Dette må du vite om DNA Kapittel 2: DNA-strukturen

I November introduserte vi den nye Dette må du vite om DNA bloggserien, hvor vi tar for oss noen av de vanligste spørsmålene som våre MyHeritage DNA-brukere stiller oss vedrørende DNA-testing og slektshistorie. Her vil vi nærmere inn på MyHeritage DNA-funksjoner og vitenskapen som ligger bak teknologien. Dette er ment å gi deg en bedre forståelse for DNAets og slektsforskningens spennende verden.

DNA-arv

I det forrige innlegget, diskuterte vi hvordan DNA går i arv fra foreldre til deres barn. Vi nevnte at halvparten av hver persons DNA kommer fra hans eller hennes mor og den andre halvparten fra faren. La oss nå ta en nærmere titt på hvordan dette ser ut under mikroskopet.

Vi ser nærmere på DNAet: Fra dobbel helix til nukleotider

Kroppen vår består av mer enn 30 milliarder celler. En celles hovedkvarter er dens kjerne. Det er ikke alle cellene som har en cellekjerne — røde blodceller, for eksempel, har ikke det. De aller fleste cellene våre har likevel en cellekjerne og der oppbevares DNAet.

Illustrasjon fra Owensboro Community and Technical College

DNAet tar form som en dobbelspiral — se for deg to lange (uknyttede!) skolisser, presset sammen og deretter snurret rundt fingeren din. Hver av disse to skolissene er satt sammen av en rekke små blokker som kalles nukleotider. Det finnes fire slags nukleotider og i forkortet form kaller vi disse for A, T, G og C. De samme fire nukleotidene vises igjen og igjen i varierende rekkefølge og danner hele din unike DNA-sekvens.

I vår forklaring om «bruksanvisningen for deg», kan du se for deg DNAet som en «bruksanvisning» som kroppen følger for at du skal bli akkurat den du er. Nukleotider er alfabetet som blir benyttet for å skrive denne teksten. Nukleotider er bokstavene, hvert sett av tre sammensatte bokstaver kalles et kodon — dette er ordene. Og flere slike kodoner utgjør setninger – alt ditt DNA – som tilsammen utgjør alle instruksjonene.

Hvis du holder de to skolissene opp mot hverandre, så vil en A på den ene lissen alltid sammenfalle med en T på den andre, mens en G alltid vil sammenfalle med en C på den andre. Dette vil i grunnen si at hvis du ser på en av skolissene, så vil du allerede kunne vite hva som står skrevet på den andre — hver gang den første lissen har en A, så vil den andre lissen ha en T, og hver gang den første lissen har en T, så vil den andre ha en A. Og på samme måte, i hvert tilfelle hvor en lisse har en G, så vil den andre lissen ha en C, og der den første har en C, vil den andre ha en G.

Rundt 99.9 prosent av denne lange sekvensen er identisk for hvert menneske på Jorden. Den 0.1 prosenten som varierer fra person til person inneholder den delen av bruksanvisningen som gjør hver og en av oss unik – når det gjelder varierende hudfarge, høydeforskjeller og mye mer.

Organisering av DNA: Fra histoner til kromosomer

Den menneskelige arvmassen inneholder rundt tre milliarder par med nukleotider — det tilsvarer to veldig lange skolisser! Fordi dette er bruksanvisningen for den du er, er det uhyre viktig at de er godt organiserte og ikke floker seg sammen. En rekke organisasjonsnivåer er involvert i denne sammenheng og her vil vi nevne et lite utvalg av disse.

Fordi disse DNA-trådene er svært lange, er segmentene snurret rundt proteiner som kalles histoner, som kan minne om trådsneller. Disse trådsnellene blir så pakket inn i kromosomer. Se for deg en bruksanvisning som er så lang at den blir publisert over flere bind – hvert bind representerer ett kromosom.

Videreføring av DNA, ett kromosom om gangen

Vi mennesker har 23 kromosompar. Eller, hvis vi fortsetter med vår sammenligning med bruksanvisningen, så har vi to utgaver av bruksanvisningen hvor hver utgave består av 23 bind. For hvert bind i denne serien, eller hvert kromosom, så får vi en av vår mors to utgaver og en av vår fars to utgaver, som de selv fikk fra sine foreldre. DNA-tester som MyHeritage DNA kan hjelpe deg med å finne ut hvilke utgaver du har arvet fra dine foreldre.

Dette er forresten også forklaringen på hvordan ditt etnisitetsresultat kan bli forskjellig fra dine søskens. For eksempel, hvis din mor er 50 prosent japansk og 50 prosent irsk, og din far er 50 prosent italiensk og 50 prosent skandinavisk, så kan det hende at du ender opp mest japansk-italiensk, mens din søster kan bli mer irsk-skandinavisk. I virkeligheten, er disse forskjellene vanligvis ikke så dramatiske, men det er fullt mulig – og til og med sannsynlig – at søsken vil arve i hvert fall litt forskjellige prosenter av forskjellige etnisiteter i sitt DNA.

Mer sannsynlig vil det for eksempel være at hvis din mor er 40 prosent irsk og 60 prosent skandinavisk, at du vil ha arvet 30 prosent irsk og 20 prosent skandinavisk etter henne (som vil si at 50 prosent av din etnisitet kommer fra din mor), mens din bror er 50 prosent skandinavisk og 0 prosent irsk (dette vil fremdeles bety at han har arvet 50 prosent av sin etnisitet fra deres mor). Og slik går det altså til at to biologiske søsken får forskjellige etnisitetsresultater. Halvparten av din(e) etnisitet(er) kommer fra hver forelder, men du har ikke dermed nødvendigvis arvet halvparten av hver av deres etnisitet.

Slik henger det også sammen med de fleste arvelige egenskaper, det er altså ikke forbeholdt kun etnisitet. Hvis en av dine foreldre er veldig høy og den andre veldig lav, har du og dine søsken mest sannsynlig arvet ulike kombinasjoner av deres foreldres høyder, som er grunnen til at dere har forskjellige høyder, til tross for at deres høydegener kommer fra den samme genbeholdning. Dere har alle fått forskjellige kombinasjoner fra de eksisterende genetiske mulighetene.

Følg med…

Snart vil du kunne lese om hvem det er som leser din «bruksanvisning» og hvordan instruksjonene blir utført.

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen