Hvordan folk for 100 år siden så for seg 2024
Det sies at dagens sensasjon er morgendagens glemte historie. Den kollektive hukommelsen er kort, og nyhetene endrer seg ofte; hvem vet hva som skjer i morgen?
Likevel har folk alltid lurt på hvordan fremtiden vil se ut. Akkurat som i dag, ga avisredaksjonene for 100 år siden en plattform til ulike sosiologer, forskere og intellektuelle som spådde hvordan verden ville se ut om hundre år… altså i vår tid.
Forskerteamet hos MyHeritage har dykket ned i de historiske avisarkivene på OldNews.com og gikk tilbake i tid for å se hvordan gårsdagens «eksperter» spådde at vår verden ville se ut. Hva fikk de rett i, og hva tok de helt feil i?
Vitenskap og teknologi
I mai 1922, viet The New York Herald en hel forside i sitt magasin til den engelske forfatteren Walter Lionel George, som var kjent for sine populære litterære tekster. I artikkelen «Hvordan verden vil se ut om hundre år» var George skeptisk til muligheten for at vitenskapen ville føre til revolusjonerende endringer på begynnelsen av 2000-tallet, slik den industrielle revolusjonen hadde ført til endringer på begynnelsen av 1900-tallet.
«Jeg er overbevist om at vitenskapens utvikling i 2022 vil være fantastisk, men den vil ikke være like fantastisk som den er i dag i forhold til for hundre år siden», skrev George, som tydeligvis ikke hadde sett den digitale revolusjonen komme – og langt mindre AI-revolusjonen. «Det triste med oppdagelser er at de virker mot sin egen utslettelse, og at jo mer vi oppdager, desto mindre blir det igjen.»
Å, så feil han tok.
The Boston Herald, 7. mai 1922 (Kilde: OldNews.com)
Men én ting om teknologi har han på sett og vis rett i: «Menneskene i år 2022 vil sannsynligvis aldri se en ledning avtegne seg mot himmelen – det er praktisk talt sikkert at trådløs telegrafi og trådløse telefoner vil ha utkonkurrert kabelsystemet lenge før århundret er omme.» Trådløs og satellittbasert overføring er riktignok utbredt, men det er fortsatt telefontrådenes som står for mye av informasjonsoverføringen i dag.
15 år før vaskemaskinen ble introdusert og hundre år før Roomba ble oppfunnet, spådde George at husarbeidet ville bli enklere. «Husholdningsarbeidet, som redusere dag for dag, vil i 2022 være mye lettere. Jeg tror at det meste av rengjøringen som kreves i et hus i dag, vil ha blitt avskaffe.»
En spesielt interessant artikkel publisert i Warsaw Daily Times i august 1923 inneholder en spådom fra forskere fra University of Cambridge som ikke ser 100 år frem i tid, men 200 år. Artikkelen diskuterer betydningen av vitenskapsmenn, omtaler Albert Einstein som en person som har påvirket menneskeheten på samme måte som Newton, og hevder at intellektuelle, forfattere og kunstnere vil måtte beherske vitenskapene i stedet for klassiske studier for å kunne tilpasse seg en verden i endring. Menneskene må finne stoffer som kan hjelpe dem å henge med. «Te, kaffe, tobakk og alkohol er de eneste stoffene menneskene har oppdaget som har en effekt på deres egen kropp og karakter, men kjemi vitenskapen har nådd et stadium der mange flere slike stoffer vil stå til rådighet for det tempererte mennesket for å øke dets effektivitet og lykke på jorden.»
Warsaw Daily Times, 29. august 1923 (Kilde: OldNews.com)
Den mest overraskende spådommen i artikkelen er hvordan barneoppdragelsen vil foregå i fremtiden. Ifølge Cambridge-forskerne fra 1923 vil barn vokse opp i laboratorier i stedet for i mors liv. «Fremtidens borger kan meget vel starte livet i et laboratorieprøverør, bli oppdratt i et spesielt serum, og på riktig tidspunkt få en diett av kunstig fremstilt melk.» «Ikke bare vil kroppen utvikles i laboratoriet, men også karakter, ferdigheter og funksjoner vil formes ved hjelp av nøye planlagte snitt, utskjæringer, injeksjoner og lignende.»
Når det gjelder liv og død, vil mange kvinner bli glad for å høre at ifølge prognosen vil kvinner beholde sin ungdommelighet til den dagen de dør, og både menn og kvinner vil dø i fullstendig fred, uten sykdom.
Selv den gang erkjente forskerne at den største trusselen mot teknologisk utvikling var den forventede konflikten mellom moral og religion.
Reise
Hvis vi går tilbake til George i New York Herald i 1922, var det én ting han hadde rett i, og det var at kommersielle flyvninger ville bli allemannseie: «Kommersiell flyvning vil ha blitt helt vanlig», skrev han. «Passasjer Damperen vil overleve på kysten, men den vil ha forsvunnet på hovedrutene, og vil ha blitt erstattet av flygende konvoier.»
Turen fra Europa til USA, anslo forfatteren korrekt, ville bli forkortet til 8 timer. Han spådde også helt riktig at hester ikke lenger vil bli brukt som transportmiddel, og at varer vil bli fraktet med tog.
En enda eldre artikkel, publisert i 1908 i The Sunday Vindicator og basert på forskningen til en vitenskapsmann som prøvde å forutsi hva som ville være her om 100 år, var for fantasifull om hvordan fremtiden ville se ut. «Det vil ikke være noen biltrafikk i våre gater, men bevegelige fortau og en bevegelig kjørebane, som vil frakte folk og handel i byen, der en gate krysser en annen, vil den første bli hevet i form av en bro.»
The Sunday Vindicator, 24. mai 1908 (Kilde: OldNews.com)
Hvordan vil kinoen se ut i det 21. århundre? «Filmene vil bli mer attraktiv», skriver George i The New York Herald. «Figurene på skjermen vil ikke bare bevege seg, men de vil også ha sine naturlige farger og snakke med vanlige stemmer.» Han kunne nok ikke ha drømt om CGI!
Artikkelen i Sunday Vindicator fra 1908 avsluttes med en morsom ansvarsfraskrivelse, som viser hvor stor den grunnleggende feilen er når man skal spå om fremtiden: «Så langt så godt, men så forteller den samme autoriteten oss at damene vil slutte å gå med høye hæler og pene kjoler. Vi begynner å tvile på om han har studert menneskeheten så grundig likevel.»
Mat
Georges visjon om mat i det 21. århundre var for ambisiøs. George antok at menneskene ville fortsette å spise oksekjøtt, potet og grønnsaker, men at det meste av måltidet ville være syntetisk: Vi ville svelge kapsler som inneholdt alle ingrediensene i maten.
I en artikkel i The Grape Belt fra august 1927 rapporteres det om resultatene av en studie utført av amerikanske forskere i Genève, som viser at verdens befolkning vil øke betydelig – mer enn verden kan håndtere. Hvordan skal man brødfø verdens innbyggere? Lite visste forskerne at hurtigmatkjedene skulle dominere den vestlige verden flere tiår senere, men den grunnleggende ideen var den samme. «Billig, syntetisk mat er en drøm eller et mareritt, avhengig av hva du mener om befolkningsveksten.»
The Grape Belt, 30. august 1927 (Kilde: OldNews.com)
Forurensning og energi
«Når kullet forsvinner alle steder der det ikke produseres elektrisitet, vil det ikke lenger finnes røyk, kanskje ikke engang tobakksrøyk», spådde George i 1922.
Sunday Vindicators spådom om energikildenes i 1908 hadde rett i hvilken retning energiproduksjonen ville ta: «Kull vil bli avløst av elektrisitet drevet av naturkrefter som tidevannet og solen.» De tok imidlertid fullstendig feil når det gjaldt luftforurensning: «Røyken og støvet fra byene våre vil være borte for alltid.»
Samfunnet
George anslo at familiemodellen vil bli endret i 2022. Han mente at det vil bli satt en grense for hvor mange barn en familie kan få. Når det gjaldt kvinners status, mente han at «deres status som husholds overhode vil endre seg betydelig når kvinner utvikler en karriere og kommer inn på arbeidsmarkedet». På dette punktet traff han spikeren på hodet, i hvert fall 100 år senere. Det som er spesielt fascinerende, er hans ganske presise spådom om ekteskapets status: «Ekteskapet vil fortsatt eksistere omtrent som i dag, for menneskeheten har en inngrodd forkjærlighet for denne institusjonen, men skilsmisse vil sannsynligvis være like lett overalt.»
Politikk
Internasjonale handelsavtaler, spådde George, ville føre til politiske endringer, men disse ville ikke forhindre fremtidige kriger. Bare noen få år etter første verdenskrig fikk George skremmende rett i én ting: «Jeg mistenker at de krigene som kommer, vil bli frykteligere enn jeg kan forestille meg, på grunn av nye giftgasser, uslokkelige flammer og lys sikre røykskyer.»
De amerikanske forskerne i artikkelen fra Grape Belt fra 1927 advarte om at verden må ta tak i befolkningsproblemer, men det er flere betydelig utfordringer som hindrer dette: nasjonenes ønske om å høre om sin militære makt, despotiske herskeres ønske om å ha flest mulig undersåtter, ulike nasjoners religiøse iver etter å ha flest mulig tilhengere og også ulike nasjoners kulturelle ønske om å styre verden med sine særegne karaktertrekk.
Hvor vil vi være om hundre år?
Som vi ser ovenfor, kan noen aspekter av fremtiden være lettere å forutsi enn andre. Noen områder innen teknologi, vitenskap og medisin har utviklet seg i et svimlende tempo de siste tiårene, mens andre har sakket akterut. Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, men vi kan gjøre kvalifiserte gjetninger basert på dagens trender – og vi kan se tilbake på fortiden og sette pris på hvor langt vi har kommet. Kanskje vil våre etterkommere om 100 år sammenligne våre spådommer fra i dag med sin egen virkelighet. Vi kan bare håpe at verden fortsetter å bli renere, tryggere og lykkeligere fra århundre til århundre.
Hva kan forfedrene dine ha tenkt om livet ditt i dag? Se verden gjennom deres øyne ved å utforske avisene de leste – og finn fascinerende historier om dem – på OldNews.com.
