Slik var husmorskolene i Norge
De første husmorskolene i Norge ble etablert i 1865, samtidig med landbruksskolene, med mål om å gi husmødrene opplæring i matlaging og andre husholdningsoppgaver. Kvinner hadde begrensede yrkesmuligheter, og det var viktig å gi dem en formell utdanning som kunne styrke deres rolle både i hjemmet og i samfunnet. I 1957 var det 64 husmorskoler i Norge, hvor årlig 3000 kvinner ble uteksaminert.
Den første husmorskolen
Minna Wetlesen etablerte den første husmorskolen i 1865 på Abildsø Gård i Østre Aker. Minna var en pioner med gode lederegenskaper, varme og arbeidsglede. Hun hadde vært husmor på en stor gård og visste at det krevde kunnskap. Etter hvert ble hennes store hjertesak å bedre kvinners utdannelse. Hennes mann, Fredrik Wetlesen drev landbruksskole på Abildsø fra 1844 til 1864, hvor Minna Wetlesen hadde vært husmor.
På landsbygda ble husmorskolene vanligvis styrt av fylkeskommunene, mens i byene var de ofte kommunale. På 1960-tallet ble husmorskolene omdøpt til «fagskoler i husstell». De ble ikke formelt regulert før Lov om videregående opplæring ble vedtatt i 1974, da de ble en del av det videregående skolesystemet sammen med gymnas og yrkesskoler.
Utdanningen
Husmorskolene ble sett på som et positivt tiltak for å heve standarden på hjemmets oppgaver. Undervisningen inkluderte praktiske fag som matlaging, barnepleie, rengjøring, søm og husholdningsøkonomi, slik at kvinnene kunne bli mer effektive i sine huslige plikter. På landsbygda inkluderte undervisningen fag som hagearbeid, dyrehold, melkestell og landbrukshusholdning, mens byskolene fokuserte mer på moderne husholdningsutstyr og bylivets utfordringer. Elevene ved disse skolene var ofte unge kvinner fra ulike sosiale bakgrunner. Denne utdanningen bidro til å gi kvinner ferdigheter og kunnskap som var høyt verdsatt, og som styrket deres posisjon i både hjemmet og samfunnet. Kvinner som hadde gjennomført husmorskolen fikk omfattende kunnskap om husarbeid og var i stand til å ta på seg en mer aktiv rolle i samfunnet hjelpe andre i lokalsamfunnet med lignende oppgaver.
Elevene lærte ulike metoder for klesvask og hvordan de kunne bevare tekstilenes kvalitet best mulig. Undervisningen omfattet også korrekt tørking, stryking og oppbevaring, slik at klærne kunne brukes på nytt og holde seg i god stand så lenge som mulig. De fikk også opplæring i hvordan man kunne reparere tekstiler, noe som var essensielt for å kunne forlenge levetiden til klærne.
Matlaging på husmorskolen
For å sikre at kvinnene ved husmorskolen kunne tilberede sunn og velsmakende mat, la undervisningen vekt på ernæring, valg av råvarer og planlegging av måltider. I tillegg til å lære seg husmannskost, lærte de seg også å sylte frukt og grønnsaker, samt brødbaking. Opplæringen de fikk var nyttig for å kunne gi elevene praktiske ferdigheter og hvordan de kunne fremme helse gjennom matlaging.
Oppdag din families historie
Det er svært sannsynlig at mange av oss fra Norge har slektninger som har gått på husmorskole. Våre slektningers historier utgjør viktige deler av vår egen familiehistorie. Gjennom slektsforskning kan vi utforske disse historiene og oppdage mer om deres utdanning og livsveier. MyHeritage tilbyr en omfattende database der du finne spennende historiske dokumenter.
Utviklingen i samfunnet og husmorskolenes påvirkning
Husmorskolen har hatt en betydelig innvirkning på samfunnet ved å åpne dører for kvinner til å delta i arbeidslivet på lik linje med menn. Etter andre verdenskrig og gjennom 1960- og 1970-tallet økte kvinnenes arbeidsdeltakelse, og likestilling ble et stadig mer sentralt tema i samfunnsdebatten. Denne utviklingen førte til endringer i oppfatningen av kvinners roller, og det oppsto økt behov for utdanning som kunne gi kvinner flere karrieremuligheter. Fra 1980-tallet og videre ble husmorskolenes rolle gradvis redusert på grunn av endrede samfunnstrender og etterspørsel etter mer generell og karriereorientert utdanning.
Husmorskolen har også hjulpet til med å øke forståelsen for hvor viktig husarbeid er, og hvordan utdanning kan styrke enkeltpersoners roller. Skolene har påvirket hvordan familier organiserer seg og hvordan kunnskap overføres fra generasjon til generasjon.
