Vi feirer Gustav Vigeland – Opphav og familiehistorie
Hvem var Gustav Vigeland?
Navnet Gustav Vigeland ringer en bjelle for de aller fleste nordmenn, men få vet mye om hvem Gustav Vigeland egentlig var. Gustav Vigeland var en norsk billedhugger og treskjærer som ble født 11. april 1869 og døde 73 år senere. Blant hans mange kjente skulpturer er det relevant å nevne Camilla Collett-statuen som du finner i Slottsparken i Oslo, og Henrik Wergeland-statuen som står plassert i Kristiansand. Mange forbinder navnet med Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo, men Gustavs familiehistorie er de færreste klar over. I anledning Gustav Vigelands fødselsdag vil vi gjøre deg oppmerksom på de uendelige mulighetene du har for å finne ut mer om din slektshistorie. Utforsk din slektshistorie hos MyHeritage du også!
Gustav Vigeland foran en skulptur i Frognerparken Fotograf: Anders Beer Wilse
Gustav Vigelands døpenavn var faktisk Adolf Gustav Thoresen, og navnet Vigeland tok han senere i livet. Vigeland var Gustavs mors pikenavn, og Gustav Vigeland tok navnet etter henne etter de flyttet for godt til datidens Vigeland. Nedenfor ser du Gustav Vigelands fødselsoppføring som registrert i Norske kirkebøker (1815-1938).
Gustav Vigelands fødselsoppføring – Han ble ikke døpt Vigeland, men Thoresen. Han tok Vigeland navnet etter sin mor senere i livet. (Kilde: Norske kirkebøker, 1815-1938)
Gustav Vigelands foreldre Elisæus Thorsen og Anna Aanensdatter (født Opsus Vigeland) giftet seg i 1866, tre år før Gustavs fødsel. Deres ekteskapsoppføring ser du på bildet nedenfor.
Gustavs foreldres ekteskapsoppføring. Foreldre giftet seg i 1866. Mors pikenavn var Vigeland. (Kilde: Norske kirkebøker, 1815-1938).
Gustav Vigelands barndom
Gustav Vigeland vokste opp i Mandal som den nest eldste i en flokk på fire brødre. Den mest kjente av hans brødre er den norske billedkunstneren Emanuel Vigeland som står bak flere utsmykninger av kirkebygg, deriblant en lysekrone i Trefoldighetskirken og glassmaleri i Grefsenåsen kapell, begge i Oslo. Gaten til Gustav Vigelands barndomshjem i Mandal har i ettertid blitt omdøpt til Gustav Vigelands vei. Barndomshjemmet heter i dag Vigeland hus og ble til et museum i 2001.
Gustavs far Elisæus tapte mye penger i forbindelse med skipsinvesteringer på tidlig 1880-tallet noe som ledet til høyt forbruk av alkohol og senere en domfellelse for ulovlig salg av brennevin. Elisæus døde senere av tuberkulose. Gjennom oppveksten i Mandal hadde Gustav stadig nye sykdommer, ble utskrevet fra skolen og flyttet dermed til morfaren til datidens Vigeland. Her lærte han treskjæringskunsten, og i 1884 fikk Gustav Vigeland lærlingplass som treskjærer i Kristiania.
Gustav Vigelands familie og ekteskap
Gustav Vigeland hadde et turbulent familieliv som startet med ekteskapet med Laura Mathilde Andersen 20. juli i 1900. Året før fikk de nemlig datteren Else sammen, og året etter giftemålet fikk de sønnen Alf Gustav. Ekteskapet var derimot kortvarig og en skilsmisse mellom de to fant sted i 1906.
Gustav Vigeland og Laura Mathilde Andersens ekteskapsoppføring. (Kilde: Norske kirkebøker, 1815-1938).
Gustav og Lauras sønn Alf Gustavs fødselsoppføring. (Kilde: Norske kirkebøker, 1815-1938).
Forholdet til Laura Mathilde Andersen hadde vært langvarig, og de to hadde stått hverandre nær i mange år, men under forholdet innledet han et nytt forhold med den 17 år gamle Inga Syvertsen. Forholdet til Inga Syvertsen varte i to tiår, etterfulgt av et nytt ekteskap med Ingerid Alise Vilberg. Dette ekteskapet varte også knappe to tiår før skilsmisse var et faktum.
Gustav Vigeland skulpturpark
Gustav Vigelands hovedverk er selveste Vigelandsparken i Norges solfylte hovedstad. Det var Gustav Vigeland selv som tegnet parken, og skulpturparken er faktisk et resultat av over 40 års arbeid og gjenspeiler hans enorme arbeidskraft.
På tidlig 1890-tallet gikk Vigelands fokus ut på å skape et fonteneanlegg i Kristiania. Vigeland hadde tilbudt Kristiania kommune en fontene utformet som en skål med seks menn bærende på den. Fontenen skulle opprinnelig oppreises på Eidsvoll plass foran Stortinget, men denne ble avvist. I 1921 inngikk Gustav Vigeland en avtale med Kristiania kommune som tilsa at han skulle gi alle sine daværende og fremtidige verk til kommunen mot at kommunen skulle bygge et museum og atelier for hans verk. Her bodde og arbeidet han resten av livet sitt. I 1924 godkjente bystyret i Kristiania at fontenen skulle plasseres på Frogner, og Gustav vier deretter livet sitt til skulpturparken.
Vigelandsparken består av mer enn 200 skulpturer, inkludert kjente statuer som Sinnataggen, Monolitten og Livshjulet. Med sin nesten 17 meter høyde skulle Monolitten krone skulpturparken på Frogner. Monolitten består av hele 121 figurer og blir sett på som selve symbolet på parken av de mange tilreisende.
Monolitten i Vigeland skulpturpark. Fotograf Lars Plougmann.
Sinnataggen er kanskje den aller mest kjente skulpturen i parken og forestiller en liten, sint gutt. Skulpturen er støpt i bronse og står utstilt på broen i parken. Figuren skal allerede ha blitt skissert i 1901, men fikk sin plass i skulpturparken i 1940. Vigelandsparken åpnet offisielt for publikum i 1950 og har siden den tid vært en av Norges mest besøkte turistattraksjoner med over en million besøkende hvert eneste år.
Skisse av Sinnataggen. (Kilde: https://www.nettavisen.no/nyheter/den-utrolige-historien-om-vigelands-losunger/s/12-95-3717381).
Sinnataggen. Fotokilde: Flicker/Fotograf TU.
Sammendrag
Gustav Vigelands liv var preget av en ualminnelig oppvekst og et turbulent kjærlighetsliv. Hans bakgrunn var en forutsetning for hans enorme suksess og betydningen han har i det norske samfunnet også den dag i dag. Vi håper at Gustav Vigelands spennende bakgrunn frister deg til å utforske din egen slektshistorie. Ønsker du å lære mer om din families opphav? Du kan søke i historiske dokumenter på MyHeritage helt gratis og opprette et slektstre i databasen. Hvis du vil lagre oppføringer i slektstreet, trenger du et Data eller Komplett-abonnementet.
Kilde: Store norske Leksikon/Vigelandsmusset
