

Stephanies far i Tyskland i sin lille ull-drakt

I Arolsen-arkivet i Tyskland fant nylig Stephanie ut at «de fordrevne» fikk klær av det tyske folket når de reiste ut for å slå seg ned i andre land. «Jeg har stusset over et bilde av bestefaren sammen med andre litauere ombord på skipet fra Tyskland. Det var så flotte og kjekke, men klærne deres passet dårlig og var i dårlig stand. Nå vet jeg grunnen til det.”

Stephanie sin litauiske bestefar, som krysset Atlanteren fra Tyskland sammen med mange andre østeuropeiske menn. Vi har reparert, forbedret og fargelagt bildet på MyHeritage.

 " width="483" height="721" />

Dette er et annet bilde av de litauiske flyktningene på båten til Halifax, også dette bildet har vi reparert, forbedret og farget på MyHeritage. 

“Min far hadde alltid tatt det for gitt at morens litauiske ektemann også var hans biologiske far», sier Stephanie. Han fikk derfor sjokk da han som voksen ba om å få en fødselsattest fra den tyske regjeringen. Han fikk nemlig vite at det ikke stod oppført noen far ved fødselen hans.”

Stephanie prøvde å hjelpe faren med å finne identiteten til sin far, men det var en umulig oppgave … helt til DNA-testing ble tilgjengelig.

DNA og Wolstenholme slekten

«Jeg tok en DNA test og lastet den opp til MyHeritage,» forteller Stephanie. «Jeg var sikker på at min mystiske bestefar var fra Litauen. Men testen fra MyHeritage kunne fortelle at jeg bare har omtrent 25 % litauisk etnisitet, og omtrent 25 % britisk. Den britiske er noe jeg antar har kommet fra min farfar.» sier hun.

Stephanie hadde mange DNA-treff som hun ikke kunne plassere i treet sitt, og hun lurte på om noen av dem kanskje kunne føre henne til hennes mystiske bestefar. Hun ba om hjelp i en Facebook-gruppe, og en kvinne ved navn Alexandra Dixon kom henne til unnsetning.

Alexandra sorterte Stephanies DNA-treff, for å finne treffene som så ut til å være relatert til den savnede bestefaren. Etter noen få dager fant hun DNA-treff med noen forfedre i Lancashire, og noen av dem hadde etternavnet Wolstenholme. Det er et vanlig navn i Lancashire, og mange av de som heter det i dag, stammer fra den familien i området som het det opprinnelig. Dette virket som en lovende ledetråd, men treffene var for fjerne til å gi noen sammenheng.

Noen måneder senere dukket det opp et DNA-treff i England som var mye nærmere, og som så ut til å være i slekt med Stephanie gjennom bestefaren hennes. Stephanie sendte melding til treffet, men hun kunne se noen sammenheng.

Stephanie spurte igjen om hjelp i Facebook-gruppen og denne gangen kom en mann ved navn Richard Rohan kom henne til unnsetning.

Hun kunne fortelle at Richard forsket videre på DNA-treffene hennes og fant flere treff som hadde Wolstenholme-forfedre. Hun fant blant annen en kvinne. Stephanie skrev en melding til DNA-treffet i Storbritannia, og spurte henne om hun kjente navnet til denne kvinnen. Da fikk hun til svar at det var oldemoren hennes sitt pikenavn, og hun ga meg så navnene på oldemors søsken. Blant dem var ett navn som skilte seg ut, Wilfred Wolstenholme. Min far het også Wilfred …!”

Wilfred

På dette tidspunktet dukket Alexandra opp igjen, og hun og Richard jobbet sammen for å komme til bunns i Wolstenholme-forbindelsen.

De fant til og med en gren som hadde slått seg ned ikke langt fra der Stephanie bor i dag. Alexandra forteller at det nye treffet delte så mye DNA med Stephanie at Wilfred Wolstenholme virkelig kunne ha vært hennes bestefar. Etterhvert har de blitt 99% sikre på at Wilfred var farfaren hennes, og de jobber med å finne en direkte etterkommer av ham som de kan teste, for å få det endelig bekreftet.”

Stephanie forteller at faren hennes dessverre gikk bort uten å vite sin biologiske fars identitet. Hun vet at han tenkte på det hele tiden og at han ønsket å vite. Dette er en lykkelig, men også bittersøt slutt. Jeg håper å kunne få kontakt med noen slektninger gjennom Wolstenholme-linjen, men i mellomtiden har jeg fått to nye fantastiske venner, mine DNA-etterforskere, Richard og Alexandra.”

Ta en MyHeritage DNA test i dag du også, du vet aldri hva du vil lære om familien din!