Å velge et fornavn til barnet ditt er ingen enkel sak med tanke på at den lille babyen skal leve med det resten av sitt liv. Det er derfor viktig at du eller dere har i bakhodet at mange fornavn som er populære og trendy i dag, ikke nødvendigvis fungerer så godt når barnet vokser opp. Det er også viktig at begge foreldrene er enige om valget, og at dere ikke bryr dere om hva andre synes og tenker om det. De aller viktigste er at barnet får et navn som det kan kjenne seg bekvem med gjennom hele livet.
Det er ikke slik at alle navn blir godkjent av folkeregisteret i Norge. Hvis folkeregisteret er i tvil, søker de bistand hos navneforsker Ivar Utne i Bergen. Hvis du ønsker å gi barnet ditt et unikt fornavn må du derfor søke. Noen foreldre har hatt som ønske å gi barnet sitt navn unike navn som Morfina, Zinken, Fisen eller Kødden. Dette er navn som kan gi negative assosiasjoner, og de har ikke blitt godkjent. Banneord, titler (som Konge eller Prinsesse), medisin- og sykdomsnavn, eller fornavn som etternavn og etternavn som fornavn, vil heller ikke bli godkjent. Det finnes derimot flere personer son har Batman som mellomnavn og navn som Femia, Tog, Hallelujah, Annæus og Korfits som kan oppfattes som rare, har blitt godkjent.
Vil du forske i dine forfedres navn? Klikk her for en gratis prøveperiode.
Hvilke navn har vært mest populære i Norge gjennom tidene?
På 1700-tallet ble det hentet inspirasjon fra Tyskland, og vi kan se navn som Ada, Ellinor, og Evelin bli brukt. Første halvdel av 1900-tallet kan vi se navn fra England og USA, Doris, Betzy og Marty.
I Norge var Anna det mest brukte navnet fra 1880 og frem til 1920-tallet. På 20-tallet var Solveig, Bjørg og Astrid på topp, mens Anna tok tilbake «tronen» i formen Anne i 1940. Anne lå på topp nesten uten unntak frem til 1982. Monica og Linda var to navn som danket ut Anne på enkelte år 1980-tallet. Marie og Ingeborg var også veldig populære frem til begynnelsen av 1900-tallet. Da kom fornavn som Astrid, Gudrun Borghild og Margit sterkere på banen, og etter hvert Solveig og Ruth. På 1930-tallet dukker Inger, Liv, og Bjørg, Marit, Kari og Berit opp og disse navnene holder seg på toppen frem til 1970-tallet. Da begynner vi for alvor å se fornavn med innflytelse fra Europa igjen.
Top jentebaby navn de siste 120 år
Top jentebaby navn i 1900
- Anna
- Marie
- Astrid
Top jentebaby navn i 1920
- Solveig
- Ruth
- Anna
Top jentebaby navn i 1940
- Anna
- Bjørg
- Inger
Top jentebaby navn i 1960
- Anne
- Bente
- Kari
Top jentebaby navn i 1980
- Anne
- Kamilla
- Katrine
Top jentebaby navn i 2000
- Ida
- Emilie
- Julie
Top jentebaby navn i 2020
- Nora
- Emma
- Ella
Top guttebaby navn de siste 120 år
Den samme tendensen ser vi blant guttenavn. Gjennom hele 1900-tallet dominerer tradisjonelle norske navn som Ole, Jan, Per, Bjørn og Geir, Mens på 1970-tallet legger Thomas, Kristian og etter hvert Kristoffer og Alexander seg øverst på statistikken. Et større skifte kommer først mot slutten av 1990-tallet med en oppblomstring av Bibelske navn som Lucas, Mathias, Markus og Noha. Samtidig inntar flere gamle kongenavn trendbildet, navn som Oscar, William, Daniel og Filip er noen av dem.
Top guttebaby navn i 1900
- Ole
- Johan
- Hans
Top guttebaby navn i 1920
- Arne
- Hans
- Kåre
Top guttebaby navn i 1940
- Jan
- Per
- Kjell
Top guttebaby navn i 1960
- Jan
- Per
- Bjørn
Top guttebaby navn i 1980
- Kristian
- Thomas
- Lars
Top guttebaby navn i 2000
- Markus
- Kristian
- Martin
Top guttebaby navn i 2020
- Jacob
- Emil
- Noha
Hvilke norske navn er mest populære i Norge i dag?
En av de tingene kjennetegner mange av de aller mest populære navnene i dag er at de fungerer på flere språk. Dette er knyttet til det faktum at sosiale medier og internett er utbredt over hele verden. Navn som Oliver og Olivia ligger på topplisten i Norge, de samme navnene ligger på topp i England.
Andre ting som påvirker valg av navn i tiden, er lyder og oppmerksom het i media. Vi har også lenge sett en trend mot korter navn, og navn med to vokale inntil hverandre. For eks Theo, Olai, Thea og Leah. Men en av de tydeligste trendene vi har sett i Norge 2010 er at foreldre i større grad velger norske og nordiske navn til barna sine. Mange av de mest populære navnene var også populære på slutten av 1800-tallet.
I dag ønsker mange foreldre unike navn eller, eller at de ønsket å gi et med vanlig navn en spesiell stavemåte. Og vi kan se at foreldre lager nye versjoner av allerede populære navn. Et eksempel på det er Livia som er en variant av Olivia, og Bastian av Sebastian. Det siste er ikke noe nytt fenomen, det har blitt gjort tidligere og flere nye navn har kommet til på denne måten, og ved at deler av to navn har blitt satt sammen, for eks Vebjørn og Oddmund.
Hvilke norske navn har kommet tilbake?
Vi ser navnetrendene kommer tilbake. Hva het bestefaren din? Navn går ofte i 100-års sykluser og blir populære bare de blir gamle nok. De blir som oftest tatt når de som hadde dem i tidligere generasjon ikke lever lenger. Endel av de navnene vi har sett vært brukt frem til midten av 1900-tallet vil kommer i motebildet igjen om 30-40 år. Typiske motenavn i dag som vi kan se våre besteforeldre het er Ludvik, Jacob, Haakon og Lauritz. På jentesiden ser vi mye bruk av Nora, Ingeborg, Emma, Ella og Olivia. Jentenavn som Åse, Bjørg og Eva er spådd å bli superhot på 2040-tallet, da de var populæder på midten av 1900-tallet. Den annen faktor som spiller inn på valg av navn i dag, er bokstaver som æ, ø og å. Navn med disse bokstavene blir mindre og mindre brukt fordi de ikke fungerer på tvers av landegrensene.
Hvordan oppstår navnetrender?
Navn er påvirket av trender så vel som mote, matretter, reisemål og annet. Men hvordan oppstår trendene? Og hvorfor følger så mange trendene når det gjelder det navnet barnet ditt skal bære med seg resten av livet? På slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet var det populært med navn som hadde vært i bruk på 1200-tallet eller før det. Samtidig noen engelske navn som Jenny, Mary og Ruth snek seg inn i motebilder. På den tiden så vi mye bruk av navn som Ingeborg, Borghild, Gudrund og Margit. På 1930-tallet ble dobbeltnavn trendy, og på 1990-tallet var motet for babyer å få lange navn. Mot slutten av 1900-tallet ble det er oppsving for korte navn med to vokaler sammen.
Derfor er det ganske enkelt å knytte visse navn til en spesiell generasjon.
Fremvekst av en navnetrend er ganske naturlig, for som for alle trender så påvirkes vi av det vi hører og ser rundt oss. Vi blir påvirket navn rundt oss og døper gjerne barna våre opp etter andre i familien. Vi blir også påvirket av film-, musikk- eller idrettstjerner, eller kjente forfattere eller andre som er mye i mediebildet. Et eksempel er at etter OL på Lillehammer i 1994, skjøt Vegard fart oppover popularitets listen av guttenavn i Norge.
Og ettersom det er mange som blir eksponert for de samme navnene samtidig oppstår det en navnetrend, og foreldrene får derfor en følelsen av at navnet de velger er helt riktig og i tiden. Mange av de mest trendy navnene har paradoksalt begynt med at noen har valgt noe de synes har vært unikt.
Påvirker betydningen til navnet trendene til forskjellige tider?
Ja, noen navn har en viss betydning og påvirker trendene. Uansett hva navnet ditt betyr, gir det barnet en identitet, men et navn kan vekke gode eller dårlige assosiasjoner. Et eksempel på dette er guttenavnet Kenneth. Det er keltisk og har betyr vakker. Navnet kom til Norge og ble populært tidlig på 1900-tallet, men hvis en mann het Kenneth på 50- og 60-tallet, kunne han bli oppfattet som en ragger fra arbeiderklassen. Et annet eksempel er det franske kvinnelige navnet Celine, som betyr himmelsk, eller månelys. I dag assosieres navnet med en som kommer fra en finere familie, et såkalt sosse navn.
Idag er det også veldig vanlig å ha to etternavn, og kanskje et mellomnavn. Det kan derfor være lurt å tenke på meningen med initialene blir når man velger navn. Selvom ingen navnepoliti eller folkeregister kan nekte det, er er det ikke så gøy å ha initialene som for eksempel K.Ø.D.D. eller O.S.T eller M.U.S.
Søk opp dine forfedres navn og begynn å forske på slekten din med MyHeritage! Prøv fritt i 14 dager.
Kilde: Statistisk sentralbyrå