Slektsforskningstips: globale navnemønstre og navnetradisjoner

Kommentarer

James L TannerDenne blogposten er skrevet av den kjente amerikanske slektsforskeren James L. Tanner. Han er en pensjonert advokat og er mannen bak to populære slektsforsknings-blogger -, Genealogy’s Star og Rejoice, and be exceeding glad. Han har over 30 års erfaring som familiehistoriker, og for tiden arbeider han som frivillig ved Brigham Young University Family History Library i Utah i USA.

For ikke lenge siden, åpnet  MyHeritage en viktig dør for slektsforskere da de lanserte oversettelsesteknologien Global Name Translation. For å sitere fra meldingen som MyHeritage selv sendte ut: “teknologien oversetter navn i historiske dokumenter til andre lands skrivemåter og alfabeter med svært høy treffprosent. Dette gjør det mulig for deg å utforske din familiehistorie og finne frem til slektninger og forfedre i for eksempel Russland – uten å ha kjennskap til kyrilliske bokstaver, lokale skrivemåter eller tradisjonelle kallenavn.

Denne teknologien er veldig nyttig, fordi mange fornavn og også etternavn har forskjellige variasjoner på forskjellige språk. Men selv med denne hjelpsomme teknologien fra Myheritage.no, er det fremdeles viktig å forstå de grunnleggende navnetradisjonene i landet eller landene der forfedrene dine bodde.

Dersom vi som slektsforskere ikke kjenner til navnetradisjonene eller navneskikkene til våre forfedre, er det stor sjanse for at vi ikke vil forstå dokumentasjon om fødsler, giftemål eller dødsfall som vi finner om slekten vår. Dette kan igjen lede til at vi registrerer feil informasjon, eller at vi forkaster dokumenter som faktisk kan være viktige for slektsforskningen vår.

Skikker, tradisjoner og regler spiller en stor rolle (og gjorde det i enda større grad tidligere) når det kommer til navnet og etternavnet som et barn gis. I de fleste europeiske land, arver et barn etternavnet fra enten sin mor eller sin far – eller til og med begge.

En famille kan ofte gjenkjennes ved et felles etternavn. Men fordi denne skikken er så utbredt, er dette en farlig felle.  Enkelte som er nye til slektsforskning kan fort ende opp med å anta at alle med same etternavn er i slekt med hverandre.  I vesteuropeiske navn, er etternavnet vanligvis det siste navnet i en persons fulle, formelle nevn. Men i Kina, i Ungarn, Japan, Korea, på Madagaskar, i Taiwan, Vietnam og deler av India, er etternavnet det første navnet i rekken. For eksempel i det asiatiske navnet Ho Ming, er det Ho som er etternavnet og Ming om er fornavnet.

Les mer: Kuriøse etternavnstradisjoner

Historisk sett, følger mange navnerekker den patronymiske tradisjonen, eller I enkelte tilfeller, matronymisk: Barn får et fornavn etterfulgt av en omskriving av navnet  til faren eller moren.  For eksempel, i Danmark, om Jens Swensen fikk en sønn som han kalte Peder, ville Peder fått navnet Peder Jenson. I den samme patronymiske tradisjonen, ville et jentebarn kalt Maria, få navnet Maria Jensdatter.

Nesten alle land har tatt i buk patronymer på et eller flere tidspunkt i sin historie. Dette navnemønsteret var i bruk i Skandinavia helt frem til 1900-tallet, og det holdes fremdeles i hevd på Island. Noen land, som Russland og Ukraina, bruker en modifisert form for patronymer som mellomnavn

Island har hva som sansynligvis er et av de mest konservative navnemønstrene i verden. Alle fornavn som gies må bli godkjent av den islandske navnekomitteen. Noen deler av USA, er derimot kjent for å gi svært uvanlige og innovative fornavn.

Spanske etternavn delt inn etter geografiske områder.

I noen land, er det tradisjon at en kvinne tar sin ektemanns etternavn når hun gifter seg. I spansktalende land, tar kvinner ikke mannens navn. Her er skikken at folk har to etternavn – ett fra faren, og ett fra moren. For eksempel,  Manuel Luis Ortega y Sanchez: fornavnnene hans er Manuel Luis,  navnet Ortega er fra hans far, og Sanchez fra moren. Spansk har også en tradisjon med sammensatte navn.

Et eksempel på dette er Manuel Luis Ortega y Paz y Estrella Sanchez. De to etternavnene er “Ortega y Paz” og “Estrella Sanchez.” Dette navnemønsteret gjør slektsforskning enklere enn i enkelte andre land, fordi morens pikenavn alltid er kjent, og begge foreldrenes etternavn er som oftest videreført som del av barnas navn.

Les mer om navn og navnemønstre: Navnet skjemmer ingen

Noen familier holder fast ved tradisjonelle navnemønstre som tilsier at den første sønnen i familien skal kalles opp etter sin farfar, den andre sønnen etter sin morfar, og den tredje sønnen etter sin far. På same måte vil den første datteren kalles opp etter sin mormor, den andre etter sin farmor, og den tredje datteren etter sin mor. Dersom det var flere barn i flokken, vil man kunne ta i bruk navn til onkler og tanter, avhengig av tradisjonene i landet eller området.  Men, i virkeligheten, har disse navnemønstrene en tendens til å bli brutt – og det skjer som regel når man som slektsforsker virkelig trenger å finne navnet på en forelder eller en besteforelder. Men, om du greier å finne et slikt mønster i slektstreet ditt kan det hjelpe deg med å identifisere flere personer.

I enkelte land, vil guttebarn få det same navnet som sin far, men med et ekstra navn som identifiserer slektskapet. På engelsk er dette ekstra navnet Junior (forkortet jr.). Når et barn ble oppkalt etter sin far på denne måten, ville faren ofte legge til tilleggsnavnet Senior eller Sr.. Men historisk sett, på tross av denne oppkallingstradisjonen, kan to menn som ikke er i slekt, men som bor i den samme byen, gis Jr. eller Sr.-tilleggs-navn basert på alderen deres, og ikke et familiebånd.

Nybyggerfamile i St. Johns i Arizona

I mange land, om et barn døde I svært ung alder, ville det neste barnet av same kjønn bli gitt det samme navnet som sitt avdøde søsken. I enkelte tilfeller, der det var flere dødsfall, kunne navnene bli brukt igjen flere ganger. Dette navnemønsteret kan være forvirrende for slektsforskere fordi det er vanskelig å vite om det var flere barn eller bare en feil i fødselsregisteret.

De fleste slektsforskere vil bli veldig lykkelige om de finner en familiegren der alle barn og foreldre har uvanlige navn. Enkelte land,  inkludert Wales og de skandinaviske landene, bruker oppkalling i fler ledd, og har veldig vanlig etternavn. Dette fant jeg et eksempel på for første gang da jeg lette etter en av mine danske slektninger som het Jens Jensen. Jeg fant en mikrofilm i familiehistoriebiblioteket som hadde, om ikke mer enn 20 000 menn med det samme navnet: Jens Jensen. Jeg håper du har bedre hell når du ser etter dine forfedre.

Les mer om navnetradisjoner i Skandinavia her

Det kan være at du nå gå I dybden for å finne ut de spesifikke navnemønstrene eller navnetradisjonene der din slekt kommer fra. Det finnet en rekke artikler på nettet, og også en rekke forskning omkirng akkurat dette. Du kan finne disse artiklene ved å gjøre et nettsøk, eller å spørre på biblioteket.

Veldig vanlige navn kan være en utforing for  erfarne så vel som ferske slektsforskere. Engelske navn som John, Henry, David og William er veldig vanlige, og om de i tillegg er satt sammen med et vanlig etternavn, kan det være vanskelig å identifisere den riktige John Smith eller Henry Jones som du leter etter.

Den beste måten å løse slike problemer på, er å fokusere mer på det geografiske området som vedkommende kom fra – og ikke bare navnet.  Ved å begrense det geografiske området, vil du få færre treff, og dermed større mulighet til å finne riktig person.  I de skandinaviske landene, og andre land med lignende navnemønstre, kan det være at du blir nødt til å avgrense søket til et mindre område – kanskje til og med ned til huset de bodde i. Vanligvis vil folketellinger gi deg svar på hvor dine forfedre bodde, og denne informasjonen kan hjelpe deg med å skille mellom personen du søker, og personer som har samme navn.

Få flere tips om navnesøk her

Når man starter med å lete i sin egen slektshistorie, vil mange tro at familienavnet eller fornavnet de har, er unikt. Før jeg begynte med slektsgransking, trodde jeg at navnene Oversen og Wessman var uvanlige, Etter hvert som jeg gjorde mer research, fant jeg derimot ut at begge disse navnene er ganske så vanlige.

Å oppdage mønstrene og tradisjonene bak ditt eget for og etternavn kan være et viktig verktøy for slektsforskningen din, og kan gi deg verdifull innsikt i familiehistoren din – som du kanskje ikke ville ha funnet ut av ellers.

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen