Hvordan kontakter man nære genetiske slektninger?

Dette er en gjestepost skrevet av Richard Hill, rådgiver for DNA-testing, blogger, forfatter og presenter. Richard var den første adopterte som identifiserte sin egen biologiske familie ved hjelp av genetisk slektsforskning i 2007. Han bestemte seg deretter for å dele det han hadde lært med andre adopterte, såvel som slektsforskere, ved hjelp av nettsiden the DNA Testing Adviser. I 2012 fortalte han sin historie i den prisvinnende boken «Finding Family: My Search for Roots and the Secrets in My DNA». Hans foredrag har blitt godt tatt i mot av biblioteker, slektsforskningsforeninger og på genetikk-konferanser. I mai 2018, talte Richard ved den årlige konferansen til National Genealogical Society.

Takket være DNA Quest kan det hende at du mottar et overbevisende genetisk treff med et familiemedlem som du hittil ikke har visst om eller hvor befant seg.

Hvis du er adoptert, kan det hende at du vil finne en biologisk forelder eller søsken. Hvis du eller en i din familie tvert i mot har adoptert bort et barn, kan det hende at du finner igjen dette barnet som voksen.

Hva nå?

Før du setter igang og tar kontakt, bør du forberede deg på et bredt spekter av situasjoner.

Situasjon 1: Adoptert finner sin biologiske familie

På den ene siden kan det være at dine biologiske foreldre giftet seg, fortalte dine biologiske søsken om deg, har markert alle dine bursdager og har gjort alt for å finne deg.

I stikk motsatt tilfelle kan det være at din biologiske mor aldri fortalte en sjel om deg, at hun fortsatt føler skam og lever i konstant frykt for at noen en dag vil avsløre hennes hemmelighet.

I sistnevnte tilfelle vil du kanskje spørre deg selv hvorfor i all verden hun skulle ta sjansen på å ta en DNA-test? Reklame-kampanjer, med sterkt fokus på etnisk opprinnelse, får millioner av mennesker til å ta DNA-tester – uten at de er klare over at genetiske treff også vil bli resultatet. Din biologiske mor eller en nær slektning av henne kan ha testet seg av helt andre årsaker enn å forsøke å finne deg.

De fleste adopterte vil nok oppleve situasjoner som ligger et sted mellom disse to ytterpunktene. Ettersom det er umulig å vite hva utgangspunktet er på forhånd, er det viktig at kontakten skjer på en veldig varsom måte, og å vise respekt og diskresjon inntil du vet hva situasjonen er.

Situasjon 2: Biologisk familie finner bortadoptert familiemedlem

Oddsene er gode for at den bortadopterte som har tatt en DNA-test blir glad for å høre fra hans eller hennes biologiske familie. Men det kan også være at personen har testet seg av andre årsaker og slik endte opp med å få et genetisk treff med deg.

Vær også klar over at ikke alle bortadopterte ønsker å møte sine biologiske familier. Noen føler sinne for å ha vært “uønskede”. Mange er redde for at det å ta kontakt vil virke respektløst i forhold til sine adoptivforeldre.

Skulle det vise seg at den bortadopterte aldri ble fortalt om adopsjonen, vil det oppstå en enda mer delikat situasjon. Personen vil i så fall fortsatt være i den tro at adoptivfamilien er hans eller hennes biologiske familie.

Du bør trå varsomt inntil du med sikkerhet vet hvor mye informasjon den bortadopterte har og hans eller hennes tanker om det.

Fem råd når du skal oppta kontakt

Så snart du ser et nært treff, bør du ta skjermbilder av alt som har med dette treffet å gjøre og ethvert slektstre som kan knyttes til denne personen. Det hender nemlig at personer som oppdager en nær slektning rett og slett velger å fjerne profilen sin, da vedkommende ikke vet hvordan de skal håndtere denne situasjonen.

Når du tar kontakt for første gang – kanskje via e-post eller test-selskapets interne kontaktsystem – bør du være hyggelig og litt vag med hensyn til familieforholdet. For eksempel slik:

“Ifølge mine DNA-resultater på [navngi testen], er du og jeg nært beslektet. Jeg har en ide om hvordan dette kan ha seg og vil gjerne diskutere dette med deg privat. Vennligst ring meg eller skriv til meg. Her er mine kontakt-detaljer…»

Det er viktig å nevne navnet på nettsiden hvor treffet fant sted, fordi enkelte tar flere enn en DNA-test. Det er også smart å gjøre det klart på et tidlig stadium at du vil være diskret.

Det ideelle vil være om du får ditt treff på tråden på et tidlig tidspunkt, slik at du kan formidle din side av situasjonen på komfortabelt vis. Du vil slik også få muligheten til å innhente litt grunnleggende informasjon og forsøke å ta noen hint utifra stemmen til personen på den andre enden.

Hvis du ikke skulle høre igjen fra ditt treff, kan du lete etter et telefonnummer eller e-post adresse på andre steder, ved hjelp av de ledetråder du måtte ha. Hvis treffet ditt ble identifisert kun ved et brukernavn, kan du forsøke å lete online etter det navnet. Det kan ha blitt brukt på andre nettsider.

Så snart du har en e-post adresse, kan du sette deg ned og skrive et omhyggelig forfattet introduksjonsbrev. Fortell litt om deg selv. Ikke skryt, men det er viktig at du fremstår som en snill, intelligent og godt tilpasset person. Forklar så skånsomt om grunnen til at du leter og hvorfor det betyr så mye for deg å få svar på dine spørsmål.

Forklar, i korte trekk, hvordan mengden DNA som dere deler indikerer et spesifikt barn-forelder eller søsken-forhold. Nevn ikke at du ønsker et varig forhold. Fokuser på de svarene som du forståelig nok søker.

Inkluder fotografier av deg selv i ulike aldre. Av og til vil det å eventuelt se en familielikhet være nok til å varme et hjerte og bryte isen.

Hold forventningene dine i sjakk. Å få svar på dine spørsmål bør være første mål. Et godt forhold med nyfundne familiemedlemmer vil være toppen på kransekaken. Dette er lar seg av forskjellige grunner ikke alltid gjøre.
Du får ta det som det kommer.
Lykke til!

Hvis du vil lese flere råd og tips fra Richard Hill kan du ta en titt på DNA Testing: Seven guidelines for adoptees.

Legg igjen en kommentar

E-postadressen din vil ikke vises på bloggen