29. august er det 100 år siden Ingrid Bergman ble født. Den svenske skuespilleneren prydet til og med plakaten for årets filmfestival i Cannes, der dokumentaren om hennes liv, Jeg er Ingrid, hadde verdenspremiere.
Ingrid Bergmans var og er en av tidenes største filmstjerner. Hvem kan vel glemme hennes prestasjoner i filmer som Casablanca, Klokkene ringer for deg og Høstsonaten…
Bergmans internasjonale filmkarrière har satt spor som fremdeles består den dag i dag, og vi benytter anledningen til å se nærmere på historien til den fagre, men sterke kvinnen som tok verden med storm.
Navn fra bestefar
Ingrids etternavn er ikke et slektsnavn, men et navn som farfaren hennes Johan Peter Jonasson tok da han flyttet hjemmefra i 1847.
Johan Peter og kona Britta Sofia, fikk to barn, inkludert Ingrids far Justus Samuel Bergman. Justus ble født i 1871 og flyttet til Stockholm i 1890. Han prøvde lykken i et par år i USA, men flyttet tilbake til Sverige igjen.
Der traff han Frieda, og i 1907 giftet de seg i en borgerlig seremoni i Hamburg. Etter bryllupet flyttet de inn i Strandvägen 3. Ingrid selv ble født i Stockholm den 29. august 1915, og ble oppkalt etter prinsesse Ingrid Bernadotte. Hun må ha vært en gave til foreldrene Frieda og Justus, da de tidligere hadde opplevd både å miste et barn etter et par uker og å få en dødfødt sønn
Gleden ble derimot kortvarig. Ingrids foreldre Frieda og Justus døde begge mens Ingrid var liten, og hunvokste opp hos slektninger. Da hun ble foreldreløs som 14-åring, flyttet hun til sin tante Ellen. Året etter flyttet hun til onkelen Otto Bergman og hans kone Hulda.
Karrieren skyter fart
Som 18-åring kom Ingrid inn på det som den gang var Sveriges fremste teaterutdannelse, Dramaten Elevskole . Men skoletiden ble kort, da hun mindre enn ett år senere ble tilbudt sin første filmrolle som Elsa Edlund i Mukbrogreven.
Rollen ledet til flere filmer, og i 1939 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd i filmen Intermezzo. På den tiden var Ingrid gift med tannlegen Petter Lundsgtrøm. De giftet seg i 1937, og fikk datteren Pia i 1938. Men både Petter og Pia ble med Ingrid til USA.
Tiden i Hollywood
På tross av filmselskapenes press for at hun skulle endre navn til noe som var «enklere å uttale», beholdt Ingrid sitt svenske navn også i USA. Grunnen? Hun var redd for at ingen ville kjenne henne igjen i Sverige dersom hun ikke lykkes i Hollywood og måtte gjøre vendereis til Sverige igjen.
Som vi alle vet, var det ingen fare for det. Og i 1945 ble hun amerikansk statsborger.
Verden trykket det unge skuespilleren til sitt bryst. Og det på tross av at hun brøt normen og unngikk å ta reklameoppdrag. På den tiden var reklame sett som en viktig kanal for å bygge opp karrierer i Hollywood. Bergman på sin side, ønsket at arbeidet hennes skulle tale for seg selv, og at publikum skulle se hennes talent, ikke kun det vakre ansiktet hennes. Beslutningen ble sett på som uhørt, men som vi alle vet, ble Bergman likevel en suksess.
Suksess og skilsmisse
Ingrid Bergman fikk sin første Oscar-pris for sin tolkning av Paula Alquist i Gaslight, men etter ett tiår i Hollywood, var hun lei av typen roller hun ble tildelt. Hun drømte om større utfordringer. Og i 1950, fikk hun det, med rollen som Karen i Roberto Rossellinis Stromboli ihop.
Ingrid hadde lenge ønsket å arbeide med Rossellini – men det ble mer enn et profesjonelt samarbeid. De giftet seg! Skilsmissen fra Petter Lindström skapte store overskrifter i Hollywood, og det sies at det var oppstyret som førte til at hun ikke jobbet der på sju år. Ingrid og Roberto fikk tre barn sammen, inkludert skuespilleren og regissøren Isabella Rossellini, før de skilte seg i 1957.
I 1956 imponerte Ingrid Bergman kinopublikummet i Anastasia, og rollen som Anna Koreff sikret henne sin andre Oscar-statuett. Men på tross av at hun nå var «tilbake i varmen igjen», glemte Ingrid aldri den kalde skulderen som Hollywood hadde gitt henne. Hun ble derfor enda mer forsiktig med hva slags roller hun aksepterte.
Ingmar og Ingrid Bergman
Ingrid giftet seg på nytt med produsenten Lars Schmidt i 1958. De skilte seg igjen i 1975, samme året som hun fikk sin tredje Oscar-pris for beste birolle: for sin tolkning av Greta i Mord på Orientekspressen.
En annen Bergman, nemlig Ingmar, overtalte henne til å spille i Høstsonaten i 1978. Det ble hennes siste filmrolle, og hun ble også nominert til Oscar for rollen sin. Det var også planlagt at hun skulle tolke rollen som farmoren i Ingmar Bergmans Fanny og Alexander – men Ingrid var for hardt rammet av kreft for å kunne gjennomføre.
– Og i tilfelle du lurer: Ingrid og Ingmar Bergman er ikke i slekt med hverandre. 🙂
Forholdet til Sverige
Ingrid ble en internasjonal stjerne for sine rolletolkninger på det store lerretet, men i hjemlandet Sverige fikk hun en kjølig mottakelse. Og da hun var med i et gjestespill i Sverige i 1955, fikk hun sterk negativ kritikk av et samlet svensk pressekorps.
I et radiointervju fra 1955 sier hun: «ingen blir profet i sitt eget land». I et annet intervju, mange år senere, sier hun at hun tok seg så nær av kritikken at det fikk henne til å bestemme seg for at hun aldri igjen skulle sette sin fot på en svensk teaterscene.
Jeg er Ingrid
Filmen Jeg er Ingrid hadde førpremiere under filmfestivalen i Cannes, og er basert på Ingrids egne filmer, brev og dagbøker. Det er store forventninger til filmen, som du kan se en snutt av nedenfor.
Døde på sin egen fødselsdag
Ingrid Bergman tapte kampen mot kreften, og døde London i 1967. Hennes siste film ble en TV-produksjon om Israels tidligere statsminister Golda Meir, som hun også fikk en Emmy-pris for.
Ingrid Bergman døde på samme dato som hun ble født. Dette er et uvanlig sammentreff som hun deler med blant annet William Shakespeare. Kjenner du til noen andre som døde på bursdagen sin? Kanskje du har noen i slekta?
Kilder: SFI, a-mnilsson.blogspot.se, anbytarforum, Sveriges Radio.