Barn kan ikke bli født før sine foreldre. En nybegynnerguide til slektsforskning.

 

Det er en underdrivelse å si at tilgjengeligheten med arkiver på internett har revolusjonert sleksforskning, Det er ikke lenge siden det kunne ta måneder, eller år, for å finne fram til informasjon du nå kan finne en ettermiddag mens du surfer på nettet. Folketellinger, fødselsattester, bilder, osv. Så mye er tilgjengelig, og ofte bare et tastetrykk unna.

 

Dette er en bloggpost skrevet av Jennifer Mendelsohn, en frilansjournalist med mer enn 20 års erfaring. Hennes arbeid har vært i New York Times, The Washington Post, Slate, USA Today, People og mange flere. Hun er en slektsforsker og medlem i Jewish Genealogy Society of Maryland.

Men den enkle tilgangen er ikke uten nedside. For nye sleksforskere som går på nettet første gangen, kan dette bli en overdådig buffébord med fulle delikatesser. Den gode nyheten er at det er så mange deilige fristelser. Den dårlige nyheten er at det er lett å overfylle tallerkenen din og ende opp med å føle deg dårlig. Jeg tør nesten påstå at det er som at nettet har gjort det for enkelt. Da det ikke var så mye informasjon tilgjengelig – da du faktisk måtte gå til et arkiv eller bibliotek for å finne ting – var det færre muligheter for å fylle treet ditt med dårlig informasjon. I disse dager er det så mye tilgjengelig at det er fristende å ta til seg all all informasjon og Smart Match som tilbys på nettet og legge den til slektstreet ditt. Brått har tatt ditt tre helt tilbake til Adam og Eva!

Hvis det bare var så enkelt!

Et stort slektstre med tusenvis av mennesjer ser imponerende ut på utsiden, men når treet er fylt med upålitelig informasjon og med mennesker du faktisk ikke er i slekt med.

Men hvordan kan du da fylle treet med god informasjon?

Profesjonelle slektsforskere har faktisk tydelige standarder for hvordan de utfører forskningen. Den profesjonelle bibelen «Genealogy Standards«, som er publisert av Board for Certification of Genealogists, har laget en fempunkts prosedyre. Og mens det kanskje er urealistisk å forvente at en hver som jobber med sitt familietre kan ha profesjonelle standarder, spesielt som nybegynnere, kan det være verdt å titte nærmere på fra starten av.

1. Gjennomfør et rimelig uttømmende søk:

Dette betyr at du må se på alle muligheter for å finne informasjonen du leter etter, noe som også betyr å gjøre deg kjent med hvilke poster som er tilgjengelige og hvor du finner dem. For MyHeritage-nybegynner er det viktig å forstå at mens MyHeritage har bokstavelig talt milliarder av poster, og du er nesten sikker på å finne noe av det du leter etter, vil ikke alle dokumenter du trenger finnes online.

Folk antar ofte feilaktig at alt de trenger, kommer til å dukke opp når de treffer «søke på alle poster», noe som fører dem til å gjøre feil: Hvis et søk gir et et treff som framstår som det de er på jakt etter, antar de at det er riktig, rett og slett fordi den korrekte informasjonen faktisk ikke er tilgjengelig på nettet.

Hvis du søker etter fødselsattest for din bestefar John Williams, som du tror kan ha blitt født i New York City i 1907, må du ikke anta at første treffet er riktig. Fordi det kan ha vært tre – eller 13! eller 30! – John Williams født i New York City det året. Hvilken spesifikk informasjon – Foreldrenes navn? Foreldres fødested? Adresse? Bursdag? – matcher dette tidligere bekreftet informasjon om akkurat din John Williams?

2. Bruk komplette og nøyaktige kildehenvisninger:

Ellis Island og andre passasjerlister fra New York fra 1820–1957 – Albert Einstein, MyHeritage SuperSearch™.

Du bør rett og slett vise hvor informasjonen kommer fra og bruke troverdige kilder. De som ser på treet skal kunne gjenta søket og finne sammen informasjon fra samme kilde som du gjorde.

For nybegynnere er det avgjørende å huske på at andre brukere ikke dermed sagt har brukt troverdige kilder. Nybegynnere har en tendens til å være litt overivrige i å bekrefte Smart Matchene de får opp. Er du heldig har personen allerede gjort «det tyngste grovarbeidet». Men noen ganger kan det også være at du uforvarende importerer og legger til mange feil i prosessen.

Husk at treet kun er så bra som den som har laget det. Noe er verdt å kopiere og andre er absolutt ikke det. Vurder informasjonen i brukerens tre – er det fra gode kilder? Er det logisk? Har den som har utviklet treet noen legitim tilknytning til familien det gjelder?

3. Utfør en grundig analyse og bevis på korrelasjon

Dette gjelder hvordan du ser på informasjonen du har funnet og hvordan du tolker denne. Hvor gode kilder har du? Hvor pålitelig er informasjonen de inneholder? Hvordan var informasjonen samlet og av hvem? Hva er neste steg for videre undersøkelser, eller konklusjoner du har kommet til?

Hvis du bruker informasjon fra eksempelvis dødsattester, tenk på hvem som har skrevet den. En ektefelle er mer pålitelig kilde for navnet på sine svigerforeldre, som hun faktisk kan ha kjent, enn et barn født etter at de har gått bort.

4. Finn ut av motstridende informasjon

Denne kan være vanskelig, men vi møter alle informasjon som ikke henger sammen. For eksempel kan det bli sagt at din tipp oldefar ble førdt i Sveits i 1835, mens en annen opplysning sier at han er født i Ney York i 1838. Da må du tenke gjennom de neste stegene for å finne ut hvilken informasjon som er korrekt. Kanskje finner du noen andre opplysninger som kan støtte opp under den ene opplysningen? Du kan ikke gjøre troverdige konklusjoner uten å ha funnet ut av disse motstridende opplysningene.

5. Inkluder en solid begrunnet og sammenhengebde skriftelig konklusjon

Hva er resultatet av alt du har funnet? Hvordan kom du fra alle bevisene til konklusjonene du har gjort? Profesjonelle slektsforskere knytter alt sammen. Å ta skrittet med å dokumentere resonnementet eliminerer sjansen for at du godkjenner feilaktige opplysninger, eller ikke tar hensyn til alle bevisene.

Virker dette overveldende? Det er grei.

Selv om du ikke er en profesjonell slektsforsker, og heller ikke har planer om å bli det, kommer du langt med sunn fornuft. Når du analyserer data, vær spesielt kritisk til å legge til informasjon som ikke forklares til treet ditt.

Det er et prinsipp i vitenskapen som sier at den mest sannsynlige forklaringen på noe er den enkleste og minst kompliserte. Det betyr at du bør være oppmerksom på grunnleggende kronologi og geografi, som egentlig ikke burde være vanskelig.

Og det burde ikke være nødvendig å forklare dete, men etter å ha sett mange slektstrær opp gjennom årene, kommer det: Barn kan ikke bli født før sine foreldre. Og du kan ikke emmigrere til et nytt land før du ble eller være i militærtjeneste etter at du er død. Slik er det bare.

På samme måte, gjelder begrensninger i menneskets bilogi. En mann kan ikke bli far når han er 10 år gammel. En mor kan ikke føde når hun er 90 år. Søsken er ikke født med fire måneders mellomrom. Og ja, folk flytter rundt. Men det er lite sannsynlig at tre søsken er født på tre kontinenter med på tre år. Og hvis en overvekt av bevis tyder på at fødselsåret er 1910 eller 1911, er det svært lite sannsynlig at et dødsattest for noen født i 1927 er den samme personen, så tenk lenge og hardt før du legger det til treet ditt. Høres dumt ut, ikke sant? Men du vil bli overrasket over hvor mange ganger jeg har sett trær med akkurat slike feil.

Den gode nyheten for nybegynnere er at MyHeritage har en innebygd funksjon kalt Consistency Checker, som kan eliminere mange enkle feil nesten uten problemer. Gå til konsistenskontrollen fra rullegardinmenyen under «Familietre» på MyHeritage-hjemmesiden. Det vil automatisk flagge slike feil – koner som er 70 år yngre enn ektemenn, personer som ble 130 år eller foreldre født etter barn – og kan noen ganger fikse dem med så lite som ett klikk.

 

MyHeritage Online Tree Consistency Checker (Klikk for å forstørre)

 

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen