Fem råd når du skal søke i forbindelse med adopsjon

Dette er et gjesteinnlegg av Brianne Kirkpatrick, MS, LCGC. Hun er genetisk rådgiver, blogger, forfatterinne og konsulent. Fra sitt private kontor, Watershed DNA, tilbyr Brianne støtte og profesjonell veiledning til personer som har undersøkt sine opphav for ulike formål, som helse og slektsforskning. Hennes tidligere arbeider inkluderer individualisert arbeid med adopterte og personer som ble unfanget ved hjelp av donører, samt ved andre situasjoner hvor test-resultater har komplekse resultater eller følger. Brianne arbeider også med «the Genome Medical network of specialists» for å tilby støtte til klienter som trenger genetisk testing av medisinsk kvalitet.

– Jeg har tatt del i mange søk, både etter min egen slekt og gjennom min praksis i den genetiske slektsforskningsverdenen. Noe som har gitt meg mange erfaringer. Jeg har lyttet til mange forskjellige tanker og meninger og har derfor tilegnet meg mange verdifulle ressurser. Her er noen råd for de som overveier – eller som allerede har benyttet seg av – DNA-testing i forbindelse med adopsjoner.

Kast et vidt nett
Dette er første råd som gis fra de som er kjente med bruk av DNA for å gjenforene biologiske familiemedlemmer. Jo flere muligheter du gir deg selv til å finne treff med andre som har testet sin DNA, dessto større sjanser har du til å motta en nytting match. MyHeritage har gjort et bredere søk mulig ved å tilby både DNA-testing og å la deg laste opp en digital fil med DNA-resultatene dine (såkalt «rådata») fra et annet selskap til sitt matching-system, hvis du allerede har testet deg hos andre. Dette blogg-innlegget forklarer hvor viktig det er å “fiske i flest mulige farvann”.

Forbered deg på at det uventede kan skje
Din adopsjonsrelaterte leting kan ende opp med å bli svært lang- eller kortvarig. Familiemedlemmer du eventuelt velger å ta kontakt med, kan bli overrasket over å høre fra deg – eller kanskje de har lett etter deg i flere titalls år! Hvor lang tid det tar for et nytt forhold å formes, kan også variere veldig. Dette kan føles ukomfortabelt for deg, enten det går i skilpaddetempo eller i harefart. Det finnes ikke to identiske opplevelser, men der er ofte likheter mellom leteprosessene. Her er resultatene fra en spørreundersøkelse om det å benytte seg av DNA-testing i adopsjonssøk, og hva man kan forvente. Din personlige erfaring kan selvfølgelig bli en helt annen.

Undersøk alle mulighetene du har for «matching»
DNA er en metode som kan benyttes for å identifisere og få kontakt med en biologisk slektning eller slektninger. Selv om det har vært et stort skritt for mange, er det ikke den eneste måten man kan ende opp med en gjenforening. Det finnes mange forskjellige letemuligheter. Man kan, for eksempel: Legges til i registre for gjensidig enighet, kontakte adopsjonsbyrået eller sosialtjenesten som behandlet adopsjonen, sette seg inn i sine rettigheter når det gjelder å få en kopi av den originale fødselsattesten og adopsjonsdokumentasjon, jobbe med en sertifisert konfidensiell formidler for å ta kontakt via en tredjepart, og man kan også snakke med eldre slektninger og familievenner for å se om disse sitter på ytterligere informasjon om en tidligere adopsjon.

Finn personer og ressurser som kan støtte deg gjennom prosessen
Noen venner og familie-medlemmer kan tenkes å kunne hjelpe til med et søk etter en biologisk forelder eller et bortadoptert barn, mens andre kanskje ikke liker dette. Uansett hvordan dine nærmeste reagerer på ditt valg, finnes det masse informasjon om slike situasjoner på internett, og om hvordan du kan kontakte andre som har gått gjennom den samme prosessen. Du vil høyst sannsynlig finne noen som har gått gjennom det du går gjennom. Støtte og ytterligere informasjon er tilgjengelig – det gjelder bare å lete på de rette stedene. Nettsider som dnaadoption.com, podcasts som Adoptees On, grupper som the DNA Detectives (nettside og Facebook-gruppe), og bøker som Finding Family har vært til nytte for mange som har vært i en adopsjonsrelatert situasjon.

Finn en rådgiver med kompetanse innen adopsjon
En adoptert person fortalte meg at det å jobbe med en rådgiver var det beste hun hadde gjort for å forberede seg på letingen etter sin biologiske familie. Det å begi seg ut på en slik prosess – eller å forsøke seg på en ny metode, som DNA-testing hvis du ikke har gjort dette tidligere – kan vekke følelser som du ikke forventet eller har hatt sjansen til å forberede deg på. Du kan se etter en rådgiver med kompetanse innen adopsjon fra denne listen eller bruke «Find a Therapist»-funksjonen på psychologytoday.com. Ved å jobbe med en utdannet rådgiver kan du få hjelp til å forstå følelser av frykt og angst som eventuelt måtte komme. En rådgiver kan også hjelpe deg med å bli bedre rustet til å takle fremtidige utfordringer i letingen, uavhengig av sluttresultatet.

Adopterte personer har forskjellige grunner til at de vil lete. Det er kun den adopterte personen selv (eller en biologisk forelder eller søsken) som kan avgjøre hvorvidt og eventuelt når tiden er inne for å lete. Vær bevisst på dine egne grunner for å lete før du begir deg ut på denne type prosess og start gjerne med rådene ovenfor. Det kan faktisk hende at du bare er en DNA-prøve unna et suksessfylt søk!