Slik lager du en DNA testplan

Du har tatt DNA-test og du har fått din etnisitetsoversikt. Men hvordan kan genetisk testing faktisk hjelpe deg med din slektsforskning? Hvor begynner du?

Dette er en gjestepost skrevet av Paul Woodbury som er forsker hos vår forskningspartner Legacy Tree Genealogists. Legacy Tree Genealogists har som et internasjonalt byrå innenfor slektsforskning, stor ekspertise når det gjelder å kombinere genetisk slektsforskning med tradisjonell slektsforskning. For mer informasjon om forskningsteamet ved Legacy Tree Genealogists og tjenestene de leverer, se https://www.legacytree.com. 

Selv om etnisitetsoversikten får mye oppmerksomhet, så er den mest verdifulle delen av din DNA-test med tanke på slektsforskning listen med matcher som forbinder deg til andre basert på DNA-resultater. Når du begynner å benytte resultatene innenfor din egen slektsforskning, anbefaler vi å dele og samarbeide med dine genetiske slektninger. Hovedmålet med å ha dialog med disse slektningene kan være å fastslå slektsforholdet deres. Dette kan også inkludere å dele informasjon om deres felles opphav og forfedre eller å etterspørre hjelp til å rekruttere flere slektninger til testing.

Listen du får med matcher kan imidlertid noen ganger by på utfordringer. Hvis den inkluderer flere tusen individer, kan det hele virke ganske overveldende. På den annen side kan en liste med bare en håndfull matcher oppleves som lite motiverende. Uansett resultat har du ingen grunn til bekymring. DNA-tester forandrer seg fortløpende ettersom flere personer tester seg. Hvis du har for mange matcher, er det lurt å fokusere på de nærmeste. Hvis du ikke har nok matcher, kan det være at de genetiske slektningene som er nødvendige for at du skal få et gjennombrudd i slektsforskningen din ennå ikke har testet seg.

Slik lager du en DNA-testplan

For å lage en robust testplan, må du først ha bestemt deg for hvem du vil forske på og ha et tydelig mål for forskningen. Fokuser på én person i slektstreet ditt. Sett opp et mål for det du håper å oppdage ved hjelp av DNA-testing. DNA-testing er ideelt for spørsmål knyttet til slektskap, men er ikke så velegnet for å utforske motivasjoner, biografisk informasjon eller å avdekke forfedres historie. Så snart du har valgt ut en person og et mål, kan du begynne å finne ut hvilke slektninger som vil være de beste kandidatene å teste for et grundig utforskning av det du er på jakt etter.

I denne bloggposten har vi satt opp et eksempel på DNA-testing for John Martin, som ble adoptert av en butikkeier og hans kone midt på 1800-tallet. Vi har noen få ledetråder når det gjelder hvem hans biologiske foreldre kan ha vært. Vi forsker på John Martin, og vårt uttalte mål er å fastslå identiteten til hans biologiske foreldre.

Å forstå felles DNA

På grunn av den unike arvsmønstret til autosomal DNA, kan det være gunstig å teste flere av slektningene til den du forsker på. Hvert individ arver halvparten av sitt autosomale DNA fra hver av foreldrene sine. Utover dette varierer andelen felles DNA for hver generasjon på grunn av en tilfeldig prosess kalt rekombinasjon av DNA. Hvert individ vil arve rundt 25 prosent fra hver av besteforeldrene, 12,5 prosent fra hver av oldefedrene og omtrent halvparten så mye for hver påfølgende generasjon. Selv om to søskenbarn begge har arvet 25 prosent av sitt DNA fra hver av sine felles besteforeldre (50 prosent totalt), vil de også ha arvet en ulik 25 prosent. Det betyr at det er vanlig at søskenbarn bare vil dele 12,5 prosent av det samme DNA-et. Ettersom etterkommere langs bestemte arvelinjer arver ulike andeler av sine felles forfedres DNA, vil det være viktig å teste så mange individer fra en bestemt familielinje som mulig.

Ikke overse viktigheten av tradisjonell slektsforskning!

I og med at det kan være veldig nyttig å teste flere etterkommere av den personen du forsker på, anbefaler vi at du dokumenterer så mange etterkommere som mulig gjennom tradisjonelle slektsforskning før du setter i gang med en detaljert testeplan. Selv om en slik prosess kan være tidskrevende, er det ofte verdt innsatsen. Ved å oppspore alle etterkommere kan du med presisjon evaluere hvilke genetiske slektninger det vil være best å invitere til å gjøre DNA-testing. I tillegg kan det å spore opp etterkommere ofte føre til nye ledetråder som kan bidra til å utvide slektstreet. På samme måte som ulike etterkommere arver ulikt DNA, arver de også ulik informasjon og historiske dokumenter knyttet til sine forfedre. Noe av denne informasjonen kan gi deg innsikt i akkurat de slektsforholdene du ønsker å få klarhet i. Når du leter etter etterkommere etter den personen du er interessert i, bør du vurdere å benytte deg av dokumentasjon som nedskreven familiehistorikk, nekrologer og offentlige journaler.

Da vi kartla etterfølgere etter John Martin fant vi ut at han hadde tre barn som alle levde til de ble voksne. Vi sporet opp deres etterkommere gjennom tradisjonell slektsforskning og identifiserte ti levende slektninger. Når vi kjenner identiteten til alle levende etterkommere kan vi velge hvilke slektninger vi ønsker å teste.